Statsviter. Foreldre: Fisker og gårdbruker Martin Angell Valen (1890–1950) og Elfrida Kathinka Olsen (1891–1967). Gift 16.3.1957 i Oslo med Randi Synnøve Karlsen (11.1.1922—15.4.2007), datter av smed Karl Karlsson (1889–1972) og butikkhjelp Gudrun Martha Jensen (1896–1935).

Henry Valen var en pioner i norsk statsvitenskap som forsker, lærer og formidler. Hans forskningsvirksomhet hadde et bredt tematisk spektrum: valg, nominasjon, offentlig opinion, politisk lederskap og politisk representasjon. Tyngden lå imidlertid på studiet av velgeratferd. Hans innsats for å generere kunnskap om velgerne og belyse de strømninger som foregår i sammenheng med politiske valg, gav ham internasjonal anerkjennelse.

Valen vokste opp i Hadsel, og i samsvar med mønsteret på hjemstedet forsøkte han seg som fisker. Dette oppgav han imidlertid etter et par år og tok examen artium ved Sortland gymnas 1947. Deretter begynte han å studere ved Universitetet i Oslo, og han tok magistergraden i statsvitenskap 1954. Fra samme år ble han knyttet til Institutt for samfunnsforskning, hvor han var forskningsleder 1960–66. Etter studier ved University of Michigan 1956–57 og 1962–63 ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1966. Han ble dosent 1967 og fra 1970 professor i statsvitenskap. 1974–77 var han dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Som lærer i statsvitenskap var Valen veileder og inspirasjonskilde for stadig nye generasjoner av studenter. I regi av det norske valgforskningsprogrammet, som han etablerte sammen med Stein Rokkan 1956, publiserte Valen en rekke bøker og artikler. Festskriftet som ble utgitt til Valens 80-årsdag, viser at hans publikasjonsliste inneholder nærmere 200 arbeider, deriblant 14 bøker. Med sin doktoravhandling fra 1964, Political Parties in Norway (sammen med Daniel Katz), tegnet Valen et nytt kart over det politiske Norge. Boken var den første fremstillingen av sitt slag om norsk politikk, og var rettet mot et internasjonalt så vel som et nasjonalt publikum. Det var en kombinert parti- og velgeratferdsstudie basert på data fra 1957-valget i stavangerområdet. Selv om velgerperspektivet er det dominerende i boken, gir studien også innsikt i makt- og innflytelsesfordelingen i norske partier, i tillegg til å koble partiene opp til andre institusjoner av politisk betydning, deriblant interesseorganisasjonene.

De etterfølgende tiårene baserte Valen sine studier på landsomfattende utvalg. En rekke artikler tar opp velgernes partipolitiske preferanser, deres oppfatninger av avstander mellom partiene og betydningen av sosiale og demografiske bånd for deres opptreden. Valg og politikk (1981) er et av Valens hovedverker. Her samles trådene etter mange års forskning, og boken har vært det ledende pensumbidraget innen valg- og atferdsforskning for en hel generasjon norske statsvitere. Sentralt står den såkalte “skillelinjemodellen”, som ble utviklet gjennom en kombinasjon av økologiske analyser og analyser av survey-materiale. Hovedspørsmålet er hvordan partienes oppslutning varierer med velgernes forankring i sosiale og økonomiske strukturer, og hvordan ideologisk orientering slår ut i velgeratferden. Derfor er velgernes holdninger til sentrale stridsspørsmål et hovedtema i boken. Senere skrev Valen en rekke arbeider om betydningen av “saksstemmegivning”. Utviklingen av norsk partikonkurranse gav han den treffende karakteristikken “fra klassekamp til kampen om den politiske dagsorden”.

