Sanger og skuespiller. Foreldre: Elektriker Reidar Andersen (1927–2002) og Svanhild Kjeldstad (1928–). Gift 1969 med komponist og musiker Terje Rypdal (1947–), ekteskapet oppløst 1985.

Inger Lise Rypdal hadde et markant gjennombrudd 1968 og var den dominerende kvinnelige artisten i norsk populærmusikk i 1970-årene. Senere har hun gjort seg bemerket som skuespiller.

Med bakgrunn i Oslos mer soulmusikkpregede klubbmiljø sent i 1960-årene platedebuterte Inger Lise Andersen 1968 som vokalist med bandet Wentzel. Solodebuten samme år var imidlertid et norsk sangpålegg på den tyske slageren Romeo & Julie, med gjennombrudd både i Norge og Sverige, der sangen i flere uker lå øverst på Svensktoppen. Riktig kontroversiell og enda mer populær var oppfølgeren, Fru Johnsen, en oversettelse av den amerikanske “Harper Valley P.T.A.”. Den norske teksten, av Terje Mosnes, omhandlet i likhet med originalen temaer som hykleri og dobbeltmoral i kristne miljøer; den ble prompte oppfattet som blasfemi, krevd forbudt fra indremisjonshold og seriøst debattert i Stortinget, hvorpå den solgte i over 50 000 eksemplarer. Et fjernsynsportrett der sangerinnen snakket om soulmusikk og klinte med kjæresten Terje Rypdal under intervjuet, befestet imaget som enfant terrible og gjorde henne enda mer populær og beryktet. Bryllupet 1969 fikk stor oppmerksomhet.

Soul-inspirasjonen, hes sang med svært mye luft på stemmen, og samarbeidet med den nyskapende Terje Rypdal gjorde at hun ble oppfattet som mer tidsriktig enn de litt eldre konkurrentene Wenche Myhre og Kirsti Sparboe. LP-debuten med den country-inspirerte Inger Lise (1970) ble bl.a. fulgt opp av I mitt liv og En spennende dag for Josefine fra LPen Fra 4 til 70 (1973), som ble belønnet med Spellemannpris og platinaplate. Hun var landets mestselgende plateartist, og fikk kritikerros for Den Stille Gaten, Feeling og Tider kommer, tider går, som inneholder den forbausende kraftfulle versjonen av Gråt ikke mer, Argentina fra musikalen Evita. 1971–78 medvirket hun på en lang rekke bestselgende “Treff”-plater med coverversjoner av utenlandske suksessmelodier. Fra 1969 deltok hun i 11 norske Grand Prix-finaler, uten å vinne. Mest kjent er Terje Rypdals merkverdige Voodoo (1976), fremført i engleutstyr sammen med Jahn Teigen i skjelettkostyme! Hun var også med i gruppen Chipahua sammen med bl.a. søsteren Maj Britt Andersen.

Selv om sangstilen og repertoarvalget raskt ble mer familievennlig, inkluderte hun ofte komposisjoner av Terje Rypdal på platene, og hun medvirket på noen av hans utgivelser. I løpet av 1970-årene utviklet hun seg raskt i alle retninger, og man kunne knapt snu seg uten å se eller høre henne i stadig uventede sammenhenger, hele tiden i kunstnerisk vekst. Fra 1970 gav hun ut platene under artistnavnet Inger Lise, mens hun brukte Rypdal som skuespiller fra debuten 1974, som Alvilde i filmatiseringen av Braaten-musikalen Ungen og i Prøysen-forestillingen Kjæm du ikvell på Det Norske Teatret, der hun 1976 fikk kritikerros for minimusikalen Kviskring i vind. Revydebuten på Chat Noir 1975 i Einar Schankes Gledeshus, med en blid parodi på daværende kronprinsesse Sonja, ble fulgt av flere revyer hos Schanke og Frøland. I musikkteateret har hun hatt hovedroller i Karl Augen Olsen fra Vika, Little Shop of Horror, Trost i Taklampa, Sommer i Tyrol og Jaques Brel er her i kveld og bur bra i Paris. Milevidt fra popmusikken ble Piaf på Riksteatret og i Chateau Neuf 1993–94 en personlig triumf. 1989 gjorde hun inntrykk i Svein Erik Brodals krevende, rent dramatiske monolog Æille menneska mine.

På film har hun med stor naturlighet maktet tittelrollene i filmatiseringene av Oskar Braatens Kjære Maren (1976) og Amalie Skrams Lucie (1979), og hun befestet sin popularitet i Sverige med En vandring i solen (1978). Videre har hun hatt hovedroller i Erik Løchens Fabel (1979) og Bente Erichsens Over grensen (1987). 1998 spilte hun i fjernsynsserien Venner og fiender. Samleplaten Tid markerte 30-årsjubileet som artist og ble fulgt av sommershowet En kveld med Inger Lise. 2003 mottok hun og søsteren Østre Totens kulturpris. Etter sekelskiftet har Inger Lise Rypdal turnert med kirkeforestillingen Kvinnen ved brønnen, med tekster om Bibelens kvinner. Den markerer tydelig at det er lenge siden hun var popstjerne.

    Enkeltinnspillinger (et utvalg)

  • Romeo & Julie, 1968
  • Fru Johnsen, 1968
  • Si hva du tenker min kjære, 1969
  • Finkulturen, 1969
  • Min mann, 1970
  • Frank Mills, 1970
  • Hva har vel du (sm.m. Stein Ingebrigtsen), 1972
  • Jeg fant min frihet, 1972
  • I mitt liv, 1973
  • En spennende dag for Josefine, 1973
  • Nyforelsket 70 år, 1973
  • Regn, 1973
  • Den stille gaten, 1974; Er det plass for os alle?, 1974
  • Feeling, 1975
  • Baby Blue, 1975
  • Gråt ikke mer, Argentina, 1977
  • Tider kommer, tider går, 1977
  • Marions gånglåt, 1979
  • Lady Di, 1982

    Album (et utvalg)

  • Inger Lise, 1970
  • Treff-serien (sm.m. Stein Ingebrigtsen og Gro Anita Schønn), 21 utgivelser 1971–78
  • Fra 4 til 70, 1973
  • Den stille gaten, 1974
  • Einar Schankes Gledeshus (Teateropptak), 1974
  • Jag kommer tillbaka (Sverige), 1975; Feeling, 1975
  • Tider kommer, tider går, 1977
  • Sign Language, 1980
  • Kontakt, 1982
  • Just for You, 1983
  • Till min kära (Sverige), 1987
  • Romanse (med Lakki Patey), 1988
  • Tid (samleplate), 1997

    Offentlig tilgjengelige lyd- eller billedpresentasjoner

  • Portretter m.m. i NRKs radio- og fjernsynsarkiv
  • L. Mæhle (red.): Det Norske Teatret 75 år. 1963–1988, 1988
  • T. Gilde: Den Store Norske Hitboka, 1994
  • HEH 1984 og 1994
  • L. T. Braaten m.fl. (red.): Filmen i Norge: Norske kinofilmer gjennom 100 år, 1995
  • SNL
  • IMDB, International Movie Data Base på Internett
  • NRKs arkiver
  • Arne Bendiksens arkiv
  • Inger Lise Rypdals offisielle hjemmeside på Internett http://www.kjentfolk.no/musikere/rypdal
  • opplysninger fra Inger Lise Rypdal 2003