Dansk-norsk embetsmann, kjøpmann og finansakrobat. Foreldre: Kjøpmann Heinrich Müller og Cathrine Lorentzen (ca. 1580–1658). Gift 6.7.1633 med Sophie Hansdatter (20.6.1616–3.3.1669), datter av rådmann i Varberg Hans Jensen (ca. 1580–1647) og Drude Root (ca. 1590–1651).

Henrik Müller var på midten av 1600-tallet svindlersk embetsmann, statsleverandør og -kreditor i København, beskyttet av regimets fremste menn. Han skaffet seg etter 1660 veldige eiendommer i Danmark og Norge, men mistet det meste etter 1680.

Som borgersønn ble Müller hjulpet frem av stattholderen i Slesvig-Holstein, Gjert Rantzau. 1630 ble han skriver hos stattholderen i København, Frans Rantzau, som var Christian 4s tilkommende svigersønn. 1632 ble Müller Christian 4s kammerskriver og bestyrte kongens finanser. Da knyttet han forbindelse med Corfitz Ulfeldt, kongens mektigste svigersønn. Ulfeldt ble 1637 stattholder i København og var 1643–51 rikshovmester med ansvar for Danmark-Norges statsfinanser, mens Müller 1641–51 var toller i København.

Ved hjelp av sine forbindelser skaffet Müller seg handelskontrakter, den største gjaldt leveranser til flåtestasjonen Bremerholm i København. 1642–61 mottok han mer enn 1 347 000 riksdaler av kronen. Som betaling fikk han anvisninger på tollpenger, særlig i Norge. Han sikret seg også korn fra det danske krongodset, solgte det i Norge og kjøpte opp norske varer. Han anla flere manufakturer i København-området og drev skipsrederi, bl.a. med privilegert oversjøisk handel på Island, Grønland, De vestindiske øyer og Afrika.

Da Corfitz Ulfeldt 1651 ble avsatt for sine svindelaffærer, påviste en kommisjon som hadde gransket finansforvaltningen, at Müller hadde innkassert betalinger for fiktive regninger og tatt kraftige overpriser. Han ble en kort tid arrestert, men så ble han s.å. forfremmet til generaltollforvalter i Danmark, enda det var dokumentert at han som toller hadde underslått tollpenger. Regimets menn hadde fortsatt bruk for Müllers tjenester – de nøt også godt av hans finansmanipulasjoner. 1655 ble han admiralitetsråd, dvs. medlem av det kollegium som skulle bestyre marinen, enda han i Ulfeldt-tiden hadde svindlet den grundig. Under krigene 1657–60 var Müller i realiteten medlem av regjeringskretsen, og han brukte sin posisjon til å sikre seg og København-borgerne store nye fordeler. Han tilhørte også den indre kretsen ved overgangen til eneveldet 1660; han var rentemester 1660–79 og amtmann i tre danske amt i 1660-årene. Han ble adlet 1674.

Müller forsynte seg kraftig av norske verdier. Veldige summer norske toll- og skatteinntekter havnet i hans kasse. Han solgte stadig dansk korn i Norge og sikret seg trelast i retur. Han forpaktet trelasttienden i Norge, og 1658 skaffet han seg enerett på handel med tømmer fra Vest-Telemark ned Arendalsvassdraget. 1661 forpaktet han de store kongelige sagene i Skien, men de ble året etter solgt via Jørgen Bjelke til kjøpmennene i Skien. Müller fortsatte trelasthandelen i Arendalsvassdraget i en årrekke; 1681–90 bestyrte sønnen Jørgen Müller den mens han var amtmann i Nedenes.

Müller var kronens største danske kreditor. I 1660- og 1670-årene fikk han utlagt veldige eiendommer i Danmark og Norge, bl.a. jordegods i Rogaland og Trøndelag. Han kjøpte også mye gods i begge land. Han sikret seg store deler av den norske bergverksproduksjonen, i 1650-årene den norske kobbertienden samt Kvikne og Innset kobberverk, 1671 Løkken kobberverk. Den største eiendommen i Norge, selveste Kongsberg sølvverk, overtok han 1673 fra kronen. Han var ute etter å presse størst mulige inntekter av verkene, skiftet ofte verksforvaltere og maktet ikke en sunn drift med sin fjernstyring. Arbeiderne ved sølvverket måtte vente i månedsvis på sin lønn og ble tvunget til å ta imot dyr og dårlig proviant. 1677 var det store opptøyer blant arbeiderne.

Müller hadde basert sin suksess på innsidehandel og svindel. Når han måtte drive store gods og eiendommer rentabelt, klarte han det ikke. Dessuten tok Christian 5s regime etter 1679 et oppgjør med Müller for en del av hans svindel. Som følge av disse problemene måtte han gi fra seg eiendommer til kronen og pantsette/selge mye annet; 1683 tok kronen tilbake Kongsberg sølvverk. I sine siste år bodde Müller på danske herregårder hos sine døtre. Hans familie fikk kongen til å betale ham en pensjon og til å bekoste begravelsen i Nicolai kirke i København 1692.

  • J. Jørgensen: Det københavnske patriciet og staten ved det 17. århundredes midte, København 1957
  • J. Jørgensen: Rentemester Henrik Müller. En studie over enevældens etablering i Danmark, København 1966
  • K. Moen: Kongsberg Sølvverk 1623–1957, Oslo 1967
  • J. Engberg: Dansk finanshistorie i 1640'erne, Århus 1972
  • H. Hovstad: “Det københavnske patriciet”, i HT, bd. 52, 1973, s. 158–167
  • S. Heiberg: “Henrik Müller”, i DBL3, bd. 10, København 1982, s. 159–162
  • Ø. Rian: Danmark-Norge 1380–1814, bd. 2, Oslo 1997
  • Maleri (portrett) av Abraham Wuchters, på Ledreborg
  • Stikk av A. Haelwegh 1699, etter et litt eldre forelegg av Wuchters
  • Tegning av C. C. Andersen etter maleriet. På Frederiksborg Slot