Lærer. Foreldre: Kaptein Job Thode (1720–66) og Inger Marie Gram (1725–82). Gift 26.1.1790 i Overhalla med kaptein Peter Henrich Sommerschild (14.3.1754–21.8.1798), sønn av oberst Henrich Christopher Sommerschild (1721–1803) og Christence Worm Lund (1725–94). Farfars farfars mor til Hilchen Sommerschild (1926–).

Hilchen Sommerschild var “læremoder” ved Trondhjems borgerlige Realskole, i praksis Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fag.

Hun vokste opp i Trondheim. 1790 giftet hun seg med kaptein Peter Henrich Sommerschild, som var sjef for infanteriregimentet i Stod ved Steinkjer. Da mannen døde 1798, flyttet hun som enke med tre sønner tilbake til Trondheim.

Fra og med skoleåret 1799–1800 gikk Hilchen Sommmerschild inn i posten som læremoder ved Trondhjems borgerlige Realskole. Nordens eldste realskole var opprettet ved fundas av 1778 og tok imot sine første elever 1783. Initiativet til skolen kom fra det vitenskapelige miljøet i Trondheim, og skolen skulle gi undervisning for det “reale liv” etter tysk mønster, tilrettelagt for både gutter og jenter. Stillingen som læremoder var med i skoleplanen fra 1783, men på grunn av dårlig økonomi ble den først opprettet 1799. En slik lærerpost var en forutsetning for den såkalte “pigeskolen” ved Realskolen.

Tittelen læremoder var ikke noen nyskapning. Vår Frue sogns allmueskole i Trondheim fikk sin første læremoder 1790, men hun skulle undervise i spinning, strikking, søm og knipling – praktiske håndverksfag. Skoleforordningen av 1739 hadde gjort det klart at kvinner ikke skulle undervise i boklige fag. Det nye ved læremoderstillingen ved Realskolen var at den kvinnelige læreren også kunne undervise jentene i musikk, sang og moderne språk, “formelig i det franske”, dvs. i de “honnette Fruentimmerkonster”, og i både teori og praksis. Hun hadde også en sterk oppdragende rolle når det gjaldt elevenes oppførsel, levemåte og “Sæders Renhed” og hadde ansvar for å følge med jentene i lærernes undervisning, i friminuttene og på skoleveien. I tillegg hadde hun ansvar for renhold og orden i skolelokalene. Det er ikke å undres over at læremoderen 1803 måtte få en jomfru som assistent.

Norges første læremoder som også underviste i boklige fag er omtalt som en meget intelligent og dyktig dame. Hennes egen skolebakgrunn kjenner vi ikke til, men hun underviste altså i fransk. Muligens var hennes franskkunnskaper selvlærte. Det fantes mange franske bøker i boet etter hennes mann. Som læremoder fikk hun 150 riksdaler i årlig lønn, i tillegg til fri bolig og 30 riksdaler til oppvarming og tjenerhjelp. Den andre språklæreren ved skolen, Ole F. Paasche, hadde 600 riksdaler i årslønn, men uten fritt hus, lys og oppvarming.

1826 søkte Hilchen Sommerschild avskjed etter 26 år som læremoder ved Realskolen. Hun søkte også om en mindre pensjon i tillegg til sin enkepensjon fra statskassen på 120 riksdaler. Direksjonen avslo hennes søknad og anbefalte henne å søke om statlig tilleggspensjon, fordi hun som enke hadde “søgt at gavne de offentlige” gjennom sin undervisning i skolen.

Læremoderstillingen i Trondheim skulle bli et slags mønster for andre borgerlige realskoler i Norge etter hvert som de ble opprettet. 1827 ble det registrert 12 slike realskoler her i landet. I 1860-årene ble det gjennom lovverket åpnet for kvinnelige lærere i boklige fag både på landsbygda og i byene.

  • H. Sommerschild: Slekten Sommerschild – Sommerschield, 1951
  • W K. Støren og O. Schmidt: Trondhjems borgerlige realskole 1783–1956, Trondheim 1956
  • R. Grankvist: Utsyn over norsk skole, Trondheim 2001
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Gerhard Schønings skole (tidl. Trondhjems borgerlige Realskole), Trondheim; gjengitt i Støren og Schmidt 1956, s. 75