Maler og grafiker. Foreldre: Maskinarbeider Anton Jørgensen (1867–1920) og Mina Gunelia Halvorsdatter Leikås (1860–1945). Gift 1930 med Ingrid Kirsten Olsen (4.1.1906–3.10.1978), datter av Ole Sofus Olsen Sundbye (1876–1946) og Milla Lovise Østby (1880–1949).

Harald Kihle ble Telemarks maler. Han skildret “det skjulte Telemark”, med telebondens liv i det gamle jordbruket, med hus, mennesker og dyr, men først og fremst hester. For Kihle var hesten “bildet på en indre ro som er gått tapt”.

Kihle ble født i en husmannsstue på Holtan ved Horten, men familien flyttet 1907 til Haugen ved Gamleveien i Horten og 7 år etter til den andre siden av veien, der to veier støter sammen i den såkalte Kilen. I nærheten lå Apenesgården, som i dag eies av Horten og Borre Kunstforening, og som bl.a. hadde en stall med tre hester. Som 5–6-åring tegnet Harald her sine første hester.

Oppveksten var preget av jordnær nøysomhet. Faren arbeidet på Marineverftet, og moren hadde grønnsakhage og dyrket litt poteter. Fra meget tidlig var tegning Haralds største interesse. Han ble en gang spurt om hvordan han ble maler. “Jeg har i grunnen aldri blitt det, det er noe jeg alltid har vært. Så lenge jeg kan huske har jeg syslet med blyant, pensel og palett.” Moren tok vare på tegningene slik at vi i dag kan forbløffes over guttens oppfattelse av perspektiv og hestens bevegelser og anatomi. Han laget sin egen malerkrakk og malerkasse og kjøpte fargepulver og linolje og blandet selv i små bokser. Lerret var papp eller tøy han fikk av moren. Ni år gammel malte han sine første forsøk i olje, Hest med føll og Motiv fra Haugen i Borre. Alle hans tidlige tegninger og bilder er signert og datert, ofte med små kommentarer.

1919 fikk Kihle ansettelse som læregutt hos malermester Adolph Bergstrøm. Han avla svennebrev 1923 og kom 20 år gammel til Oslo som dekorasjonsmaler. Drømmen om å bli kunstmaler begynte å bli virkelighet da han 1925 gikk på aftenkurs i Ola Abrahamssons malerskole og deretter kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, hvor han studerte 1926–29 under Eivind Nielsen. 1927–29 fikk han også korreksjon av Henrik Sørensen, som ble en nær venn av ham. Senere, 1932–33, var han elev av Axel Revold og Per Krohg på Kunstakademiet.

Harald Kihle hadde lest skrifter av M. B. Landstad, Rikard Berge og A. O. Vinje og ble tidlig fascinert av Telemark. “Folkekunsten, folkevisene, Myllarguten, Storegut, telebondens liv og lagnad i hverdag og fest, sagn og skikk, de mange slags hendingene her, alt virket forlokkende,” skrev Kihle siden. Fra 1930 drog han og Ingrid hver sommer til Hjartdal, Flatdal, Dyrlandsdalen og Svartdal. Fra 1938 tilbrakte de 8 somrer i Arabygdi, Myllargutens hjemsted. Kihle kom til å holde fast ved den motivverden han opplevde i Telemark før traktorer og høyspentledninger gjorde sitt inntog i en jomfruelig natur. Han var egentlig ikke romantiker, men hadde et opprinnelig og realistisk forhold til naturen, mer i pakt med vår tids økologer.

Kihles første studiereiser gikk til Göteborg og København 1935, og 1937 fikk han stipendium som gav ham anledning til et opphold i Paris hos Marcel Gromaire. Oppholdet førte til en forenkling av formen, bl.a. med geometriske figurer i flaten og en lysere koloritt, samtidig som han bibeholdt sine motiver, bl.a. i bilder som Tun i Arabygdi, Fela og Anne. Den stiliserte flatekunsten gav ham en nyvunnet kunstnerisk frihet, men ble bare en episode i hans skildring av bondestanden. Kihles temaer var det rituelle i hverdagen, f.eks. En jordferd, Saueklipping, Lauving, Kornskurd og Geiteholmen, og selvfølgelig forholdet til hesten. 1961 skrev han: “Dette kloke, vakre dyret har vært meg til selskap og megen hjelp. Som ledemotiv har den vært min gulltråd jeg har spunnet videre på fra guttedagene og ikke minst gjennom alle disse årene jeg har hatt mitt trollete, ulendte, harde og milde kjære Telemark som bakgrunn.”

Somrene under krigen arbeidet han med tresnittene til Vinjes diktsyklus om telemarkskjempen Storegut. Han arbeidet samtidig med sagnfigurene Myllarguten og Guro Heddelid – den siste ble kanskje hans kjæreste motiv. Han malte også flere aktstudier, som Leda og svanen i Arabygdi.

Etter krigen fant han en ny motivverden i Smørklepp ved Vinje og de mektige Ormeggene. Han fikk egen malerstue og tilbrakte der lange rike somrer sammen med Henrik Sørensen. Kihle foretok også lengre studiereiser til Italia, Sveits, Spania og Frankrike. Tidlig i 1950-årene var han blant de heldige som fikk bolig i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo.

