Arkitekt. Foreldre: Premierløytnant, senere generalmajor og statsråd Adolph Fredrik Munthe (1817–84; se NBL1, bd. 9) og Karen Emilie Hansen (1820–84). Gift 1888 med Inger Marie Nicoline Munthe (17.6.1864–20.2.1889), datter av lege Christopher Pavels Munthe (1816–84) og Christine Margrethe Pavels Aabel (1827–87). Svoger til Amandus Schibsted (1849–1913), Gerhard Munthe (1849–1929) og Margrethe Munthe (1860–1931).

Arkitekten Holm Munthe fremstod som den ledende representant for bygninger i “dragestil” i 1880- og 1890-årene, ikke minst i området Holmenkollen–Frognerseteren i daværende Aker.

Arkitektstudiet ble innledet med murerlære og Wilhelm von Hannos tegneskole i Christiania. Kunnskap om de gamle tømmertradisjoner og ornamenter gav ham ideer om den nasjonale trehustradisjonen. Fra 1872 studerte han i Tyskland og tok eksamen ved den polytekniske skole i Hannover 1877. Møtet med undervisningen til professor Hase gav sterke inntrykk og historisk forståelse av samtidens arkitektur. Etter eksamen utførte han offentlige byggearbeider i Hildesheim under Hases ledelse og fikk deretter en stilling i den kommunale bygningsadministrasjon samme sted.

Vel tilbake i Norge inngikk Munthe kompaniskap med Henrik Nissen 1878–82, og sammen drev de i to år en skole for arkitektstudenter. Fra 1885 var Munthe lærer i ornamentikk ved Den kgl. Tegneskole og i frihåndstegning og stillære ved Krigsskolen. Omkring 1890 ble han ansatt som byggeleder for Holmenkollen–Voksenkollen-selskapet. 1887 var han blitt førsteassistent hos stadskonduktøren med tilsyn av kommunale bygninger og deres vedlikehold, inntil han selv ble stadsarkitekt året før han døde, bare 50 år gammel.

Sammen med Nissen oppførte Munthe Larvik Bads Kurhus og Koldtvandsanstalt for lungespesialisten I. C. Holm. Badeanlegget var et tømmerhus hvor “Koldtvannssalen” nedenunder inneholdt spisesal, musikksal og biljardsal, mens en fremspringende overetasje hadde et leseværelse kombinert med en stor, rommelig veranda på hovedfasaden. Alle rom ble “smukt konstruerede med høie Bjelketag og dekorerede paa ferniseret Træ”.

Byggverk som fremfor noe samlet internasjonal oppmerksomhet og interesse, var spesielt Holmenkollen turisthotell og restaurantene på Frognerseteren og St. Hanshaugen. Dette førte bl.a. til byggeoppdrag for keiser Wilhelm 2 i Rominten og Potsdam, etter hans besøk i Kristiania sommeren 1890. Oppmuntret av dette utgav Munthe sammen med professor Lorentz Dietrichson Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart i Berlin 1893.

Alt fra midten av 1850-årene hadde Schirmer og von Hanno funnet sitt endelige anslag for “sveitserstilen” med svevetak og midtstilte verandaer i to etasjer, mens Paul Due og Bernhard Steckmest introduserte en mellomfase med kombinert maskinlaftet teknikk og håndverk, før Holm Munthe endelig i et rendyrket romantisk formspråk med “dragestilen” gav denne utviklingen et høydepunkt som kulminerte i 1890-årene. Hans trearkitektur karakteriseres av en rik kombinasjon med historisk tradisjonelle elementer: laft, stavverk, fremspringende overetasje, svalganger og bislag, utskårne vindskier, gjennombrutte former i mønekammene og utstikkende dragehoder på gavlspissene.

Arbeidsfellesskapet til Munthe og Nissen rundt 1880 var basert på arkitektoniske ideer og former som allerede hos deres forgjengere var solid fundert. Likevel hadde Munthe en integrerende og formende evne til å la samtidens nye sosiale idealer finne sin samhørighet med byggeoppgavens romprogram og funksjoner. Derfor gav Holmenkollens karakterfulle bebyggelse i dragestilens romantiske uttrykksfullhet impulser til villaarkitekturen og til arkitekter som Herman Backer, Holger Sinding-Larsen, Paul Digre, Henrik Thrap-Meyer og Schak Bull, foruten den tyske Jacques Gros omkring 1894–95. Som egenart ble “dragestilen” videreført av arkitektene H. Kloumann, B. Lange, K. Norum og O. Sverre, som alle var Munthes assistenter fra Holmenkollen-tiden.

Holm Munthe ble medlem av Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening 1884 og senere formann; han var også medlem av Nasjonalgalleriets direksjon. Av priser og utmerkelser mottok han den prøyssiske Røde Ørns orden 4. klasse og kong Oscar 2s fortjenstmedalje i gull (for Antwerpen-utstillingen 1882).

