Faktaboks

Hartvig Halvorsen
Fødd
18. oktober 1854, Hjelmeland, Rogaland
Død
26. juli 1910, Aker (no Oslo)
Verke
Prest, organisasjonsmann og diakonilærar
Familie
Foreldre: Fargerieigar Ola Halvorsen (1825–1901) og Elen Danielsdatter Østrem (1829–73). Gift 15.6.1880 med Gidske Rasmussen (f. 11.9.1857), dotter til handelsmann og skipsreiar Rasmus Rasmussen (f. 1825) og Gidske Kolbenstvedt (f. 1834).

Hartvig Halvorsen har ein særeigen plass i norsk kyrkjeliv. Han deltok aktivt i det kyrkjelege reformarbeidet, og det blei eit livskall for han å arbeide for ei levande kyrkje for heile folket. Halvorsen såg på indremisjon og diakoni som to måtar å utruste kyrkja på til dette oppdraget. Han var derfor sterkt engasjert i arbeidet med å skape ei samla indremisjonsrørsle, og han var ein pioner i arbeidet med å reise dei kyrkjelege diakoniinstitusjonane.

Halvorsen voks opp blant haugianarar og vestlandske venstrefolk. Familiens økonomi gjorde det mogeleg å ta utdanning. 13 år gammal blei han elev ved Stavanger lærde skole, der tok han realskuleeksamen. Deretter las han privat til examen artium, og blei student 1873. Året etter byrja han å studere teologi ved universitetet i Christiania, og han blei cand.theol. 1878. I studietida var Halvorsen under Gisle Johnsons kateter og mottok sterke impulsar frå hans teologi og kyrkjesyn.

Som nyutdanna teolog blei Halvorsen kalla til Stavanger av venstremannen Lars Oftedal. Oftedal dreiv ei allsidig verksemd på Vestlandet og var eit samlingspunkt for den vestlandske indremisjonsrørsla; han sytte for at Halvorsen blei tilsett som redaktør for ei ny avis, Vestlandsposten. Avisa var viktig for både den religiøse og politiske verksemda.

Etter eit halvt år som bladmann reiste Halvorsen tilbake til Kristiania og tok praktisk-teologisk eksamen. Han fekk stilling som personellkapellan i Vanse 1879, og etter ein del kortare vikariat i soknepreststillingar blei han utnemnd til stiftskapellan i Kristiania 1883. Året etter blei han kalla til stillinga som sekretær i Den Norske Lutherstiftelse. I denne stillinga kom Halvorsen til å spele ei viktig rolle i arbeidet med å samle indremisjonsforeiningane i eit landsindremisjonsselskap med klar kyrkjeleg tilknyting. Lutherstiftelsen, som blei omdanna til Det norske lutherske Indremissionsselskab 1891, stod for eit indremisjonssyn som knytte det frivillige arbeidet sterkt til kyrkja og presteembetet. Organisasjonen bygde på det såkalla “nødsprinsippet”, som innebar ei restriktiv haldning til lekmannsforkynning. I dette spørsmålet var Halvorsen meir på linje med Lars Oftedal og den vestlandske indremisjonsrørsla, og han var talsmann for ei friare haldning til lekmannsarbeidet.

Som sekretær i Lutherstiftelsen starta Halvorsen 1886 opp Søndagsblad for indre Mission (1892–94 kalt Indremissionæren og deretter Kristelig Ugeblad), og som redaktør der skreiv han ei rekke artiklar. Han var også redaktør og utgivar av tidsskriftet Hjælp 1898–1901 og skreiv der om sosiale og kyrkjelege spørsmål.

1889 tok Halvorsen initiativet til å opprette ein utdanningsinstitusjon for mannlege diakoniarbeidarar i kyrkja. 1890 blei Det norske Diakonhjem skipa, og Halvorsen blei tilsett som forstandar, først ved sida av arbeidet i indremisjonen, frå 1894 på fulltid. No fekk han konsentrere seg om arbeidet med sosiale spørsmål, som han hadde vore sterkt opptatt av og skrive mykje om. I Vestre Aker ved Kristiania bygde han opp Diakonhjemmet til ein føregangsinstitusjon i utdanninga av helse- og sosialarbeidarar for både kyrkja og samfunnet. Diakonhjemmet var den første institusjonen som utdanna menn til sjukepleie og sosialt arbeid, og den bygde også opp eit moderne sjukehus. Som forstandar var Halvorsen både lærar og leiar ved institusjonen, samtidig som han gjennom foredrag og artiklar arbeidde iherdig for å skape større forståing for diakoni og behovet for diakoniarbeidarar i kyrkja.

Hartvig Halvorsen sat som forstandar ved Diakonhjemmet til 1905, då han blei utnemnd til sokneprest i Vålerenga i Kristiania. Han døde 1910 på Diakonhjemmets sykehus av komplikasjonar etter ein blindtarmoperasjon.

Verker

    Artiklar (eit utval)

  • Nyere kristelig-sociale bevægelser, i Luthersk Kirketidende nr. 5 og 24–26/1887
  • Diakongjerningens nuværende stilling ude og hjemme, i Hjælp nr. 8/1899
  • Indremissionens opgaver, artikkelserie i Hjælp 1900

    Etterlatne papir

  • Eit forelesingsmanuskript og 9 notatbøker etter Halvorsen finst i Handskriftsamlinga, NBO

Kilder og litteratur

  • Stud. 1873, 1898, 1913
  • R. Kobro: Det norske Diakonhjem 1890–1915, 1915
  • H. S. Dehlin: “Pionerer i barmhjertighetens tjeneste”, i S. Heiervang (red.): Tro og tjeneste. Et festskrift ved Det norske Diakonhjems 75-årsjubileum, 1965
  • O. Rudvin: Indremisjonsselskapets historie, bd. 1, 1967
  • G. Stave: Mannsmot og tenarsinn. Det norske Diakonhjem i hundre år, 1990

Portretter m.m.

    Kunstnarlege portrett

  • Måleri; Det norske Diakonhjem, Oslo