Elektroingeniør og forskningspolitiker. Foreldre: Oberstløytnant Karl Theodor Dahl (1867–1928) og Catharine Hartmann (1880–1943). Gift 1939 med Ellinor Brynhild Wiig Aarestrup (7.9.1908–1993), datter av sogneprest Joachim Holmboe Aarestrup (1866–1940) og Anna Sophie Wiig (1872–1944).

Helmer Dahl var sivilingeniør og i mange år forskningssjef ved Chr. Michelsens Institutt. Han var en intellektuell teknolog og en av landets mest samfunnsengasjerte tekniske vitenskapsmenn, som i de senere år særlig arbeidet med problemer knyttet til teknikk og samfunn.

Etter examen artium 1926 begynte Dahl å studere ved Norges Tekniske Høgskole høsten 1927. Til tross for et aktivt studentliv ble han uteksaminert som elektroingeniør 1931 med innstilling til Kongen. Etter eksamen var han vitenskapelig assistent i svakstrømsteknikk hos professor Ragnar Skancke. Dahl var høyskolestipendiat i årene 1934–36 og oppholdt seg i denne perioden nesten to år ved Alexander von Humboldt-Stiftung i Berlin. Under studieoppholdet opplevde han det nye Tyskland under Hitler. 1937 hentet Olaf Devik ham til Chr. Michelsens Institutt i Bergen, hvor han overtok ledelsen av Avdeling for praktisk fysikk fra 1. januar 1939.

Tyskernes okkupasjon av Norge i april 1940 kom mindre overraskende på Helmer Dahl enn på mange andre nordmenn. Hans kunnskaper i radioteknologi ble raskt etterspurt i det gryende motstandsmiljøet. Han ble rådgiver for Jan Dahm, som opererte den illegale radiostasjonen Theta på Bryggen i Bergen. Helmer Dahl og Willy Simonsen, hans nære medarbeider og venn, ble arrestert av tyskerne. Simonsen rømte til Sverige og videre til Storbritannia. Tyskerne klarte ikke å få noe på Dahl og måtte sette ham fri.

Den annen verdenskrig har blitt karakterisert som fysikernes krig. Fysikere spilte en sentral rolle ved utviklingen av atombomben og ny asdic- og radarteknologi. Sir Edward Appleton sørget for at Dahl kom til Storbritannia for å bidra i utviklingen av radarteknologien. Det ble organisert transport for Dahl med hustru og nyfødt datter i skøyte over Nordsjøen. Fra 1942 var han tilknyttet Admiralty Signals Establishment i Whitley som seniorforsker; her fikk han ansvaret for utviklingen av den første radarmottaker for 3 cm-båndet, som fikk stor praktisk betydning for krigføringen.

Dahl var meget aktiv i Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU), hvor han sammen med bl.a. Leif Tronstad og Fredrik Møller organiserte innsatsen til ca. 40 norske forskere i Storbritannia under krigen. 1946 ble Dahl forskningssjef for Forsvarets Forskningsinstitutts radaravdeling i Bergen. Hovedmålet for den nye avdelingen var å utvikle et mikrobølgeradiosystem som skulle binde hele Norge sammen. Signalene ble sendt fra fjelltopp til fjelltopp via reléstasjoner. Den teknologiske og industrielle gjennomføringen av prosjektet var en av de største ingeniørbragder i Norge på 1900-tallet.

1949 gikk Dahl tilbake til Chr. Michelsens Institutt. Her fortsatte han som forskningssjef til han gikk av med pensjon 1978. I løpet av sin karriere arbeidet han vitenskapelig innen elektroteknikk og kybernetikk, telekommunikasjon og akustikk, forskningspolitikk, fremtidsforskning og teknologihistorie. Radiolinjeprosjektet opptok ham sterkt frem til 1955. Fra 1949 til 1958 var Dahl formann i Utvalget for akustisk forskning, som førte til opprettelsen av Akustisk Laboratorium ved NTH. Han spilte også sentrale roller i forbindelse med opprettelsen av Televerkets forskningsinstitutt og Elektronikklaboratoriet (ELAB) i Trondheim. 1955–65 arbeidet han med automatisering i industrien. Det siste tiåret før han gikk av med pensjon, var han engasjert i prosjekter i spenningsfeltet mellom medisin og teknologi. Under byggingen av Grieg-hallen i Bergen i 1970-årene hadde Dahl ansvaret for testing og forbedring av akustikken.

Erfaringene fra forskningen i Storbritannia under den annen verdenskrig fikk stor innflytelse på Dahls senere virke. Han var overbevist om at høy teknologisk kompetanse ville bli et viktig instrument for å sikre fremtidig norsk selvstendighet på alle områder og valgte utbygging av norsk teknologisk forskning som sitt innsatsfelt. Det gav ham stor glede å hjelpe unge lovende forskere med interessante problemstillinger og de nødvendige midler til å gi seg i kast med dem. En rekke av hans tidligere medarbeidere besatte etter hvert innflytelsesrike stillinger innen undervisning, forskning og industri.

Under sitt arbeid med automatisering fattet Dahl interesse for fremtidsforskning. 1966 gjennomførte han en utredning for OECD om de sosiale konsekvenser av automatiseringen. Dahl forstod tidlig betydningen av å drive forskningspolitikk, og var en av hovedaktørene i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. 1966–70 var han formann i Hovedkomiteen for norsk forskning, regjeringens rådgivende organ i forskningspolitiske spørsmål.

Dahl var en intellektuell teknolog med et stort behov for refleksjon over aspekter ved eget yrke som gikk utover grensene for hva som ble forventet. Han begynte å spørre etter hvilke produkter som var viktige og ønskelige, og ikke bare etterspurte. Som forskningspolitiker på nasjonalt nivå begynte han å interessere seg for sammenhengen mellom teknologisk nyskaping og samfunnsutviklingen. 1978 holdt Dahl forelesninger i teknologihistorie for ingeniørstudenter i Trondheim. Hans foredragsvirksomhet bidrog til at Norske Sivilingeniørers Forening 1981 engasjerte seg for å styrke teknologihistorie som fag i Norge. I boken Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst fra 1984 har han formidlet resultatene av sine teknologihistoriske studier.

Dahl var medlem av styret i Norsk Rikskringkasting fra 1945 til 1974, og bidrog med sin teknologiske kompetanse både ved innføringen av FM-kringkasting og fjernsynet.

1952 ble Helmer Dahl kommandør av St. Olavs Orden for fortjensfullt forskningsvirke. Han var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim fra 1956 og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1967. Han mottok Per Kures hedersgave 1968 og NRKs hederstegn i gull 1974. Norske Sivilingeniørers Forening utnevnte ham til æresmedlem 1984 og han var også Life Fellow i IEEE. 1995 ble Dahl, som den første norske statsborger, utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Trondheim.

  • Fullstendig fortegnelse finnes i B. Jordan: Helmer Dahl – en bibliografi, 1995

    Et utvalg

  • Teknikk og utvikling. Utvalgte artikler og foredrag, Bergen 1978
  • Teknikk og samfunn. Teknologiens rolle i den samfunnsmessige utvikling, Bergen 1979
  • Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst, 1984
  • Vebjørn Tandberg. Triumf og tragedie (sm.m. A. S. Svendsen), Bergen 1995
  • HEH, div. utg.
  • A. S. Svendsen: Humanisten Helmer Dahl. Apotheosis 17. juni 1988, Bergen 1988