Veterinær. Foreldre: Kjøpmann Henrik Auestad (1884–1976) og syerske Anna Olava Espedal f. Edland (1885–1967). Gift 8.5.1932 med frisør Mary Inge Rebekka Hansen (31.3.1906–9.10.1973), datter av barbermester Rasmus Hansen (1866–1948) og Margrethe Bentzen (1884–1952).

Henrik Edland var professor ved Norges veterinærhøgskole 1936–73. Han bygde opp Institutt for anatomi der og var en pioner innenfor anvendt undervisning, bl.a. ved selv å lage modeller og andre hjelpemidler til bruk i undervisningen.

Edland vokste opp på småbruket Edland i Gjesdal sammen med moren og besteforeldrene. Han viste tidlig gode evner, og ble sendt til Stavanger, hvor han tok middelskole, handelsskole og gymnas. Alle sommerferier hjalp han til hjemme på gården, og ble dermed vant til det harde slitet som trenges for å livberge seg av den steinete jorda på Jæren. Etter examen artium 1924 reiste han til København for å studere ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, der han allerede under studietiden utmerket seg og assisterte i undervisningen. Han tok veterinæreksamen med 1ste karakter med utmerkelse 1931. Som så mange andre av de norske studentene i København fant han seg i studietiden en dansk livsledsager, og giftet seg 1932.

Etter veterinæreksamen ville gjerne Veterinær- og Landbohøjskolen beholde denne begavede unge veterinæren, og han ble ansatt som vitenskapelig assistent ved høyskolens Institutt for anatomi. Der arbeidet han til han 1936 ble hjemkalt for å overta et professorat i normal anatomi og histologi ved Norges veterinærhøgskole, som var åpnet høsten 1935. Da han ble utnevnt, var han bare vel 30 år og en av de yngste professorer i landet.

I årene som fulgte, var han opptatt med å bygge det institutt han var satt til å styre. Selv om han hadde undervisningserfaring fra København, stod han overfor store utfordringer med å bygge opp de anatomiske samlingene og lage undervisningsmateriell ellers. Nevenyttig som han var, klarte han å lage både organmodeller og andre hjelpemidler som i over en mannsalder har vært nyttet i anatomiundervisningen for veterinærstudentene.

1948 ble han valgt til prorektor ved Norges veterinærhøgskole, 1951 ble han valgt til rektor og etter gjenvalg 1954 satt han i dette vervet til 1957. I perioden 1938–51 var han dessuten ekstralærer i husdyrenes anatomi og fysiologi ved Norges landbrukshøgskole på Ås. 1953–54 hadde han tjenestefri fra professor- og styrerstillingen ved Institutt for anatomi for å drive vitenskapelig arbeid, men han fungerte som rektor også i denne perioden. Norges veterinærhøgskole fikk i denne perioden nytt undervisningsreglement, og det ble fastsatt krav om at studentene skulle ha relevant praksis fra jord- og husdyrbruk før veterinærstudiet kunne påbegynnes. Edland var en av pådriverne for dette.

I sin lange vitenskapelige karriere ble Henrik Edland flittig benyttet som sakkyndig i bedømmelseskomiteer, i utvalg, styrer og råd av både offentlig og privat karakter. Han publiserte en rekke faglige artikler i veterinærtidsskrifter og skrev flere omfattende kompendier basert på egne forelesninger.

Edland hadde sterke røtter i det jordbruksmiljø han kom fra og kjøpte 1953 gården Ramstad i Nittedal. Der drev han allsidig husdyrbruk ved siden av sin stilling som professor og øvrige oppgaver praktisk talt frem til sin død 1984. Han var sterkt interessert i kjøttferasen charolais og arbeidet ivrig for å få rasen godkjent for avlsbruk i Norge, bl.a. som formann i Avlslaget for Charolaisfe i Norge fra starten 1969 til 1973. Han var også svært interessert i norsk lundehund og arbeidet for at denne rasen skulle sikres og at Norsk Lundehund Klubb skulle få vilkår og muligheter for å bevare denne særegne rasen.

Edland kom fra et religiøst miljø på Jæren og var livet igjennom opptatt av kristelige spørsmål. Han var formann i Kristelig veterinærforening 1947–53. 1955 ble han kommandør av Finlands Vita Ros.

Henrik Edland var mild i sin form, og hadde stor omsorg for sine studenter. Hans kolleger kunne nok oppleve ham ganske stedig til tider, og vanskelig å rokke på. Hele tiden var han stillferdig i både fremtreden og argumentasjon, og han blir husket som en snill og forståelsesfull sjef og for sine fremragende egenskaper som lærer og vitenskapsmann.

    Et utvalg

  • Untersuchungen über die Struktur des elastischen Gewebes in den Arterien. Mit besonderer Rücksicht auf das Vorkommen der sogenannten 'homogenen, elastischen Membranen', i Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole. Aarsskrift 1935, s. 58–89
  • To tilfeller av assimilasjon av atlas hos huspattedyr, i Skandinavisk Veterinær-Tidsskrift 1946, s. 449–477
  • Geitehold i det små: Tjoregeita, 1947
  • Cytologi og embryologi, kompendium, 1947
  • Alminnelig histologi, kompendium, 1947
  • Fotografisk plansjesamling, 1969
  • Fordøyelsessystemet, kompendium, 1971
  • Respirasjonssystemet, kompendium, 1972
  • Urogenitalsystemet, del 1–2, kompendium, 1972–74
  • Opplysninger fra Edlands sønn Finn Edland 1999
  • artikler i Norges Veterinærtidsskrift 1935–84
  • biografi i Norges veterinærer, 1971
  • Norges veterinærhøgskole 50 år, 1985
  • Veterinæren i yrke og organisasjon. Den Norske Veterinærforening 100 år, 1988

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Kolbjørn Juul Sørlie, 1966; Norges veterinærhøgskole, Oslo