Faktaboks

Henrik Printz
Karl Henrik Oppegaard Printz
Født
15. september 1888, Kristiania
Død
31. mars 1978, Oslo
Virke
Botaniker
Familie
Foreldre: Inspektør Karl Fredrik Printz (1865–1945) og Hilda Mathilde Oppegaard (1864–1938). Gift 1) 24.1.1914 med Svanhild Jacobsen (21.1.1893–31.7.1955), datter av bakermester Hans Anton Brekke Jacobsen (1867–1927) og Elise Marie Svenningsen (1862–1924); 2) 19.12.1956 med Ebba Erika Jensen (26.8.1900–5.3.1987), datter av kjøpmann og fabrikkeier Axel Jensen (1871–1955) og Fredrikke Augusta Ludwich (1870–1952). Grandnevø (brorsønns sønn) av Hans Christian Printz (1817–1910; se NBL1, bd. 11).

Henrik Printz var en meget allsidig norsk botaniker og er best kjent som algeforsker. Han bidrog også med forskning innenfor mikrobiologi, landplanters systematikk, biogeografi og plantefysiologi.

Printz vokste opp i Kristiania, der han tok examen artium 1907. Han begynte straks etter på realfagstudiet og valgte botanikk som hovedfag. Hovedfagsarbeidet fra 1913 var en undersøkelse av encellede grønnalger i ferskvann fra Kristiania-området. Kort etter embetseksamen ble han ansatt som bestyrer og konservator for de botaniske samlingene ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, hvor han virket til 1925, da han ble utnevnt til professor i botanikk ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Årene i Trondheim var en meget produktiv periode. I tillegg til arbeidet på museet underviste Printz fra 1917 i teknisk botanikk og mikrobiologi på Norges tekniske høgskole (NTH), og han var lærer i botanikk ved Norges lærerhøgskole fra 1922. Han var opptatt av å popularisere og formidle faget og var initiativtaker til opprettelsen av Trøndelagens forenede Folkeakademier, der han var formann. Han skrev en rekke populærvitenskapelige artikler, var sakkyndig i forbindelse med forurensning av vassdrag og kontroll med vannforsyning og ble brukt som sakkyndig av Kriminalpolitiet når det trengtes botanisk sakkunnskap.

Printz foretok studier av algevegetasjonen i Trondheimsfjorden til ulike tider av året gjennom 10 år. Det resulterte i avhandlingen Die Algenvegetation des Trondhjemsfjordes. Deler av manuskriptet ble levert som besvarelse på en prisoppgave ved universitetet og belønnet med Kongens gullmedalje 1924. Av særlig stor verdi er Printz' nøyaktige registrering av ulike arters variasjon gjennom året med hensyn til tider for vekst, reproduksjon o.l.

Sommeren 1914 deltok Printz i en norsk ekspedisjon til de sibirsk-mongolske grenseområder, og 1916 var han med på bearbeidelsen av det innsamlede plantematerialet ved museet i St. Petersburg. Undersøkelsene resulterte i doktoravhandlingen The vegetation of the Siberian-Mongolian frontiers (The Sayansk Region) 1921. 1923 drog han med reisestipend til den biologiske stasjon i Napoli og senere til Würzburg for studier i plantefysiologi.

Etter at Printz var blitt professor ved NLH 1925, fortsatte han studier av alger, men startet også plantefysiologiske undersøkelser av landplanter, særlig bartrær. Hans undersøkelser av fotosyntese og respirasjon hos gran og furu under varierende lys og temperaturforhold, og de konklusjoner han trakk av disse, førte til en langvarig og hissig diskusjon med bl.a. professor Oscar Hagem i Bergen om prinsippene bak skogplantingsarbeidet på Vestlandet. Ettertiden har vist at Printz i denne saken nok trakk forhastede slutninger.

Printz behandlet grønnalgene for annen utgave av Engler & Prantls kjente håndbok Die natürlichen Plantzenfamilien. Et annet stort internasjonalt arbeid var en monografi over en grønnalgegruppe, Die Chaetophoralen der Binnengewässer, som skulle inngå i et europeisk samleverk. Manuskriptet ble levert til redaksjonen i Praha 1939, men på grunn av krigen ble trykkingen utsatt. Først 15 år senere ble manuskriptet funnet igjen. Printz fikk det tilbake, og det ble oppdatert, utvidet og utgitt 1962. De to algeslektene Printziella Svortzov 1958 og Printzina Thompson & Wujek 1990 er oppkalt etter ham.

Fenologi, dvs. studier av de årvisst tilbakevendende fenomener i naturen som løvsprett, fruktmodning o.l., var et område som Printz interesserte seg for også når det gjaldt blomsterplanter. Hans grandonkel Hans Christian Printz var en av pionerene innen botanisk fenologi i Norge. Allerede 1928 organiserte Henrik Printz et nettverk av medarbeidere fra hele landet som rapporterte fenologiske data på standardiserte spørreskjemaer. Denne innsamlingen foregikk helt til 1952, og resultatene ble utgitt i samarbeid med professor Friedrich Lauscher og Adele Lauscher i Wien (Die Phenologie Norwegens).

Da professoratet i botanikk ved Universitetet i Oslo ble ledig 1940, var Printz blant søkerne. Universitetet innstilte ham som nummer to, men departementet utnevnte Printz, som overtok professoratet 1942. Etter krigen gikk han imidlertid tilbake til NLH. 1949–58 var Printz knyttet til det nyopprettede Norsk Institutt for Tang- og Tareforskning, hvor han arbeidet med forvaltningsbiologiske og fenologiske studier av våre høstbare tang- og tarearter.

Verker

    Et utvalg

  • Kristianiatraktens protococcoideer, VSK Skr. I 1913 nr. 6, 1914
  • The vegetation of the Siberian-Mongolean Frontiers (The Sayansk Region), Trondheim 1921
  • Die Algenvegetation des Trondhjemsfjordes, DNVA Skr. I 1926 nr. 5, 1926
  • Chlorophyceae, i A. Engler og K. Prantl: Die natürlichen Pflanzenfamilien, bd. 3, 1927
  • Granens og furuens fysiologi og geografiske utbredelse, i NMfN 1933, s. 167–219
  • Om stammeåndingen under vinterhvilen og betydningen av den termiske stimulus, DNVA Skr. I 1937 nr. 10, 1937
  • Über die Kohlensäureassimilation der Meeresalgen in verschiedenen Tiefen, DNVA Skr. I 1939 nr. 1, 1939
  • Vorarbeiten zu einer Monographie der Trentepohliaceen, i NMfN 1939, s. 137–210
  • Seasonal growth and production of dry matter in Ascophyllum nodosum (L.) Le Jol, DNVA Avh. I 1950 nr. 4, 1950
  • Die Phänologie Norwegens (sm.m. A. og F. Lauscher), 3 bd., 1955–78 (bd. 4 av A. Lauscher, 1990)
  • Phenological studies of marine algae along the Norwegian coast. I. Ascophyllum nodosum. II. Fucus vesiculosus, DNVA Avh. I 1959 nr. 3, 1959
  • Die Chaetophoralen der Binnengewässer, Den Haag 1964
  • Litt om fenologi, i Blyttia 23, 1965, s. 1–20

Kilder og litteratur

  • Stud. 1907, 1932, 1957
  • Universitetet i Oslo. Årsberetning. 1/7 1941–30/6 1942, 1942
  • R. Nordhagen: biografi i NBL 1, bd. 11, 1952
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 659, 664 og 679
  • H. Robak: “Minnetale over professor dr. philos Henrik Printz”, i DNVA Årbok 1979