    Forfatterskap

  • Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart, plansjeverk (sm.m. L. Dietrichson), Berlin 1893

    Bygninger m.m. (i Oslo om ikke annet er nevnt)

  • Villa for bryggerieier Gunerius Flakstad, Skappels gate 14, Hamar, 1884 (revet 1971)
  • inngangsportal i tre for Norsk Saugbruksforening til Den norske industri- og kunstutstillings område i Slottsparken i Kristiania 1883 (senere oppført 1884 på Bygdøy kongsgård som en ny inngangsportal til Oscar 2s bygningssamling som dannet grunnlaget for Norsk Folkemuseum 1907), Museumsveien 10
  • ledelse for innretningen av den norske avdeling ved verdensutstillingen i Antwerpen, 1885
  • stabburved Hankø Bad, 1887
  • Peisestuen ved Besserudtjernet, Holmenkollveien 140, 1889 (flyttet 1997)
  • Holmenkollen turisthotell for doktor Holm, 1889–90 (brent 1895)
  • Besserud utsiktstårn, 1890 (revet 1918)
  • Frognerseteren hovedrestaurant, Holmenkollveien 200, 1890–91 (utvidet med tilbygg av Balthazar Lange, utført av stadsarkitekt B. Berntsen 1907–09)
  • Parkrestauranten på St. Hanshaugen, 1891 (brent 1936)
  • Midtstuen sanatorium, 1891
  • jaktvilla for keiser Wilhelm 2 i Rominten ved Theerbude, 1891
  • stasjonsbygning i Kongsnæs sammen med flere andre økonomibygninger i Potsdam, 1892
  • stavkirke for keiser Wilhelm 2, Potsdam, 1892–95
  • Oslo Lysverkers Dampcentral, Rosenkrantz gate 14, 1892
  • Villa Jarlsborg på Huseby søndre, Montebelloveien 4, 1890-årene
  • Sanatoriet Kornhaug for grosserer Amble, Follebu, Østre Gausdal, 1892
  • sommerhus i Frogn for grosserer Amble
  • mottakelseshall, matrosstasjon og badehus for keiser Wilhelm 2 ved Jungfernsee i Potsdam, 1893
  • båthus for det keiserlige dampskip Alexandria i Potsdam, 1893
  • bolighus for statsminister Christian Schweigaard, Biri, Gjøvik, 1893
  • direktørvilla for doktor I. C. Holm ved Holmenkollen turisthotell, 1894–95
  • Sportsstuen ved Holmenkollen (nå Holmenkollen restaurant), 1896
  • Sportshallen ved Frognerseteren, Holmenkollveien 200, 1896
  • Ullevålsveien skole, Bolteløkka alle 10, 1896–98 (med tilbygg av stadsarkitekt B. H. Berntsen), 1911
  • ventepaviljong på Piperviksbryggen (nå flyttet til Norsk Folkemuseum)
  • Bolteløkka skole, Eugenies gate 10, 1898
  • Lilleborg skole, Torshovgata 9, 1898 (påbygg ved B. Lange 1915)

    Arbeider sm.m. H. Nissen

  • Larvik Bad for dr. I. C. Holm med badeanstalt og drikkepaviljong, 1880 og kurhus, 1883 (begge revet)
  • bolig, Cort Adelers gate 34, 1881
  • Kristiania Bad, 1881–83 (revet)
  • Christiania handelsgymnasium, Munchs gate 4, 1883–85
  • skolebygning for Otto Andersen, Uranienborgveien 7, 1884
  • Vestby kirke, 1885
  • Brattvær kirke, 1885
  • A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • S. Tschudi-Madsen: “Dragestilen, honnør til en hånet stil”, i Vestlandske Kunstindustrimuseums årbok 1949–50, Bergen 1952, s. 5, 23, 30–34 (ill.)
  • B. S. Pedersen: Akersgaten, 1967, s. 81, 87
  • M. Lande Pedersen: “Den fornnordiske renessanse”, mag.avh. UiO, 1973
  • S. Tschudi-Madsen: “Veien hjem. Norsk arkitektur 1870–1914”, Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 59–60, 69–74 (ill.)
  • T. Hegard: “Romantikk og fortidsvern”, mag.avh. UiO, 1982
  • A. Mykleby: biografi i NKL, bd. 2, 1983, s. 1017–1019
  • S. Bohle-Heintzenberg m.fl.: Potsdam's Berliner Vorstadt: History and architecture of a Potsdam suburb,Berlin 1996
  • J. C. Eldal: Historisme i tre – “Sveitserstil”, byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, Acta Humaniora 41, dr. avh. UiO, 1998, reg. s. 275
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999, reg. s. 296
  • K. Amundsen, B. Anderson, I, Hvidsten og A. Stefferud: Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik — Ferdighusproduksjon 1884–1929, Strømmen 2002, s. 78–82