Skolemann. Foreldre: Res. kapellan, senere sogneprest Matthias Heltberg (1777–1851) og Anne Dorothea Klüwer Nordahl (1783–1821). Gift 17.5.1842 med Marie Emilie Herre (4.5.1817–6.11.1890), datter av kjøpmann Christian Friedrich Gottlieb Herre (1769–1843) og Marie Christine Haagensen. Svoger til Bernhard Herre (1812–49).

Henrik Heltberg har en plass i norsk litteraturhistorie som en myteomspunnet pedagog. På sin private latinskole i Christiania hadde han i 1850-årene blant elevene flere som skulle komme til å bli noen av våre største diktere – Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje.

Heltberg vokste opp i Gauldalen og på Byneset ved Trondheim. Han ble privat dimittert til examen artium 1828 og studerte deretter i noen år filologi uten å ta eksamen. Samtidig deltok han ivrig på Henrik Wergelands side i 1830-årenes kampfylte studentmiljø, og han var “førstedirektør” i Det norske Studentersamfund i et par semestre. Et av Heltbergs meget få etterlatte skrifter er et anonymt innlegg i striden mellom Wergeland og Welhaven (Et Par Ord om Norges Dæmring og Welhavens polemiske Digtekunst). Heltberg var en begeistret latiner, og 1857 publiserte han i Aftenbladet Et Indlæg mod den latinske Stilprøves Afskaffelse ved Examen Artium.

Etter noen år som huslærer arbeidet Heltberg fra 1838 som lærer ved et par av hovedstadens velrenommerte privatskoler, først ved Overlærer Møllers Institut og deretter ved den nyopprettede Nissens Latin- og Realskole, frem til han 1846 startet sin egen toårige private latinskole for eldre elever, “Heltbergs Studenterfabrik”. Det er hans særpregede lærervirksomhet her som har bevart minnet om hans navn til i dag. Både Bjørnson og Jonas Lie har hyllet Heltberg i minnedikt, men først og fremst synes vårt overleverte bilde av Heltberg å være formet av Bjørnson i hans dikt “Gamle Heltberg”. Arne Garborg har gitt en livfull skildring av Heltbergs originale latinundervisning i romanen Bondestudentar. Her heter det blant annet om Heltberg at “metoden var mannen, og mannen var et geni”. Men romanens kildeverdi svekkes jo noe av at Garborg selv bare hadde annenhånds kjennskap til sin helt.

Det må ha vært et meget særpreget skolemiljø Heltberg skapte. Alderen på elevene i en og samme klasse kunne spenne fra 16 til 35 år, og det hendte at elever på en gang var lærere i somme fag og samtidig fulgte Heltbergs undervisning i gresk og latin. “Heltberg-myten” – tydelig påvirket av Bjørnsons minnedikt – kommer veltalende til uttrykk i følgende skildring av Christen Collin: “Her, på denne det nye Norges eventyrskole, var det, at den astmatiske og gigtbrudne gamle Kjæmpe, Heltberg, en levning fra 'Wergelandstiden' i hundeskindstrøie og pelsstøvler førte sin flok av unge 'barbarer' gennem den latinske grammatiks Alpe-passer i store ilmarscher til Rom.”

Heltberg mente selv at han hadde oppfunnet en spesiell, særlig effektiv metode for hurtig innlæring av den latinske grammatikk. Selv kalte han systemet sin “Periodebygning”. Stortinget bevilget 1871 et beløp til utgivelse av “Periodebygningen”, men bare deler av Heltbergs grammatiske arbeider ble utgitt, og det først etter hans død. Klassiskfilologen Emil Smith har i sin biografi om Heltberg i NBL1 karakterisert hans pedagogiske metode som “mere et uttrykk for en medfødt stilsans og et praktisk grep på pedagogiske vanskeligheter enn et resultat av en dyperegående kjennskap til det latinske sprog, den bestod i en konkret og fantasifull anskuelsesundervisning som fastholdt elevenes opmerksomhet. Uten hans personlige nærvær tapte den sitt innhold og preg, og det er lite sannsynlig at han vilde ha funnet en fyldestgjørende skriftlig form for den, selv om døden ikke hadde avbrutt hans arbeide med den”.

  • Et Par Ord om Norges Dæmring og Welhavens polemiske Digtekunst, (anonymt), 1838
  • Lidt om den latinske Grammatik, i Christiania-Posten nr. 2835 og 2837, 1856
  • Et Indlæg mod den latinske Stilprøves Afskaffelse ved Examen Artium, i Aftenbladet nr. 217/1857
  • Om Udfaldet af Examen artiums skriftlige Prøve for min Skoles Vedkommende, i Mgbl. nr. 233/1866
  • Et Udtog af hans efterladte grammatiske Arbeider ved L. Holan, i Indbydelsesskrift fra Maribogadens Latin- og Realskole 1874, s. 6–41
  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • C. Collin: Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom, 2. utg., bd. 1, 1923
  • E. Smith: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

    Kunstneriske portretter

  • Portrett (malt el. tegnet) av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i F. Wallem: Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar, bd. 1, 1916, s. 175