Reklamemann, idrettsleder og forfatter. Foreldre: Forlagsdirektør og forfatter Brikt Jensen (1928–) og lærer Ingebjørg Steen (1928–). Gift med sykepleier Kirstin Hestnes (1957–), datter av John A. Hestnes og Guri Otnes, ekteskapet oppløst 2005; samboer med Charlotte Kristoffersen, datter av Kjell Willy Gamborg Kristoffersen (1938–) og Rakel Synnøve Olstad (1936–).

Ingebrigt Steen Jensen har markert seg sterkt innen norsk reklamebransje og kan sies å være den første reklamekjendisen i Norge. Som styreformann i fotballklubben Stabæk bidrog han til at klubben ble blant de beste klubbene i tippeligaen.

Han vokste opp i en familie preget av kultur og ikke minst litteratur og ble i starten sett på som en fremmed fugl i reklamebransjen. Han utmerket seg imidlertid tidlig som en kreativ tekstforfatter i Ogilvy & Mather reklamebyrå. Det var i dette byrået han hentet sine første reklamepriser.

Sammen med Trond Petter Reimers og Odd Bolstad startet han 1985 Jensen, Bolstad og Reimers (senere JBR) Reklamebyrå. JBR ble snart reklamebyrået alle snakket om og alle annonsørene søkte seg til. For “JBR-reklamen” ble raskt sett på som noe nytt og spennende. Ingebrigt Steen Jensens reklamespråk skilte seg fra det tradisjonelle på flere områder. Han hadde en langt mer journalistisk tilnærming og dramatisering, noe som gav seg utslag i mer tekst, flere referanser til virkeligheten og sist men ikke minst hyppig bruk av saker i nyhetsbildet. IKEA-annonsen som tok utgangspunkt i saken rundt møbelhandler Arvid Engen, der en person som ligner på Gro Harlem Brundtland studerer en rød stol under overskriften: “Vil Arbeiderpartiet skifte møbelhandler?”, var den første som hadde benyttet en sak i nyhetsbildet på en så direkte måte, og ble kåret til tidenes beste annonse i boken De 101 beste avisannonsene 1905–2005.

Andre annonser som vakte oppsikt i den første tiden med JBR, var kampanjen for Amnesty, der kjente norske politikere som Hanna Kvanmo og Carl I. Hagen ble fotografert som politiske fanger. JBR vokste raskt mot slutten av 1980-årene og i første halvdel av 1990-årene og tiltrakk seg flinke folk fra hele bransjen. Byrået vant brorparten av det som ble delt ut av reklamepriser, og markedsundersøkelser viste at intellektuelle kvinner hatet reklame, men likte “JBR-reklamen”.

Ingebrigt Steen Jensen ble norsk reklamebransjes første tydelige talsmann. Han holdt foredrag om verdier og visjoner og snakket om hva JBR trodde på. Dette var uvante toner i reklameverdenen på denne tiden. Det som først og fremst kjennetegnet Ingebrigt Steen Jensen som fagmann var et stort ønske om å lykkes, en stor porsjon selvtillit, et mot – nesten på grensen til frekkhet – når det gjaldt bruk av virkemidler i reklamen, og sist, men ikke minst en enorm entusiasme. 1994 bestemte han og 10 andre medeierene seg for å selge JBR til den store internationale reklamekjeden McCann. Det ble antydet at salgssummen var på omkring 100 millioner kroner, noe som gjorde Ingebrigt Steen Jensen til en holden mann. JBR McCann vokste stadig videre, og 1996 var det et av Norges største byråer med ca. 150 medarbeidere.

På dette tidspunktet ble Steen Jensen med på oppstarten av et nytt reklameeventyr, Dinamo. Dinamo gav ham muligheten til å kombinere reklame med fotball, og ikke minst med Stabæk IF. Alle gründerene i Dinamo var svorne Stabæk-tilhengere, og Stabæk IF hadde fra starten også en betydelig eierandel i det nye byrået.

Allerede i slutten av 1980-årene samlet Ingebrigt Steen Jensen gode fotballvenner fra Stabæk for å diskuterte fremtiden. Stabæk spilte på denne tiden i 4. divisjon, men målet var å bli norgesmestere på Ullevål. Folk i fotballmiljøet smilte litt av denne barnslige optimismen, men da Stabæk i løpet av bare fem år rykket opp i tippeligaen og 1998 vant cupfinalen 3–1 mot Rosenborg, var det bare å bøye seg i støvet. Hele fotball-Norge var enige om at Stabæks inntog i norsk toppfotball var et mirakel, og bak mirakelet stod Ingebrigt Steen Jensen, om ikke alene så i alle fall i første rekke.

Dinamo vokste også med rekordfart og var snart Norges største reklamebyrå, eller rettere sagt kommunikasjonshus. Under Dinamo-paraplyen ble det startet sisteleddsavdeling (som står for reklameaktiviteter der en møter kunden i kjøpssituasjonen), PR-byrå, forlag og film- og fjernsynsproduksjonsselskap. Byrået tjente store penger, og alt så ut til å vokse inn i himmelen. På toppen av dette skrev Ingebrigt Steen Jensen boken Ona fyr om hvordan bedrifter og lag skulle bli bedre sammen. Dette var et emne han hadde hatt stor suksess med som foredragsholder, og suksessen ble ikke mindre i bokform. En stor del av opplaget gikk ut som bedriftsgaver, og forfatteren fikk flere tusen brev fra entusiastiske lesere.

Så kom nedturen. Stabæk rykket ned fra tippeligaen. Dinamo slet med store underskudd. Journalister begynte å stille spørsmålstegn ved teoriene i Ona fyr. Hvis Steen Jensen visste så godt hvordan alle skulle bli bedre og trekke sammen, hvorfor gikk det nå plutselig på dunken med både fotballaget og byrået hans? Var det bare juks? Plutselig befant Ingebrigt Steen Jensen seg i en for ham uvant posisjon. Han lyktes ikke lenger med alt. Men nedturen snudde raskt. Etter ett år i første divisjon var Stabæk igjen klar for tippeligaen, Dinamo gikk i pluss, og Steen Jensen hadde bevist at han hadde stayerevne og to i seg til å komme gjennom motgang.

Ingebrigt Steen Jensen har fått Gullblyantens Ærespris 1989, han ble kåret til Århundrets Reklameperson 2000 og ble utnevnt til æresmedlem i Stabæk 2002.

  • Møte med Manchester United, 1983
  • Ona fyr, Lysaker 2002 (svensk utg. Stockholm 2003)
  • Min sønn er en mus – og andre betraktninger, Lysaker 2003
  • SNL, bd. 8, 2005
  • Ingebrigt Steen Jensens weblogg på Internett: http://www.budstikka.no/sec_blogger/sec_ingebrigt_steen_jensen/