Kunsthistoriker og formingspedagog. Foreldre: Kjøpmann, konsul Albert Wright (1858–1926) og Karen Lund (1883–1961). Gift 1930 med museumsdirektør Eivind Stenersen Engelstad (21.6.1900–16.2.1969), sønn av kaptein Bjarne Engelstad (1872–1939) og Christiane Andrea Sandberg (1876–1955), ekteskapet oppløst 1951.

Helen Engelstad spilte en betydelig rolle i norsk kunst- og kulturliv i en menneskealder, særlig som administrator og leder knyttet til fagområdene kultur, tekstil, forming og skole. Hun gjorde selv også flere vitenskapelige undersøkelser og utgav en mengde bøker og artikler.

Engelstad vokste opp Helsingør, i et hjem som Karen Blixen brukte som utgangspunkt for historien om Juleselskapet i Helsingør. Barndomshjemmet var preget av velstand, kontakt med intellektuelle og av at foreldrene ivret for at både broren og Helen skulle få utdanning. Hun fikk dermed mulighet til å reise flere ganger i løpet av sin gymnastid. Hun fortsatte sin utdanning ved universitetet i København, og arbeidet ved Det Danske Kunstindustrimuseum samme sted i to år. Hun flyttet til Norge 1930 da hun giftet seg med Eivind S. Engelstad. Ekteskapet ble oppløst 1951.

Etter at Engelstad flyttet til Norge, fortsatte hun å utdanne seg. Hun publiserte alene og sammen med andre også en rekke tidsskrifter, bøker og artikler med emner fra kvinners arbeids- og kompetanseområder som hjem, tekstil, brukskunst, mote og håndarbeid. Hun satt i redaksjonen for tidsskriftet Vi selv og våre hjem i over 20 år.

1939 tok Engelstad magistergraden innen det fagfelt som hun kom til å arbeide i resten av livet – tekstil. Emnet for avhandlingen var Messeklær og alterskrud. Etter dette fulgte det en mengde undersøkelser av ulike historiske tekstiler, et forskningsfelt hvor Engelstad var en pioner.

1946 flyttet hun til Stavanger for å arbeide som konservator ved Stavanger Museum og lede restaureringen av Kielland-familiens gamle herresete Ledaal, som museet hadde kjøpt 1936. Hun stod også i spissen for gjenoppbyggingen av Stavanger Museums Kulturhistoriske samlinger, som var blitt brukt som skole under krigen. På grunn av bolignøden som hersket, flyttet Engelstad inn på Ledaal. Vinteren var svært kald og fyringsmulighetene få, og hun bodde i den ene enden av det svære huset mens kjøkkenet lå på motsatt side.

Engelstad ble 1947 ansatt som styrer ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo, den senere Statens lærerskole i forming. Denne skolen var hun rektor for i nesten 30 år. Som pensjonist fortsatte hun helt frem til sin død sitt vitenskapelige arbeid. Hun fikk derimot ikke fullført sitt siste prosjekt, om eldre tekstiler fra Peru, men de funn hun gjorde, var svært oppsiktsvekkende. I arbeidet med disse tekstilene viste hun også litt av sin evne til nytenkning, idet hun var en av de første til å prøve ut fotokopiering av tekstilfragmenter, i strid med gjeldende regler, for lettere å kunne analysere strukturer og oppbygning.

Engelstad var hele livet opptatt av kvinners muligheter til utdanning og arbeid. Hun var glødende engasjert i kulturpolitiske saker, særlig knyttet til skole og undervisning. Det er spesielt i forhold til det tekstile fagområdet at hun har hatt stor betydning, både som fagperson og som administrator. Hun var en svært god leder og rektor, og stilte store krav til faglighet både fra studenter og fra sitt håndplukkede personale. Som rektor initierte hun flere utdanninger, blant annet pedagogisk utdanning for kunstnere og kunsthåndverkere, og den utdanning som senere utviklet seg til ergoterapiutdanning. Hovedfag i forming ble også utviklet i denne perioden. Under hennes ledelse var flere større prosjekter knyttet til forskning på ull og garn. Forsøksverkstedet ved skolen utførte flere større tekstile produksjoner, som duker, bispekåper og f.eks. tapetene til Eidsvoldsbygningen.

Engelstad var svært sikker, dynamisk og stilfull i sin opptreden og var meget veltalende. Hun var svært bevisst på viktigheten av å representere faget og skolen både nasjonalt og internasjonalt. Helen Engelstad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1975 og hadde også Kongens fortjenstmedalje i gull.

    Et utvalg

  • Messeklær og alterskrud. Middelalderske paramenter i Norge, 1941
  • Norske ryer. Teknikk, form og bruk, i Fortids kunst i Norges bygder, serie 2 nr. 1, 1942
  • Porselen og paramenter. Brukskunstneren Nora Gulbrandsens arbeider, 1944
  • Gamle Stavanger, i Stavanger Museums Årbok 1946, s. 130–143
  • Babyboken (sm.m. M. Smeby [Skants]), u.å.
  • Alle tiders drakt og mote, 1949
  • Refil, bunad, tjeld. Middelalderens billedtepper i Norge, i Fortids kunst i Norges bygder, serie 2 nr. 2, 1952
  • Plantefarvingens historie i Norge, i T. B. Kielland: Norsk billedvev 1550–1800, 1953, bd. 1, s. 103–111
  • Vevkunst, 1953
  • Dobbeltvev i Norge, 1958
  • Håndarbeid i Norge før 1875, i A. Bugge, H. Engelstad og V. Kvaal (red): Statens kvinnelige industriskole 1875–1950, 1950, s. 19–42
  • (red.) Forming i 100 år. Fra Den kvindelige Industriskole i Christiania til Statens lærerskole i forming Oslo, 1875–1975, 1975
  • Vævninger fra det gamle Peru, København 1985
  • HEH, flere utg