Sykepleier, sykepleielærer og -forsker, organisasjonsleder. Foreldre: Bokhandler Helje Dagsland (f. 1867) og Gina Vatland (1868–1918). Ugift.

Helga Dagsland var gjennom hele sin yrkesaktive liv knyttet til sykepleiefaget og administrasjon av sykepleietjenesten. Mest kjent for allmennheten ble hun som Norsk Sykepleierforbunds markante leder, færre er kanskje klar over at hun var den første som gjennomførte systematisk forskning innenfor sykepleiens område i Norge.

Etter examen artium 1929 utdannet Helga Dagsland seg til sykepleier ved Røde Kors Sykepleierskole i Bergen 1937. Hun studerte sykepleie ved Teachers College, Columbia University, USA, hvor hun 1953 tok B.Sc.-graden og 1959 M.A.-graden. 1965 ble hun cand.philol. ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, hvor hun også ti år senere – og nesten pensjonist – tok mellomfagseksamen i statsvitenskap.

I mange år arbeidet Helga Dagsland som sykepleier og oversykepleier før hun ble lærer og undervisningsleder ved Røde Kors sykepleierskole i Bergen, og senere utdanningssekretær, forskningsassistent og generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund. 1957–77 var hun ansatt ved Norges Sykepleierhøgskole, først som lektor, senere som viserektor. 1967–73 var hun dessuten leder av Norsk Sykepleierforbund.

Helga Dagslands første studie, Sykepleie – en utfordring, ble publisert 1955. Her belyste hun forskjellige faktorer som påvirket sykepleien til pasientene ved to avdelinger for indremedisinske sykdommer ved et fylkessykehus. Hennes andre forskningsarbeid omhandlet ledelse i sykepleierutdanningen. Studien Lederskap i skolen (1965) var en undersøkelse av tre norske sykepleieskolers administrasjon, sett i relasjon til alminnelig aksepterte prinsipper for demokratisk administrasjon. Begge studiene ble utgitt som bøker av Norsk Sykepleierforbund, og funnene i studiene gav verdifulle innspill for fagforeningen i debatten om sykepleiefagets egenart og om hvordan man kunne høyne kvaliteten på utdanningen.

Som lærer ved Norges Sykepleierhøgskole underviste Dagsland særlig i administrasjon av sykepleietjenesten på forskjellige områder. Hun var en engasjert og inspirerende lærer som hadde evne til å fenge sine tilhørere, både studenter og de mange andre tilhørere hun hadde som foredragsholder på kurs og konferanser.

Helga Dagsland ble valgt til formann for Norsk Sykepleierforbund på et ekstraordinært landsmøte 1967, da det sittende styre fikk mistillit fordi det ville godkjenne sykepleiere som ikke hadde gjennomgått en treårig sykepleierutdannelse. Under hennes formannstid fikk tillitsmannsordningen sin faste plass i organisasjonen, men med forholdsvis liten innflytelse. Dette skapte en spenning mellom dem som var opptatt av fagutvikling, og dem som var opptatt av lønnsutvikling. Under Dagslands formannskap gikk sykepleierne høsten 1972 for første gang til streik for bedre lønn. Streiken var ulovlig, og Helga Dagsland mestret den utfordring det var å ta avstand fra en ulovlig aksjon og samtidig hindre splittelse av fagforbundet fordi mange av medlemmene sympatiserte med streikelederne.

Helga Dagsland var en ivrig forkjemper for at sykepleien skulle utvikle seg til en profesjon likestilt med andre faggrupper i helsevesenet. Den skulle ha sitt eget kunnskapsgrunnlag, en egen yrkesetikk og en sterk og samlende organisasjon som ivaretok profesjonens interesser. Hun skrev en rekke bøker om administrasjon og om hvordan sykepleieren kan ivareta den enkelte pasients behov for omsorg.

1970 fikk Helga Dagsland Norges Røde Kors Hederstegn og 1971 Florence Nightingale-medaljen av Det internasjonale Røde Kors. 1977 ble hun æresmedlem av Norsk Sykepleierforbund og 1981 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats på sykepleiens område.

  • Sykepleie – en utfordring. En studie over sykepleie ved medisinske sykdommer, med belysning av en del faktorer som influerer på denne, kvalitativt og kvantitativt, 1955
  • Lederskap i skolen. En undersøkelse av tre norske sykepleierskolers administrasjon, sett i relasjon til alminnelig aksepterte prinsipper for demokratisk administrasjon, 1965
  • Når du er syk, 14 sykehistorier med basis i den sykes egne oppleveler, 1979
  • Mennesket og ledere, 1980
  • Sykepleie som terapi, 1983
  • NSF – sak og samfunn 1967–1973, i Sykepleiennr. 15.A, 17.9.1987
  • Caritas. Det handler om sykepleie, 1990

    Stensiler trykt i Norsk Sykepleierforbunds regi

  • Skoleadministrasjon, 1965
  • Introduksjonsmateriale til forskning, 1965
  • Sykehusadministrasjon, 1970
  • Organisasjonskunnskap, 1972
  • Generell administrasjon – utdrag av litteraturen med kommentarer, 1979
  • Administrasjon for sykepleierhøgskolens studenter, 1984
  • Helga Dagslands egne skrifter (se ovenfor)
  • Festskrift til Helga Dagsland, 1980
  • K. Melby: Kall og Kamp. Norsk Sykepleierforbunds historie, 1990
  • K. A. Bakke: “Helga Dagsland – den fremsynte pioneren”, intervju i Sykepleien nr. 9/1990, s. 12–13 og 30
  • B. Slaatten: “En pioner har gått bort”, nekrolog i Sykepleien nr. 9/2003, s. 30