Filosof. Foreldre: Politiinspektør Einar Adolf Ofstad (1880–1966) og Martha Ofstad (1881–1963). Gift 1945 med forfatter og litteraturviter Erna Magnussen (22.9.1919–), datter av hovedkasserer Christian Magnussen (1890–1963) og Alfrida Andersen (1895–1974).

Harald Ofstad var en av de mest profilerte norske moralfilosofer i siste halvdel av 1900-tallet. Han bodde og arbeidet for det meste i Sverige og gjorde seg bemerket som forsker, forfatter og samfunnsdebattant i begge land.

Etter examen artium 1939 hadde Ofstad opprinnelig tenkt seg en juridisk karriere. Han var ferdig jurist 1945, men slo raskt om og ble magister i filosofi allerede året etter. Som tilfellet var for mange av hans samtidige innen jus og filosofi, hadde hans engasjement sin bakgrunn i den annen verdenskrig. Den nazistiske mentalitet gjorde et skremmende inntrykk da han som ung og vellykket student og idrettsmann i Bergen leste Hitlers Mein Kampf for å få vite hva nazismen dreide seg om. Han følte intuitiv motvilje mot nazismens forakt for svakhet. Som yngste sønn av en høyerestående politimann i Bergen og som faglig begavet og fysisk sterk, var han selv privilegert og bevisst sitt samfunnsmessige ansvar. I tiden rett etter krigen tilhørte han “silkefronten”, som ønsket et mildere rettsoppgjør.

Ofstad følte tidlig at nazismens ideer var en ekstrem variant av en allmennmenneskelig forakt for svakhet. Sammen med bl.a. Arild Haaland var han etter krigen med i den såkalte “Bergensgjengen” innen filosofien og elev under professor Arne Næss. I sin personlige form var han svært forskjellig fra den underfundige Næss. Som debattant var Ofstad usedvanlig direkte, ofte aggressivt pågående når han lot seg rive med. Han følte at moralfilosofien måtte sees i forhold til praktiske problemstillinger. Følgelig var det naturlig for ham å rette seg inn mot studiet av autoritære personlighetstrekk tidlig i 1950-årene, i likhet med flere av sine kolleger på denne tiden. Inspirert av amerikansk samfunnsforskning, herunder bl.a. den tyske sosiologen Theodor W. Adorno, ville han finne roten til nasjonalistiske tendenser.

1949–54 var Ofstad universitetsstipendiat i moralfilosofi ved Universitetet i Oslo, etter at han 1947–49 hadde studert ved bl.a. Yale University i USA som Rockefeller-stipendiat. Sammen med tre andre forskere ved Institutt for samfunnsforskning undersøkte han 1950 hvordan nasjonalistiske verdier i befolkningen hang sammen med psykologiske, sosiale og økonomiske faktorer. Forskningen resulterte i boken Nationalism. A Study of Identification with People and Power.

1954 fikk Ofstad stillingen som professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, men like etter valgte han å ta imot et professorat i praktisk filosofi ved universitetet i Stockholm. Han oppfattet det faglige miljøet i Sverige som mer stimulerende enn det norske og tiltrådte stillingen der 1955. Helt fra begynnelsen av gjorde Ofstad seg tydelig bemerket i Sverige – og også her hjemme – ved å delta i en rekke offentlige debatter. Størst inntrykk gjorde han under fjernsynsdebatten med den danske forfatteren Thorkild Hansen i NRK 1978 etter utgivelsen av Hansens bok Prosessen mot Hamsun. Ofstad gikk til moralsk frontalangrep på Hansen og mente at boken var uetterrettelig, apologetisk og grovt uansvarlig. Denne opphissede seansen var noe av det mest spektakulære som til da var vist på norsk fjernsyn, og tilskuerne var tydelig delt i synet på Ofstads rolle. Mange mente at nedsablingen av Hansen var på sin plass, mens andre reagerte svært negativt på Ofstads voldsomhet.

Ofstad utgav flere verker om moral- og rettsfilosofiske spørsmål, blant dem hans akademiske hovedverk, An Inquiry into the Freedom of Decision, fra 1961. Her diskuterer han bl.a. hvilken makt det enkelte individ har over egne avgjørelser i livet og tar for seg begreper som skyld og straff. Et virkelig fritt menneske ligger ikke under for indre tvang, mener han. Og den som har oppnådd ekte frihet trenger derfor ikke å strebe etter makt. Lignende problemstillinger tar han opp også i verker som To studier om upartiskhet og utilitarisme og Valg og verdi – sistnevnte en artikkelsamling som han gav ut sammen med sin kone Erna Ofstad, som er magister i litteraturhistorie og har utgitt flere bøker. Deres ekteskap og faglige samarbeid var svært viktig for Harald Ofstad. Han trakk ofte frem sin kone som en viktig støtte.

Ofstad huskes i dag best for boken Vår forakt for svakhet fra 1971, som tar for seg nazismens mentalitet og normer, med utgangspunkt i Hitlers «Mein Kampf». Her arbeidet Ofstad videre med de temaer han tidligere har vært inne på, og han viser hvordan nazismens enkelte komponenter til sammen danner et tydelig mønster – som igjen peker tilbake på menneskets grunnleggende forakt for svakhet. Det handler bl.a. om en selvoppfyllende ideologi her, siden den sterke faktisk beviser sin overlegenhet ved å undertrykke andre. Når den svake lar seg kue med makt, fortjener han eller hun altså ikke bedre. Lignende tanker finnes fremdeles blant oss, advarer Ofstad. Boken er blitt en moderne klassiker.

Vi kan ändra världen var Ofstads siste bok, og tittelen i seg selv inneholder essensen av hans intellektuelle testament. Igjen er det moral som er sakens kjerne, og igjen handler det om forholdet mellom styrke og svakhet. Dagens vestlige demokrati styres i stor grad av egoisme og pengemakt, og Ofstad understreker verdien av debatt og engasjement. Menneskene har greid å forandre verden til det verre, mener han. Følgelig bør vi også kunne forandre den til det bedre.

Ofstad og hans kone flyttet tilbake til Bergen da han ble pensjonist 1987. Han ble gjenstand for ny oppmerksomhet da Vår forakt for svakhet kom i nytt opplag 1991, men i de siste årene av sitt liv var han svekket av sykdom. Ofstad var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963, og han var ridder av den svenske Nordstjärneorden.

    Et utvalg

  • Nationalism. A Study of Identifications with People and Power (sm.m. C. Bay, I. Gullvåg og H. Tønnessen), 3 bd., 1951–53
  • An Inquiry into the Freedom of Decision, 1961 (ufullstendig utg. 1952)
  • Valg og verdi (sm.m. E. Ofstad), 1961
  • To studier om upartiskhet og utilitarisme, Stockholm 1962
  • Two New Studies in Moral Philosophy, Stockholm 1967
  • Vår forakt for svakhet. En analyse av nazismens normer og vurderinger, 1971
  • Vi kan ändra världen. Hur bör vi ställa frågorna, Stockholm 1987
  • Stud. 1939, 1964
  • O. Flo: Bibliografi över Harald Ofstads författarskap 1943–73, Stockholm 1974
  • B. Hagtvet: “De autoritære sinn i Norge”, i Dagbl. 21.3.1981
  • E. Rafto: “– Illsint, jeg? – Nei!”, intervju i BTid. 1.4.1989
  • J.-E. Ebbestad Hansen (red.): Norsk tro og tanke, bd. 3, 2001, s. 514–523
  • HEH, flere utg