Kunsthistoriker. Foreldre: Skomakermester Hans Olsen Alsvik (1868–1953) og Hilda Marie Kristiansen (1872–1956). Gift 24.6.1939 med litteraturkritiker og bibliotekar Otlu Lundegaard Hartvig (28.03.1913–9.11.1994), datter av lektor Christian Hartvig (1872–1932) og Otlu Petrea Lundegaard (1881–1942).

Henning Alsvik var direktør for Drammens Museum i mer enn 30 år, og samtidig en produktiv forfatter av bøker om kunsthistorie og lokalhistorie.

Han vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Faren var skomakermester og familien satt trangt i det, men begge barna ble kostet frem til universitetseksamen. Henning Alsvik tok magistergraden i kunsthistorie 1937.

De få kunsthistoriestudentene i mellomkrigstiden fikk helst sin innføring i museumsarbeid gjennom ulønnet volontørtjeneste ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette gav Alsvik et solid grunnlag for fremtidig yrkesutøvelse, samtidig som studiereiser til Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark gav ham et bredt perspektiv på den vitenskapelige virksomheten.

1938 ble Henning Alsvik engasjert som assistent ved Drammens Museum, hvor han siden skulle tilbringe hele sitt yrkesaktive liv. 1939 fikk han fast ansettelse som amanuensis, fra 1946 ble han konservator og deretter museumsdirektør fra 1948 til han gikk av med pensjon 1981. Samtidig var han viseformann i Drammens Kunstforening i 55 år, like til sin død 1995. Han ble snart fortrolig med museet og distriktets kunst, kultur og historie, og i alt sitt arbeid viste han lojalitet mot Drammen og Buskerud, hentet de fleste av sine emner derfra og gav distriktet den plass som var naturlig.

Allerede i studietiden var han i gang med en livlig forfattervirksomhet, bl.a. i form av større og mindre årboksartikler, og dette fortsatte han med etter at han kom til Drammen. 1942 utgav han boken Strømsø kirke i 275 år og 1947 Drammens Handelsstands Forening 1847–1947. I den mellomliggende periode utgav han dessuten 15 større og mindre publikasjoner.

Det er to tydelige linjer i hans forfatterskap, den kunsthistoriske og den lokale, men det var ofte en sammenheng mellom dem. Viktig var utgivelsen av magisteravhandlingen, et grunnleggende arbeid om maleren Johannes Flintoe. Men snart ble han fanget inn av forhold og problemstillinger i Drammensområdet. Arbeidet med den lokale kunsten ble både kunstfag og lokal kulturhistorie, og feltet ble utvidet mot kunstindustri og lokalsamfunn. Han arbeidet gjerne med nyere og moderne kunst, men han utviklet en særlig innsikt i de eldre periodene, frem mot tidlig 1800-tall. I verket Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre skrev han første del, til og med J. C. Dahl. I det store arbeidet om Kongsberg kirke (1962) skrev han om malerkunst og skulptur, men også om kunstindustri og lokalsamfunn. Dette karakteriserer bredden i hans forfatterskap. Han ble en etterspurt forfatter av lokal kultur og historie. Han leverte omfattende bidrag til lokalhistoriske verker i Drammen, Svelvik og Hurum, og han skrev om så forskjellige emner som byborgernes hus i Drammen og Kongsberg og Kistefoss tresliperis historie, foruten talløse lokale artikler.

Ved sitt eget og medarbeidernes vitenskapelige virke omdannet han Drammens Museum fra en rik gjenstandssamling til et forskningsbasert museum. For øvrig var han særlig opptatt av bevaring og utvikling av samlingene og museumsdriften. Enkelte store saker peker seg ut: overtakelsen av de to herregårdene Austad og Gulskogen, som begge ble restaurert og åpnet for publikum, og videreutviklingen av friluftsmuseet, en sak det var tungt å skape bred forståelse for.

Henning Alsvik var kjent som en kunnskapsrik og solid forsker med en klar faglig autoritet, og det han skrev, var gjennomarbeidet og lett forståelig. Også museumsarbeidet var preget av innsikt og sans for kvalitet. Han var vennlig og imøtekommende og delte gjerne sin viten med andre, i samtaler og ved tallrike foredrag. 1983 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Johannes Flintoe, mag.avh. i kunsthistorie, UiO 1940, trykt i Kunst og Kulturs serie, 1940
  • Strømsø kirke i 275 år, Drammen 1942
  • Drammens Handelsstands Forening 1847–1947, Drammen 1947
  • Utsyn, Grunnen forberedes og I. C. Dahl og hans skole, i H. Alsvik m.fl.: Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre, bd. 1, 1951, s. 5–112
  • Drammens Kunstforening. Katalog over det faste galleri, Drammen 1954 (2. utvidede utg. 1986)
  • Peder Balkes kunst. En utviklingslinje, i Ku&K 38, 1955, s. 229–252
  • Kongsberg kirke (sm.m. A. Bugge), 1962
  • Kultur- og kunsthistorisk tverrsnitt, i T. Pedersen m.fl.: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1961–96, bd. 2, s. 718–810, bd. 3, s. 822–918, bd. 4, s. 551–610, bd. 5., s. 373–425
  • Hus i Drammen og Kongsberg, i R. Hauglid m.fl.: Byborgerens hus i Norge. Fra middelalderen til idag, 1963, s. 110–129
  • Kirke, hus og hjem i to hundre år (ca. 1600 – ca. 1800), i S. L. Eier: Hurums historie, bd. 1, Drammen 1963, s. 379–463
  • Aktieselskabet Kistefos Træsliberi 1889–1964, Drammen 1964
  • Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen 1967
  • Kirke, hus og hjem. Holmsbu-malerne, i S. L. Eier: Hurums historie, bd. 2, Drammen 1969, s. 422–522
  • Hollandske fajanser i Drammens Museum og deres kulturhistoriske stilling, i Årbok Drammens Museum 1967–68, Drammen 1970, s. 24–75
  • Tangen i hverdag og fest, i A. Ruud m.fl.: Skipsbyggere i Drammen, Drammen 1972, s. 189–272
  • Gullsmedkunsten i Drammen 1660–1820 (sm.m. K. M. Gjesdahl), Drammen 1974
  • Medarbeider i NBL1 1940–69, i NKL 1981–86
  • Arkivalia og muntlig tradisjon i familien
  • K. Tvedt: “Museumsdirektør Henning Alsvik”, i Årbok Drammens Museum 1980, Drammen 1981, s. 65–69
  • “Musemsdirektør Henning Alsviks forfatterskap”, i Årbok Drammens Museum 1980, Drammen 1981, s. 69–78
  • A. I. Hoem: “Drammens Museum 1908–1983”, i Årbok Drammens Museum 1981–1983, Drammen 1984, s. 8–10
  • A. B. Skaug: “Henning Alsvik in memoriam”, i Drammens Museums årbok 1984–1996, Drammen 1997, s. 130–132
  • “Henning Alsviks forfatterskap 1983–1996”, i Drammens Museums årbok 1984–1996, Drammen 1997, s. 133–134

    Kunstneriske portretter

  • Portrett av Ingjerd Pettersen-Hagh, 1979; Drammens Museum