Pedagog og likestillingsforkjemper. Foreldre: Misjonsprest og lærerskolestyrer John Stene (1869–1944) og lærer Helga Thomine Bakke (1874–1959). Ugift.

Ved siden av og i tillegg til flere tiårs tjeneste som lektor i den videregående skole og inspektør ved Pedagogisk seminar i Oslo var Helga Stene sterkt opptatt av likestillingsspørsmål. Som pedagog ville hun også vekke elevenes interesse og bevissthet når det gjaldt likestilling mellom kjønnene.

Stene ble født 1904 i Notodden. Allerede i barndomshjemmet møtte hun interesser og engasjement som hun førte videre i egen aktivitet. Som tidligere misjonsprest og leder for en privat lærerskole var faren opptatt av teologiske og pedagogiske spørsmål. Moren var lærer, men også åpen for teologiske spørsmål, ofte i et likestillingsperspektiv, noe som klart kom frem i hennes skrift Bibelen lest med kvinneøyne.

Etter examen artium ved Trondheim katedralskole 1923 fortsatte Helga Stene sine studier ved universitetet i Oslo og avla språklig-historisk embetseksamen 1932 med norsk hovedfag og engelsk og fransk bifag. Hun hadde et vikariat ved Ålesund offentlige høiere almenskole 1932–33 og var deretter i to år dosent i norsk språk og litteratur ved universitetet i Berlin og nye to år (1935–37) universitetslektor ved svenske universiteter og høyskoler. I nær 30 år, 1937–66, var hun knyttet til høyere skoler i Oslo, som lektor, inspektør og ett år som midlertidig rektor. Som politisk flyktning 1944–45 var hun i tjeneste hos norske myndigheter i Stockholm.

Sine siste yrkesaktive år (1966–74) hadde Helga Stene som inspektør ved Pedagogisk seminar i Oslo. Her var hun foreleser og veileder for lærerkandidater som kvalifiserte seg for arbeid i den høyere skole.

Selv om Helga Stene blant sine kolleger og i sin samtid ble omtalt som en særdeles energisk, kunnskapsrik og dyktig pedagog, ble hun mest kjent for sitt levende engasjement når det gjaldt spørsmål om likestilling i og utenfor skolen. Her stod det ofte et friskt vær om denne djerve kvinnesaksforkjemperen. Sterke meningsytringer møtte hun fra så vel meningsfeller som motstandere.

Allerede 1956 la Helga Stene frem materiale om kjønnsdiskriminering i lærebøkene. Men det tok enda over 20 år før Likestillingsloven 1978 slo fast at det i skolen bare skulle “benyttes læremidler som bygger på likestilling mellom kjønnene”. Hennes lærebokundersøkelser ble modell for videre forskning på dette feltet. 1972 ble hun av Grunnskolerådet engasjert som den første konsulent for å granske lærebøker fra likestillings- og kjønnsrollesynspunkt. I mange tilfeller måtte forfatterne rette opp sine manus for å få dem godkjent. For Helga Stene var dette bare et første ledd for å endre de unges holdning til likestilling. “Enda om lærebøkene er viktig, anser jeg læreren som viktigere.”

Det ble naturlig for Helga Stene å knytte seg til og bli aktiv deltaker i organisasjoner som delte hennes synspunkter i likestillingsspørsmål. Hun ble æresmedlem så vel i Norske Kvinners Nasjonalråd som i Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet. 1938–45 var hun formann i Oslo krets av Kvinnelige Akademikeres landsforbund.

For en utredning om Women's Political Activities in an Occupied Country – Norway 1940–43 ble Helga Stene 1946 tildelt Ella Victoria Dobbs pris (USA). Sitt forskerarbeid fortsatte hun også som pensjonist.

1934 fikk Helga Stene Kongens gullmedalje for en språklig avhandling om lånord, og 1977 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Lånord i Thomas Saga Erkibyskups, med en undersøkelse av de kristelige betydnings- og oversettelseslån i samme saga, h.oppg. UiO, 1932
  • Norske kvinner i hjemmefronten. Et lite kapitel av vår egen tids historie, Stockholm 1959 (særtrykk av Fredrika Bremer-förbundets 75-årsskrift Kvinnovärld i vardanda)
  • Women's Political Activities in an occupied country – Norway 1940–43, 1946

Kilder og litteratur

  • Stud. 1923, 1950
  • Aftenp. 7.10.1964
  • Skoleforumnr. 2/1979, s. 884–887
  • HEH 1979
  • H. Stene (d.e.): Bibelen lest med kvinneøyne, 1946 (særtrykk av Ki&Knr. 4/1946)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.