Valen nøyde seg ikke med å være pioneren som skuet tilbake på sitt verk, men var stadig nysgjerrig på å møte nye utfordringer. Hans forskningsinteresse gav seg uttrykk i at om lag 40 prosent av hans totale produksjon ble utgitt etter at han gikk av som professor 1991 og ble seniorstipendiat. Hans virksomhet inkluderte studiet av medier og valgkamp så vel som studier av politisk representasjon. Han bidrog også til opplæringen av en hel generasjon innen intervjuforskning. Hans arbeider inneholder grunninnsikter som i dag er blitt folkelesning. Ikke minst skyldes dette Valens evner som pedagog og popularisator. For det brede publikum er han mest kjent for sin rolle som kommentator i fjernsyn, radio og presse, der han evnet å formidle et til dels komplisert tallmateriale på en lettfattelig måte. Som få andre bidrog Valen med sin aktive formidlingsvirksomhet til et møte mellom fag, politikk og samfunn. I mer uformelle sammenhenger var han for øvrig kjent for sin særdeles bramfrie og “typisk nordnorske” uttrykksform.

Henry Valen var formann i Norsk Statsvitenskapelig Forening 1961–67 og i Nordisk Statsvitenskapelig Forening 1975–78. Han var medlem av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1970–73. Valen deltok i oppbyggingen av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), der han var formann 1974–80. Hans internasjonale posisjon bekreftes av tallrike invitasjoner som gjesteforsker og gjesteprofessor ved anerkjente universiteter i USA, Europa og Australia. Valen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og han ble 1998 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Året etter mottok han Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling, 2004 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen, og 2006 mottok han – som den første – Norsk Statsvitenskapelig Forenings nyinnstiftede hederspris. Valen døde vinteren 2007 etter en tids sykdom.

    Et utvalg

  • Political Parties in Norway (sm.m. D. Katz), dr.avh., 1964
  • Velgere og politiske frontlinjer (sm.m. W. Martinussen), 1972
  • Norway. Conflict Structure and Mass Politics in a European Periphery (sm.m. S. Rokkan), 1974
  • Valg og politikk, 1981
  • Velgere på vandring (sm.m. H. Narum og A. Strand), 1981
  • Et valg i perspektiv (sm.m. B. Aardal), 1983
  • Cleavages in the Norwegian Electorate as a Constraint on Foreign Policy-Making, 1985
  • Velgere, partier og politisk avstand (sm.m. B. Aardal), 1989
  • Endring og kontinuitet (sm.m. B. Aardal og G. Vogt), 1990
  • Electoral change (sm.m. M. Franklin og T. Mackie), 1992
  • List Alliances. An Experiment in Political Representation, 1994
  • Brussel midt imot (sm.m. A. T. Jenssen), 1995
  • Konflikt og opinion (sm.m. B. Aardal), 1995
  • Parliamentary Representation (sm.m. D. Matthews), 1999
  • Velgere i 90-årene (sm.m. B. Aardal, H. M. Narud og F. Berglund), 1999
  • Party Sovereignty and Citizen Control (sm.m. H. M. Narud og M. N. Pedersen), 2002
  • Demokrati og ansvar (sm.m. H. M. Narud), 2007
  • O. Berg og A. Underdal (red.): Fra valg til vedtak. Festskrift til 60-årsdagen, 1984
  • SNL, bd. 15, 1998
  • H. M. Narud og A. Krogstad (red.): Elections, Parties and Political Representation. Festskrift til 80-årsdagen, 2004 (med bibliografi)
  • Tegning av Gösta Hammarlund, 1966; gjengitt i Dagbl., p.e
  • Tegning av Finn Graff, 1988; Institutt for statsvitenskap, UiO
  • Tegning av Herbjørn Skogstad, 1988; gjengitt i A-pressen, p.e
  • Tegning av Finn Graff, 1989; gjengitt i Dagbl., p.e
  • Tegning av Inge Grødum, 1993
  • Tegning av Herbjørn Skogstad, 1994; p.e
  • Fotografi av Morten Krogvold, 1997; Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO