Industrigründer. Foreldre: Leilending John Hovelsen Helset (død 1781) og Else Erichsdatter. Gift 3.9.1807 med Inger Maria Lorentzen (Viebig) (26.10.1774–6.7.1867), datter av kammaker Lorentz Viebig og Ingeborg Jacobsdatter.

Hovel Helseth var en av pionerene innenfor norsk tekstilindustri i første halvdel av 1800-tallet. Hans bedrift Solberg Bomuldsspinderi i Nedre Eiker var den første som produserte mekanisk spunnet garn i Norge (1821).

Helseths far døde tidlig, og moren giftet seg om igjen med maler og sledemaker Niels Ole Hvam. Forholdet til stefaren var ikke godt, og 1798 rømte Hovel hjemmefra og gikk til Christiania, hvor han begynte som kramboddreng hos kjøpmann Bøgh. Året etter fikk han tjeneste hos kjøpmannsenken madam Teisner på Kongsberg, hvor han etter noen år avanserte til bestyrer. Dårlige tider etter at sølvverket innstilte driften 1805, gjorde at Helseth søkte og fikk stillingen som lærer på Alunverkets skole ved Christiania, som John Collett hadde opprettet for sine arbeideres barn. Han gav også privatundervisning i kondisjonerte hjem og fikk lagt seg opp penger. Etter seks år sa han opp lærerstillingen og flyttet med kone og to døtre til Drammen, hvor han tok opp høkerhandel. En særlig heldig gårdhandel skaffet ham et godt overskudd.

Sammen med forretningsmenn fra kretsen rundt Hans Nielsen Hauge grunnla Helseth Drammen Bomuldsspinderi 1818; Hauge selv ble parthaver i bedriften året etter. Spinneriet ble flyttet til Solberg, hvor en utnyttet kraften fra Solbergvassdraget, og 1821 ble det første mekanisk spunne garn i Norge produsert der. Hovel Helseth var, frem til han trakk seg ut 1857, industrilederen som utviklet bedriften. Han overtok forpaktningen av gården Ulverud, som ligger inntil spinneriet, og flyttet dit med sin familie 1822. I sin selvbiografi skrev han at “jeg blev hva jeg var født til, nemlig Bonde”. 1824 fikk han kjøpt gården, som han så utviklet og forbedret. Han bygde ny mølle, hugde i skogen som hørte til og drev gården opp til et mønsterbruk.

1833 ble Helseth eneeier av Solberg Bomuldsspinderi og arbeidet for å forbedre driften. Han drog på studietur til Sverige, Belgia og Nederland. For å finansiere nye maskiner til driften fant han det nødvendig å selge to tredeler av bedriften. Sammen med de nye eierne satte han 1844 opp ny spinneribygning med maskiner fra Manchester. En periode med økende produksjon og fortjeneste fulgte.

Selv om Helseths vesentligste arbeidsinnsats ble lagt ned ved Solberg-spinneriet, var han engasjert på mange felter og nøt både tillit og aktelse. I nødsårene omkring 1813 stod han for utdelingen av fødevarer i Drammen. Likeledes fikk han oppdraget med å veksle inn kurantdalerne til spesidaler ved pengereformen 1816. Han var varamann til Stortinget 1821, en av Drammens bys eligerede menn 1818–22, varaordfører i Eiker 1837–41, fattigforstander og kirkeverge. Lærergjerningen må ha stått hans hjerte nær, for helt til 1840 tok han mot fremmede barn til undervisning.

Gården Ulverud overlot han 1840 til sønnen Haavald. Helseth ville nå bruke all sin tid i spinneriet. 1857 solgte han seg ut av spinneriet og kjøpte gården Rødskog i Skoger, dit han flyttet fem år senere. Betegnende er hans siste dagbokopptegnelse: “Jeg staar tilbage og venter i mit 86de Aar Dødens Budskap. Min Gud gjør dog for Kristi Blod min sidste Afskedstime god.”

Helseth døde 1865 og er gravlagt ved Nedre Eiker kirke, som han selv hadde bidratt til å få reist.

  • Den lille Tarif. Et Forsøg paa at bevise Skadeligheden ved Inførselen af adskillige fremmede Varer i Norge, (anonymt) 1820
  • Hovel Helseths selvbiografi. Meddelt og forsynet med tillæg om hans slægt af Einar Jansen, 1924
  • Helseths selvbiografi (se ovenfor)
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklinghistorie, 5 bd., Drammen 1961–97
  • L. Throndsen: A.s Solberg spinderi 150 år, Drammen 1968
  • P. O. Borgen: Drammen byleksikon, Drammen 1995

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Rudi, u.å.; A/S Solberg Spinderi