Industrileder. Foreldre: Fabrikkeier Johan Throne Holst (1868–1946) og Hanna Richter Jenssen (1873–1952). Gift 1930 med Riborg Nissen Rüsing (3.4.1908–8.12.1986), datter av fylkeslege Eliot Rüsing (1862–1926) og Gudrun Wilhelmsen (f. 1880). Brorsønn av Peter F. Holst (1861–1935); bror av Henning Throne-Holst (1895–1980); morbror til Harriet Holter (1922–97).

Harald Throne-Holst gjennomførte en tidsmessig fornyelse av Freia og bedriftens sjeldne posisjon i det norske samfunnet. Han sikret Freias eierskap i det svenske Marabou og forsterket samspillet mellom de to selskapene, og han var en pådriver for moderne arbeidslivsforskning.

Throne-Holst vokste opp i Kristiania og tok examen artium ved Frogner skole 1923 og eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium året etter. Deretter studerte han ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim og ble kjemiingeniør 1928. Han var formann i Studentersamfundet i Trondheim 1927. Etter studiene arbeidet han i Paris og deltok på verdenskongressen for rasjonalisering i arbeidslivet 1929. Samme år besøkte han verdensutstillingen i Barcelona, og sterkt opptatt av nye ideer om anvendt rasjonalisering, standardisering og funksjonalisme begynte han 1930 i laboratoriet på Freia, hvor han ble teknisk leder 1937. Etter krigen drog han 1946 på en lengre studiereise i USA og fikk skjellsettende inntrykk av den kommende konsumverden som også Freia etter hvert skulle forholde seg til. 1948–70 var han selskapets administrerende direktør og deretter styreleder 1970–75.

I Sverige og på Marabou var mer av rasjonaliseringstenkningen gjennomført i praksis. Hyppige besøk på broren Hennings fabrikk i Stockholm stimulerte Throne-Holsts innsikt i fabrikkorganisering og industrielle prosesser. Den andre hovedlinjen i hans arbeid knyttet seg til produktutvikling, utvidelse av Freias sortiment i retning av næringsmidler (eksperimenter med konservering av fisk og fiskepudding) og nye produkter i sjokolade, bl.a. Kvikk Lunsj, som Throne-Holst selv bidrog aktivt til utviklingen av.

Mens hans 10 år eldre bror hadde fått en gründerjobb i hendene og langt på vei måtte utforme Marabou etter sitt eget hode, gikk Harald Throne-Holst den langsommere veien gjennom en veletablert og hederskronet bedriftsorganisasjon, hvor hans fars gamle medarbeidere dominerte. Med teft og sensitivitet bygde han gradvis opp et A-lag av nye ledere i drift, markedsføring og personalforvaltning. Ved siden av å fornye Freias ledende bransjerolle måtte organisasjonen også settes inn på å håndtere eierskapet (med Marabou) i frossenvareprodusenten Findus, fordi denne bedriftens hovedproblem lå på fiskerisiden i Norge.

I sin generasjon av næringslivsledere stod Throne-Holst i fremste rekke når det gjaldt initiativer for bedre samarbeid, arbeidsledelse og personalpolitikk i bedriftene. Ved å engasjere Einar Thorsrud som personalsjef og senere i en årrekke å gi ham forskningsfinansiering bidrog han avgjørende til etableringen av en også i internasjonal sammenheng nyskapende arbeidslivsforskning. For ham selv stod formingen av et bredere industrielt miljø i Norge som hovedsaken.

Throne-Holst var medlem av Barnetrygdkomiteen i 1930-årene og av Prisrådet 1954–60, styreleder i Institutt for arbeidsledelse 1958–65, i Instituttet for industriell miljøforskning (IFIM) ved NTH 1958–66 og Foreningen Norden 1964–69, og han var president i Norges Industriforbund 1969–71. Med underfundig humor, omgjengelighet og en dyp sans for “fair play” var han blant de fremste av næringslivets brobyggere under arbeiderpartistatens reguleringsregime.

Harald Throne-Holst utvidet Freias donasjoner til Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo og avsatte en betydelig del av sin egen formue i den allmennyttige stiftelsen Sat Sapienti (latin, 'nok for den vise'). Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1966 og var kommandør av Finlands Vita Ros orden.

Harald Throne-Holst eide gården Rytterager (Rytteråker) i Hole og bodde der som pensjonist. Han og hans kone omkom begge da gården ble brannherjet før jul 1986.

  • Aktuelle problemer i forbindelse med omsetning av næringsmidler, Kristofer Lehmkuhl-forelesning ved NHH, Bergen 1962
  • Pussycat, pussycat, where have you been, 1982
  • HEH, flere utg. 1948–84
  • Stud. 1923, 1950
  • Vi fra NTH II, 1950
  • H. O. Christophersen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • E. Rudeng: Sjokoladekongen. Johan Throne Holst – en biografi, 1989
  • H. Ibsen: Et lite stykke Norge. Freia 100 år, 1998