Sosialpsykolog og kvinneforsker. Foreldre: Hermann H. Hinsch (f. 1896) og Elna Throne-Holst (f. 1897). Gift 1) 1944 med cand.oecon., senere ambassadør Paal Bog (5.12.1919–), sønn av rektor Olav Bog (f. 1892) og Severine Krosslid (1892–1926), ekteskapet oppløst 1950; 2) 1951 med dosent, senere professor i filosofi Ingemund Gullvåg (14.1.1925–16.2.1998), sønn av forfatter Olav Gullvåg (1885–1961) og Maria Catharina (“Katie”) Zachariassen (1888–1967), ekteskapet oppløst 1956; 3) 1957 med psykolog Peter Andreas Holter (18.5.1927–), sønn av kontorsjef Halvor Holter og Kathrine Dorothea Aall, ekteskapet oppløst; samboer med Hans Sundgaard til 1997. Datterdatter av Johan Throne Holst (1868–1946); grandniese av Peter F. Holst (1861–1935).

Harriet Holter var en pioner innenfor samfunnsvitenskapelig kvinneforskning. Hennes tekster har inspirert generasjoner av kvinneforskere, og hennes miljøbyggende virksomhet har bidratt til å gi Norge en fremtredende plass når det gjelder kvinneforskning.

Harriet Holter vokste opp i Oslo. Allerede i skoletiden engasjerte hun seg politisk, på venstresiden, og gikk med i motstandsbevegelsen under krigen. Den politiske interessen førte til at hun studerte sosialøkonomi – et av de få samfunnsvitenskapelige emnene som fantes i 1940-årene – men også til at hun senere byttet disiplin. Etter sin cand.oecon.-eksamen 1946 var hun i en kort periode sekretær i Det økonomiske samordningsråd og sekretær i Finnmark Fiskarlag, noe som bl.a. innebar at hun studerte “de sosiale forhold under Lofot-fisket”. 1949, etter et år i USA, ble hun knyttet til Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. Her ble hun – som stipendiat – i 17 år og inngikk i det dynamiske forskningsmiljøet som kom til å legge grunnen for de samfunnsvitenskapelige disiplinene og deres forskning. Dette var et miljø som også sterkt kom til å prege henne selv.

Hennes første og banebrytende studier gjaldt arbeidslivet. Hun undersøkte ansattes holdninger til ledelsen, arbeidsmiljø og medbestemmelse, men også kvinners plass i arbeidslivet. Og det var kvinners situasjon og kjønnsperspektivet som etter hvert kom i fokus og ledet frem til hennes doktoravhandling Sex Roles and Social Structure fra 1970, som var det første store samfunnsvitenskapelige arbeidet om kjønn i Norden. Her forsøkte hun, i Simone de Beauvoirs ånd, å synliggjøre og forklare hvordan kjønnsroller dannes, med fokus på de sosiale prosesser som differensierer etter kjønn, og hvor arbeid er helt sentralt. Boken ble en klassiker, og selv i dag er hennes forståelse av kjønnsordningen, basert på prinsippene segregering og hierarki, like aktuell.

1973 ble Harriet Holter utnevnt til professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig beveget hun seg inn på et nytt forskningsfelt – familien – og ledet et større forskningsprosjekt som bl.a. resulterte i boken Familien i klassesamfunnet (1975). Det hun ikke tok opp der, seksualitet og seksuelle overgrep, ble det neste feltet hun gav seg i kast med. Engasjement i flere større prosjekter, der hun samarbeidet også med yngre forskere, resulterte i bøkene Tvang til seksualitet (1986) og Sex i arbeid(et) i Norge (1992). Hennes siste forskningstema ble politikk. Hun bidrog til å utvikle det nye faget “kjønn og politikk” og læreboken Hun og han. Kjønn i forskning og politikk (1996).

En rød tråd gjennom hele Harriet Holters vitenskapelige produksjon er hennes fokus på makt. Det som opptok henne, var forståelsen av makt i alle dens uttrykksformer. Det er “de svakes” situasjon hun forsøker å få oss til å se og forstå. Det handler om kjønn, men ikke bare om kjønn, selv om kjønn egentlig synes å handle mest om makt.

At Harriet Holter tenkte på tvers – sosiologisk på psykologiske temaer og vice versa – og alltid med blikk for de økonomiske realitetene, åpnet for samtale og dialog om kjønn og makt. Hennes åpenhet, brede samfunnsvitenskapelige interesse og kvinnepolitiske engasjement var en drivkraft i den miljøbyggende og forskningspolitiske virksomheten. Dette resulterte i flere såkalte paraplyprosjekter (en type veiledningssamarbeid for store grupper av kvinneforskere), forskningsprogrammer og forskningspolitiske skrifter, bl.a. På kvinners vis, med kvinners råd (1986).

Da Harriet Holter døde 1997, etter flere årtiers kamp med alvorlig revmatisme, hadde hun ikke bare sikret seg etterfølgere, men også disipler. Hennes betydning som tenker, inspirator, veileder og organisator er uten sidestykke, både i norsk og nordisk kvinneforskning.

Harriet Holter påtok seg mange verv, bl.a. satt hun i Hovedkomiteen for norsk forskning 1965–70 og i styret for Senter for kvinneforskning fra 1988. Hun var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi, og fikk ærespris ved Det samfunnsvitenskapelige fakultets 25-årsjubileum 1988, Eilert Sundts forskningspris 1994, samt Sosiologforeningens ærespris 1998 (post mortem).

    Utgivelser (et utvalg)

  • Sex Roles and Social Structure, dr.avh., 1970
  • Kvinners liv og arbeid. Kjønnsroller og sosial struktur, 1974
  • Familien i klassesamfunnet, 1976
  • red. Kvinner i fellesskap, 1982
  • red. Patriarchy in a Welfare Society, 1984
  • Tvang til seksualitet (sm.m. M. Sætre og E. Jebsen), 1986
  • På kvinners vis – med kvinners råd. Nye perspektiver på forskningspolitikken (sm.m. T. Berman, B. Aa. Sørensen og G. H. Aas), 1988
  • “Seksuell trakassering – en hersketeknikk i arbeidsorganisasjonen?”, i M. C. Brantsæter og K. Widerberg (red.): Sex i arbeid(et) i Norge, 1992
  • “Kan likestilling forandre verden?”, i P2-Akademiet, bd. C, 1995, s. 168–177 (sendt i radio som foredrag i P2-Akademiet 24.9.1994)
  • Kvalitative metoder i samfunnsforskning (red. sm.m. R. Kalleberg), 1996
  • red. Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, 1996
  • Stud. 1940, 1965
  • HEH 1994

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Stud. 1940, 1965