Pianist og musikkpedagog. Foreldre: Stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908; se NBL1, bd. 1) og Annette Fredrikke Sontum (1824–95). Ugift. Søster av Aksel Arstal (1855–1940; se NBL1, bd. 1).

Hildur Andersen var en av våre fremste kvinnelige pianister rundt 1900, og var senere en skattet klaverpedagog.

Etter å ha studert ved konservatoriet i Leipzig fra 1882 debuterte hun i Kristiania 23. oktober 1886 som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. En av anmelderne skrev at selv om debutanten var nervøs, viste hun seg som “et ubestridelig Talent”. Året etter debuten reiste hun til tidens mest berømte pedagog, pianisten Theodor Leschetizky i Wien, og studerte hos ham frem til 1890. I april 1889 gav hun en egen aften i Kristiania med bl.a. Beethovens klaverkonsert nr. 4 i G-dur på programmet. Anmelderen i Morgenbladet skrev om et “betydelig Fremskridt. Specielt er hendes Teknik uddannet til en Smidighed, der beseirer alle Vanskeligheder, ligesom hendes hele Opfatning bærer Præget af en moden Intelligens og et betydeligt musikalsk Temperament”.

Hildur Andersen ble en av våre aller fremste kvinnelige pianister etter Erika Nissen og Agathe Backer Grøndahl. I årene 1899–1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, og fremførte en rekke av den klassisk-romantiske kammermusikklitteraturens mest sentrale verker, i samarbeid først og fremst med Gustav Langes kvartett. Hennes innsats førte til en økt forståelse og interesse for kammermusikk i hovedstaden. Av klaverkonserter hadde hun flere av de helt sentrale på sitt repertoar. Men hun fremførte også helt ukjente konserter — i januar 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, en førsteoppførelse i Norge, og på samme konsert fremførte hun, også for første gang i Norge, Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med Martin Knutzen, Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under Johan Halvorsens ledelse.

Gradvis gled Hildur Andersens virksomhet mer og mer over i pedagogens. Hennes store musikkhistoriske interesse gjorde henne imidlertid til noe mer enn bare en ren klaverpedagog. “Altid var det min sorg og fortvilelse hvor lite musik de kjendte mine unge elever … Saa faldt det jo naturlig at jeg talte med dem, ikke bare om den musik de selv i øjeblikket bekjeftiget sig med, men om musik idetheletat.” Ut av dette vokste rene foredragsaftener der hun gjennomgikk en mengde musikk og dens historiske bakgrunn for alle som måtte ha interesse. Musikkeksemplene sørget hun selv for å foredra ved flygelet. Hun hadde en uforlignelig fremstillingsevne, og vil i særlig grad bli husket for sin dramatiske gjenskapning og oversettelse til norsk av de aller fleste av Wagners operaer. Foredragsvirksomheten holdt hun på med helt opp i 90-årsalderen.

Hildur Andersen var medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. I tillegg var hun æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1924, og hadde Statens kunstnerlønn fra 1946 og frem til sin død.

Det var i samtiden kjent at Hildur Andersen og Henrik Ibsen hadde en gjensidig og dyp beundring for hverandre. Mye taler for at dikteren brukte henne som modell for Hilde i Bygmester Solness, og at Ibsen var årsaken til at Hildur Andersen aldri giftet seg. I sitt hjem hadde hun gitt et stort bilde av Ibsen en dominerende plass, og de skrev en mengde brev til hverandre. Med brevene og Ibsens egenhendige dedikasjoner i bøkene han forærte Hildur Andersen, ble det av forskjellige grunner på et tidspunkt gjort kort prosess. Hjulpet av Valborg Ottesen, sin venninne og medhjelper de siste 35 år av sitt liv, brente hun det meste av dette.

  • Hildur Andersens Biografiske opplysninger og redegjørelse for sin foredragsvirksomhet, gitt til O. M. Sandvik, finnes i Håndskriftsaml., NBO (MS fol. 3792:IX)
  • Artikler i Nordisk Musik-Tidende nr. 11/1886 og 4/1889
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • A. Christie: “Hildur Andersen”, i Urd nr. 4/1957
  • B. Nævdal: “Pianistinnen Hildur Andersen og dikteren Henrik Ibsen”, i Nytt fra Norsk Musikksamling nr. 1/1996

    Kunstneriske portretter

  • Tegning (viser Hildur Andersen sammen med pianisten F. Backer-Grøndahl og impresarioen Vogt-Fischer) av Nils Larsen; gjengitt i Nytt fra Norsk Musikksamling nr. 1/1996