Fabrikkeier og proprietær. Foreldre: Fabrikkeier og proprietær, nederlandsk generalkonsul Hans Berent Forman Fasmer (1795–1850) og Emilie Sofie Herfordt (1811–94). Ugift. Dattersønns sønnesønn av Didrich Jansen Fasmer (1706–70); farbror til Hans Berent Forman Fasmer (1875–1961); grandonkel (morfars bror) til Titt Fasmer Dahl (1903–85).

Hendrik Fasmer var en betydelig industripioner, som gjennom et langt liv bygde opp det lille Alvøen Verk ved Bergen fra en liten, håndverksbasert virksomhet til et betydelig industristed. Han ønsket samtidig å bygge et lokalsamfunn etter patriarkalsk mønster.

Fasmers forfedre hadde drevet kjøpmannsvirksomhet i Bergen i flere hundre år og fabrikkvirksomhet i Alvøen siden midten av 1700-tallet. I Alvøen var det allerede 1626 blitt opprettet en liten kruttmølle, som med vekslende hell og tidvise eksplosjonsulykker ble drevet videre av Fasmer-familien. 1797 ble verket utvidet med papirmølle og senere med andre mindre virksomheter. 1808 hadde Fasmers farfar med samme navn avviklet forretningene i Bergen og flyttet til Alvøen.

Hendrik Fasmers far døde tidlig, og fra 1857 til han døde som 94-åring 1930, var han leder av fabrikkvirksomheten i Alvøen, eneeier fra 1886. Gjennom studier i Tyskland hadde Fasmer blitt kjent med nye og rasjonelle metoder for produksjon av papir, og 1863 kjøpte han inn den første papirmaskinen. Han la også etter hvert om til produksjon av tremassepapir i stedet for det tradisjonelle klutepapiret. Et av Norges første tresliperier ble 1867 anlagt på Sævareid i Fusa for å skaffe råmateriale. Senere ble cellulosepapiret dominerende, og fra slutten av 1800-tallet ble produksjonen konsentrert om finere kvaliteter i forskjellige blandinger av kluter og cellulose. Fra 1908 til 1981 var seddelpapir til Norges Bank et hovedprodukt fra Alvøens Papirfabrik.

1858 bygde Fasmer et nytt kruttverk i Alvøen, som imidlertid ble nedlagt 1886, etter at den nye dynamitten hadde tatt mye av markedet for krutt. Han satte tidlig i gang storstilt skogplanting på den store eiendommen – for det meste gran, furu og lerk, og han forsøkte også – uten hell – å innføre mer eksotiske tresorter.

Fasmer fikk tidlig interesse for de sosiale forhold for arbeiderne i Alvøen, og etter engelsk patriarkalsk mønster søkte han å bygge opp et mønstersamfunn med egne hus med små hager til arbeiderne. Han startet verksskole for arbeidernes barn, stiftet sykekasse og begravelseskasse, og bygde et stort forsamlings- og festlokale med boksamling for arbeiderne. Han engasjerte seg ivrig i tidens sosiale, politiske og moralske spørsmål, men konsentrerte alltid sin interesse om driften av fabrikken og livet i Alvøen. Opp i høy alder tok han ivrig del i eksamen ved verksskolen. Ved en anledning skal han ha tatt imot kong Haakon 7 på Alvøens brygge med ordene “Velkommen skal Hans Majestet være til mitt rike”.

Alvøen er i dag et av Norges best bevarte eldre industristeder. Det sentrale bedrifts- og boligområdet er regulert til verneområde, og Fasmer-familiens gamle residens er museum, underlagt Vestlandske Kunstindustrimuseum.

Hendrik Fasmer var en hardt arbeidende bedriftseier som gjennom et langt liv levde med og for “sitt” folk i Alvøen, med faderlig omsorg i alle saker, men også med ubestridt myndighet. For sin innsats ble han på sin 80-årsdag 1915 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Da han døde uten livsarvinger 1930, gikk eiendommen og industrivirksomheten i Alvøen i arv til brorsønnen Hans B. F. Fasmer.

  • HEH 1912
  • A. Paulson: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • C. Gierløff: Alvøen og Fasmerslekten, Bergen 1944

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Moritz Kaland, 1934; Alvøen Hovedbygning, Bergen