Harald Dannevig var fiskeridirektør i Australia fra 1908 til sin død 1914. Han ble bare 43 år, men satte spor etter seg, både ved kultivering av fisk og utvikling av fiskeriene utenfor de australske kyster. Hans ambisjon var å få overbevist de mange tvilerne i Australia om de rike ressursene ved kysten som bare ventet på å bli høstet.
Dannevig vokste opp i Flødevigen, hvor hans far var styrer av utklekningstasjonen, og han ble tidlig opplært i fiskekultivering. Etter examen artium 1891 studerte han marin biologi ved universitetet i Kristiania under professor G. O. Sars. Men før han hadde fullført studiene, fikk han 1894 i oppdrag av Fisheries Board of Scotland å fullføre et klekkeri for rødspetteegg i Dunbar på den skotske østkysten. Han ble snart kjent som en dyktig fagmann. Under sitt opphold i Skottland ble han også kjent med moderne trålfiske og fikk en meget bred erfaring i fiskerinæringen.
1902 ble Dannevig utnevnt til Superintendent of Fisheries i New South Wales, Australia. På reisen til Australia foretok han et eksperiment som tidligere ikke var forsøkt. Han brakte med seg flere arter flyndre, hummer og krabbe. Ved hjelp av et enkelt kjølesystem klarte han å holde liv i flyndrene under overfarten gjennom tropiske farvann med høy temperatur. Men det var en krevende jobb, og fiskene ble inspisert hver annen time under hele reisen, som varte 5–6 uker. Ved ankomsten til Sydney var flyndrene i live, mens hummer og krabbe var strøket med.
Dannevigs rapport om transport av levende fisk fra Europa til Australia ble trykt i to forskjellige serier i New South Wales og vakte stor oppsikt. Men det videre arbeidet med den europeiske fisken fikk en brå slutt. Bassenget for rødspettene var feilkonstruert, og rødspettene ble sluppet fri. Dannevig bygde senere et klekkeri for lokale flatfisk i Gunnamatta Bay, og 1906 overførte han 2000 flyndrer fra Hobart på Tasmania til klekkeriet. Han klekket og satte ut 20 millioner yngel og senere en større utsetting.
Allerede samme høsten Dannevig ankom Australia, holdt han to forelesninger om Utvikling av marine fiskerier og fiskekultur. Her viste han sin imponerende bredde innen alle deler av fiskerinæringen: fiskeribiologi, fangstmetoder, lovverk, administrasjon og selvsagt kultivering og akklimatisering av nye arter. Hans kultiveringsplaner kom snart i bakgrunnen for hans interesse for de ville bestandene og deres miljøforhold. Det var behov for undersøkelser av både bestander og bunnforhold, og til dette arbeidet trengtes et havgående forskningsfartøy. 1906 rådet Dannevig regjeringen til å bygge et fartøy som lignet på det norske fartøyet Michael Sars. Skipet, som fikk navnet Endeavour, kom i drift 1908. Samme år ble Dannevig utnevnt til Director of Fisheries of the Australian Commonwealth.
Forskningsprogrammet som Dannevig planla, lignet på det europeiske, med stor vekt på miljøforhold og studier av vandringene til kommersielle fiskebestander. Hans innsats i australsk havforskning er senere vurdert av australske historikere, som konkluderer med at det forskningsprogram som Dannevig gjennomførte, var bemerkelsesverdig så tidlig i det moderne Australias historie. Hans energi og pågangsmot var en viktig faktor for å gjennomføre et så omfattende program.
Dannevig omkom da forskningsfartøyet Endeavour i desember 1914 forliste i havet mellom Tasmania og New Zealand. Ingen ble reddet ved forliset. I en nekrolog skrev N. Lockyer bl.a.: “Det kunne ikke ha vært valgt en dyktigere mann enn Harald Dannevig for å lede dette arbeidet. Han forenet kunnskaper om fiskens liv og vaner som han hadde ervervet i sin barndom, med entusiasmen til en som elsket sitt fag og brukte mesteparten av sitt liv på det. Han var ute i all slags vær, i storm og solskinn, selv om han kunne ha ledet arbeidet fra et komfortabelt kontor.”
Dannevig publiserte en rekke artikler om fisk og fiskeri i skotske og australske fagtidsskrifter. Samme år som han døde beskrev han, som den første, en ny fiskeart – Hoplostethus gigas – ved Australias sørkyst; denne arten ble neste gang observert 1999.