Kringkastingsmann og lyriker. Foreldre: Bygningsarbeider Hartvig Nikolaisen Kiran (1876–1953) og Elisabeth Pettersson (1886–1967). Gift 1947 med oversetter Anna-Karin Nordheim (3.3.1923–), datter av regnskapssjef Ole Peder Nordheim (1894–1955) og Ragna Andresen (1893–1976).

Hartvig Kirans engasjement gjaldt i alle forhold språket. Hans virke som radioreporter, kåsør, lyriker og målpolitiker gjorde ham til en av nynorskens fremste og mest allsidige stilister i den perioden da språkstriden i Norge kulminerte.

Etter examen artium i hjembyen 1931 studerte han filologi i Oslo og fikk etter avlagt embetseksamen ansettelse som nynorsk hallomann i NRK. Stillingen medførte også vakter i nyhetstjenesten og andre oppdrag på programsiden, og slik gikk det til at Kiran under den kritiske situasjon 9. april 1940 satt alene med ansvaret for nyhetene fra studio. Han forsøkte forgjeves å få generalstaben til å gi mobiliseringsordre gjennom kringkastingen; da en slik ordre ikke kom, sørget han for at utenriksminister Kohts feilaktige uttalelse til NTB denne morgenen om at “det i natt gikk ut alminnelig mobiliseringsordre”, ble gjentatt så ofte som mulig før tyskerne tok kontroll med sendingene. Dermed kom store deler av landets vernepliktige denne dag til å oppfatte seg som mobilisert, selv om regjeringen i virkeligheten hadde vedtatt stille mobilisering gjeldende fra 12. april.

Februar 1941 forlot Kiran NRK i Oslo og drog med skøyte til Storbritannia, der han sluttet seg til den lille gruppen av NRK-ansatte ved BBCs norske seksjon. Under Toralv Øksnevads ledelse utførte han her flere større reportasjer, 1942 fra en konvoi over Atlanterhavet, senere fra hvalfangerne og styrkene i Skottland. Blant lyttere i Norge ble hans enkle språk og følsomme intonasjon sagt å ha en oppmuntrende virkning. For kolleger, norske som britiske, var det tydelig at man her stod overfor en betydelig mikrofonstilist.

Kiran returnerte fra London 1945 og gikk inn i nyhetsavdelingen som reporter med ansvaret for posten Aktuelt. Fra 1950 fikk han i tillegg i oppgave å utvikle ukemagasinet Fra verksted og fabrikk, som bidrog til å vri den bondekultur-tunge institusjon NRK inn mot industrialismens realitet, en oppgave som Kiran skjøttet glimrende med sitt moderne nynorsk, ubundet av i-målets dogmer. 1953 dekket han i en serie minneverdige reportasjer flomkatastrofen i Nederland. Hans stilbeherskelse gjorde ham selvskreven til å rapportere fra kong Georg 6s begravelse i London 1952 like fullt som fra kong Haakons i Oslo 1957.

1958 etterfulgte Kiran Fredrik Wildhagen som leder av radioens opplysningsavdeling. På denne tid hadde han trappet opp sitt språkpolitiske engasjement, særlig provosert av foreldreaksjonen mot samnorsk og av riksmålsvennlige kolleger i NRK. Han utgav pamfletten Aksjon mot reaksjonen, og lot seg velge til formann i Noregs Mållag 1957; herfra rettet han krav til sin egen institusjon om mer nynorsk i sendingene. Som utnevnt programredaktør måtte han straks etter forlate formannsstillingen, men var fortsatt aktiv i Norsk språknemnd på nynorskens side, blant annet i forberedelsen av læreboknormalen, som han så som et middel til å fremme et radikalisert samnorsk, nynorskens redning. Han engasjerte seg også i en minneverdig strid på vers mot André Bjerke, i anledning dennes “vri” på Shaws Pygmalion i gjendiktningen av My Fair Lady.

1961 søkte Kiran kringkastingsjefstillingen etter Kaare Fostervoll, for å markere nynorsksidens interesser. Fra begynnelsen av 1960-årene ble imidlertid samnorsksaken politisk oppgitt, og det falt større ro over språkstriden. Regjeringen valgte riksmålsmannen Hans Jacob Ustvedt som NRK-sjef.

Kiran vendte seg nå i litterær retning. Han gjendiktet utenlandsk lyrikk og oversatte en rekke scenetekster for Det Norske Teatret, fra Annie Get Your Gun til Ai, ai, ai for ein artig krig. Som redaktør av radioens Ønskediktet ble han en særdeles effektiv talsmann for poesiens sak. Hans antologi Ønskediktetkom i 8 opplag, men også Med lånt lyre og Viser frå min gitar nådde store lesertall. Hans etterlatte dikt og gjendiktninger Med eiga lyre ble redigert av vennen Halldis Moren Vesaas og gjengir det fineste av hans poetiske verk. Fra 1973 var han formann i Norsk Kulturråd.

Nøkkelen til Kirans språkbeherskelse var enkelhet. I alle formater og medier nyttet han en klar, vokalrik, korthugd form, ukunstlet fremført og båret av et klangfullt organ. Tvers igjennom språkstridens gny har denne hans form gitt varige bidrag til norsk språkutvikling.

  • Aksjon mot reaksjonen, 1957, 1963
  • red.: Tom Duley og andre viser, 1962
  • red.: Ønskediktet, antologi, 1965 (8. oppl. 1974)
  • Med lånt lyre. Framand lyrikk på norsk,gjendiktninger, 1966
  • red.: Framande dikt fra fire tusen år (sm.m. S. Skard og H. M. Vesaas), 1968
  • red.: Lanterne og moreld. Dikt om havet, antologi, 1971
  • Viser frå min gitar, 1971
  • Viser til Mariann, 1973
  • Med eiga lyre, dikt utv. av H. M. Vesaas, 1979

    Annet

  • Foredragsmanuskript i NRKs arkiv
  • lydopptak i NRK Programsamlingen radio
  • NRK Klipparkiv
  • NRK Programsamlingen radio
  • Stud. 1931,1956
  • HEH 1973
  • H. F. Dahl: Hallo – hallo! Kringkastingen i Norge 1920–40,1975
  • d.s.: “Dette er London”. NRK i krig 1940–45,1978
  • d.s. og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–81,1999

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl.,15.8.1957
  • Tegning av Gösta Hammarlund; gjengitt i Dagbl.,12.8.1965
  • Tegning av Randi Monsen; gjengitt i Arb.bl.,17.8.1965

    Fotografiske portretter

  • Foto av Kiran som reporter 17.5.1953; gjengitt i Dahl og Bastiansen, 1999 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 71