I 1950-årene malte han også en rekke bilder fra Hakadal, av skogsarbeiderne og hestene deres, men også portretter og figurbilder av venner, bl.a. Pär Lagerkvist, Harry Fett, Henrik Sørensen, Willy Midelfart og Arnstein Arneberg. Kihle malte flere bilder av vennen Sørensen, som Dr. Harry Fett sitter modell for Søren, Søren maler ferdig Drapet og Sørensens siste høst i Vinje.

I Kihles tresnitt møter vi den samme verden som i maleriene. Den enkle og karakteristiske streken gir fortellingene et tidløst preg. Han laget også litografier, men hans mange bokillustrasjoner kommer i en særstilling, spesielt tresnittene til Vinjes Storegut og Jørund Telnes' Guro Heddelid.

Harald Kihle hadde to store hobbyer: sportsfiske og fotografering. Han brakte alltid kamera med og hadde eget mørkerom i Oslo. Fotografiene var aldri direkte forelegg for bildene, men både malerier og grafikk har et komposisjonelt grep som av øyeblikk sett gjennom fotolinsen. Hans personer er opptatt med daglige gjøremål – de poserer aldri. Paletten er avgrenset, dominert av brunt, grått og grønt. “Hans konsentrasjon i det farvemessige, i det stofflige, i det motiviske, ja i formatet, har noe av den samme uttrykksmettede knapphet som omkvedet i enn folkevise,” skrev Ole Henrik Moe til Kihles 60-årsdag.

Samtlige museer og kunstsamlinger i Norge har Harald Kihles bilder. Hans eget galleri, Kihle-galleriet, ligger i Apenesgården i Horten og drives av Harald Kihle-Stiftelsen, som ved hans død fikk overlatt 7000 bøker og ca. 20 000 notater, skisser, dagbokblader, brev, utklipp m.m. – et enestående materiale om kunstneren og hans samtid.

    Altertavler

  • Grungedal kirke, 1952
  • kapellet, Bakkebø Hjem og Arbeidsskole, Egersund, 1957

    Utsmykninger

  • Prekestolen, Manndalen kapell, Seljord, 1954
  • Mo kirke, 1961

    Malerier (et utvalg)

  • En jordferd, 1936, NG
  • Tun i Arabygdi, 1938, p.e.
  • Fela, 1938. p.e.
  • Anne, 1939, NG
  • Saueklipping, 1939, p.e.
  • Geiteholmen, 1939, p.e.
  • Leda og svanen i Arabygdi, 1939, Kihle-galleriet, Horten
  • Kornskurd, 1942, Göteborg Konstmuseum
  • Dr. Harry Fett sitter modell for Søren, 1948, p.e.
  • Portrett av Pär Lagerkvist, 1949, Örebro läns museum
  • Tømmerkjøring, 1950, Utenriksdepartementet
  • Fra Telemark, 1953, NG
  • Søren maler ferdig Drapet, 1954, Vinje Biletgalleri
  • Oktobersnø over Ormeggene, 1955, NG
  • Guro rid til ottesong, 1957–60, NG
  • Henrik Sørensen maler, 1960–62, Ullensvang Herad
  • Sørensens siste høst i Vinje, 1961, Vinje Biletgalleri
  • Småbrukeren og hans hest, 1962–70, NG

    Illustrasjonsarbeider (et utvalg)

  • J. Vikør: Ein villstyring, 1940
  • A. O. Vinje: Storegut, 1951
  • T. Vesaas: Det store spelet, 1951
  • J. Bleie: Folk ved Folgefonn, 1955
  • M. Fønhus: Inn gjennom storfjella, i Julefest,Norges Røde Kors' julehefte, 1961
  • J. Bleie: Hestar fór Harding-slepa, 1961
  • E. Beyer m.fl. (red.): Tarjei Vesaas. 1897 – 20. aug. – 1969, 1969
  • J. Telnes: Guro Heddelid, 1972
  • I. Raknem: Hesten i folketru og diktning, 1974
  • J. Bleie: Barndomsstjerner, 1976
  • H. J. Sandsdalen: Lagnaden og lendet, 1977
  • J. H. Lyshoel: Harald Kihle, 1943
  • H. Kihle: Mitt telemark gjennom tredve somre, i Årbok for Telemark 1961, 1961, s. 53–68
  • O. H. Moe: artikkel i Aftenp. 3.7.1965
  • Harald Kihle. Jubileumsutstilling, katalog Skiens Kunstforening, 1965
  • S. Helliesen og B. Sørensen: biografi i NKL, bd. 2, 1983 (med bibliografi)
  • A. Møller: Harald Kihles hester, 1983
  • Hesteslepp på skisseblokk. Heidersskrift til Harald Kihle på 80-årsdagen 3. juli 1985, Seljord 1985
  • H. Kihle: Harald Kihle (Arvid Møller i samtale med Harald Kihle), 1991
  • L. Preus: Harald Kihles barnetegninger, Horten 1995
  • Ø. Kostveit (red.): Målaren og grafikaren Harald Kihle som fotograf, 1997
  • L. Preus (red.): Kihles verden, katalog Kihle-galleriet, 1998

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Kai Fjell, 1932; Skiens billedgalleri
  • Byste av Per Palle Storm (bronse), 1980; Seljord

    Fotografiske portretter

  • Fotografi, Harald Kihle i Smørklepp, av M. Aagaard; gjengitt i Kihles verden,1998 (se ovenfor, avsnittet Kilder)