Veterinær og lege. Foreldre: Gårdbruker Olaf Stormorken (1898–1990) og Marit Avdem (1899–1971). Gift 30.6.1951 med Gunnel Solveig Lindberg (22.4.1926–), datter av ingeniør Per Sigurd Lindberg (1895–1983) og Solveig Carlgren (1900–80), ekteskapet oppløst 1980; samboer fra 1982 med Kari Mette Funnemark (1938–).

Helge Stormorken er internasjonalt kjent spesielt for sin innsats innen tromboseforskningen. Han har oppdaget flere arvelige blødersykdommer hos mennesker og har også oppdaget blødersykdommer hos dyr. Han har en omfattende vitenskapelig produksjon og har hatt en rekke tillitsverv innen nasjonale og internasjonale organisasjoner.

Stormorken vokste opp på Kvam i Gudbrandsdalen og tok examen artium på Eidsvoll landsgymnas 1942. Deretter studerte han ved Norges veterinærhøgskole (NVH) og ble cand.med.vet. 1948. Han avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) 1954 og ble dr.med. samme sted 1958. Etter privat veterinærpraksis på Otta 1948–49 var han vitenskapelig assistent i farmakologi ved NVH 1949–53, amanuensis i fysiologi samme sted 1954–59 og 1954–57 ved Rikshospitalet. 1957–58 studerte han fysiologi i Gent, Belgia. Han var professor i fysiologi ved NVH fra 1959 til 1963, da han etter initiativ fra professor Paul Owren ble kalt til professor i medisin ved UiO og bestyrer for Rikshospitalets nyopprettede Institutt for tromboseforskning. Disse stillingene innehadde han til 1980. Han var knyttet til Rikshospitalet som spesiallege 1980–92 og var professor II samme sted 1988–92, deretter konsulent i Hafslund Nycomed 1992–96.

En vesentlig del av Stormorkens forskning har vært konsentrert om blodplatene, en blodcelletype som mangler kjerne. Sammen med legen Torstein Hovig og biokjemikeren Holm Holmsen oppdaget han at blodplatene var sekretoriske celler. Han har beskrevet flere nye mutasjoner i blodfaktor VII, fibrinogen Oslo IV og V og faktor IX, og han påviste den eneste totale fibrinogenmangel i verden. Han oppdaget også tre nye trombopatier. En av de blødersykdommene han beskrev, kalles Stormorken-syndromet. Han klarla også årsaken til forblødning hos smågris. (Tilstanden skyldes plate-uforlikelighet og er en arvelig sykdom som etter planmessig avlsarbeid er utryddet i Norge og er på god vei til å bli utryddet i flere andre land.) Stormorken var den første i Europa som beskrev blødersyke hos hund. I forbindelse med hans interesse for kvinnesykdommen fibromyalgi oppdaget han at tilstanden er assosiert med meget hyppig vannlating. Hans evne til å kombinere den kliniske praksis med fremragende forskning har gitt mange verdifulle praktiske resultater.

Stormorken har hatt en rekke tillitsverv, bl.a. som formann i Veterinærmedisinsk Selskap 1961–62, Universitetenes forsøksdyrkomité 1968–82 og Universitetenes Fulbrightkomité 1971–79. Han var sjef for Norges Røde Kors' legeteam under borgerkrigen i Algerie 1962, medlem av Rådet for hjerte/karsykdommer 1966–88 og formann i rådets stresskomité 1968–71, visepresident i International Society of Thrombosis and Haemostasis (ISTH) 1976–78 og president 1978–80, medstifter av og styremedlem i European Thrombosis Research Organization (ETRO) 1972–78 (æresmedlem 1997), arrangør av den første trombose- og hemostasekongress i Oslo 1971 og medarrangør av 8 senere kongresser.

Helge Stormorken har publisert ca. 270 vitenskapelige artikler, vesentlig innen trombose- og hemostaseforskningen og har skrevet bidrag til 20 fagbøker. Han redigerte bøkene Studies in Haematology og Coagulation and Liver Disease og var redaktør for tidsskriftene Thrombosis Research og Haemostasis. Han har bl.a. mottatt Poulsson-medaljen (1991) og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1996.

    Et utvalg

  • Studier over blodets koagulasjon, med særlig henblikk på spesifisiteten av koagulasjonsfaktorene i thromboplastinsystemet hos ku, hund, hest og menneske, dr.avh. UiO 1958
  • red. Studies in Haematology. A tribute to Paul A. Owren on the occasion of his 60th birthday 27 August 1965, 1965
  • red. Coagulation and Liver Disease (Nov. 1972, Geneva). Proceedings of a symposium, 1973
  • Paul Arnor Owren. En medisinens mester, 2000 (utvidet engelsk utg. 2001)
  • From Killing Poison to Life Saving Drug. The History Behind “Blood Thinning” in Thromboembolic Diseases. Veterinary contribution not adequately recognized?, i Historia Medicinae Veterinariae, bd. 27, 2002, s. 197–216
  • Stud. 1942, 1967
  • NL, bd. 5, 1996
  • W. Velle (red.): Norges Veterinærer 1998, 1999, s. 330