Bokhandler, boktrykker og fotografipioner. Foreldre: Konsumpsjonsforvalter Thomas Nicolay Winther (ca. 1745–1808) og Mette Marie Müller (1766–1811). Gift 4.5.1809 i Christiania med Cathrine Marie Gundersen (25.4.1792–25.3.1879), datter av kjøpmann Even Gundersen (1760–1807) og Anne Marie Gundersdatter Brandvold (1766–1806).

Hans Thøger Winther var født i Danmark, men fikk sitt virke i Norge, som bokhandler, forlegger og boktrykker. Han er i ettertid særlig kjent som pioner innenfor fotokunsten.

Winther kom til Christiania 1801 som kontorist hos den senere eidsvollsmann og høyesterettsassessor Christopher F. Omsen. 1806 tok han juridisk embetseksamen og ble sakfører, først i Akershus amt, så ved Akershus stiftsoverrett, og 1815 ved samtlige over- og underretter i landet.

Etter hvert bygde Winther opp en omfattende virksomhet som hadde lite med jus å gjøre. 1822 åpnet han en bok- og musikkhandel i sitt eget hus på hjørnet av Østre gade (senere Karl Johans gate) og Øvre Slotsgade. Kundene måtte gå gjennom hagen, opp en bakke og så opp en trapp til annen etasje. Sent 1826 monterte han egen presse med steintrykkeri i kjelleren, og året etter begynte han også forlagsvirksomhet.

Den litografiske trykkmetoden var oppfunnet mot slutten av 1700-tallet. To tyske litografer, Louis Fehr og sønnen Gottlieb, hadde åpnet en litografisk anstalt i Christiania 1822, men Winther fikk større betydning, med en omfattende og variert billedproduksjon. Han utgav portretter av kjente nordmenn, landskaper og byprospekter og litografier av grunnloven. Et stort prospekt av Christiania 1835 gir et utmerket bilde av byen og en rekke viktige bygninger. P. T. Malling var i flere år faktor hos Winther.

I Norge var det få tidsskrifter før 1800. Winther begynte å utgi et firesiders ukentlig blad, Anmeldelser, Literatur og Kunst vedkommende, 1827–29. Deretter kom bl.a. Bien. Et Maanedsskrift for Moerskabslæsning 1832–38. Det ble populært rundt om i landet, men mangelfull samferdsel gjorde distribusjonen vanskelig. 1839–40 kom Norske Læsefrugter, som gikk over til Ny Hermoder. Et esthetisk Ugeskrift 1841–43.

I flere av bladene skrev Winther selv dikt, biografier, historiske skisser og fortellinger. Hans viktigste tiltak var det som kort etter starten fikk navnet Norsk Penning-Magazin, et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskabers Udbredelse 1834–42. Som supplement til dette månedsskriftet, som kom med hefter på 128 sider, nådde Winthers steintrykk frem til et stort publikum. Interessen ble ikke mindre da det dukket opp en konkurrent, Skilling-Magazin, som flyttet billedstoffet inn i teksten og dermed representerte starten på den illustrerte underholdningspressen i Norge.

Winthers bokforlagsvirksomhet ble innledet med et skuespill av H. A. Bjerregaard, Clara. Senere kom skjønnlitteratur, skolebøker, religiøse skrifter, en illustrert bibel og praktiske småtrykk, bl.a. veiledning i å brenne brennevin, brygge øl og lage engelsk skosverte. Blant skjønnlitterære forfattere kan nevnes Henrik Wergeland og Walter Scott. Wergeland var også medarbeider i Penning-Magazin, der flere av hans fineste dikt ble trykt, og han fikk publisert sin lille verdenshistorie og den anonyme Sveriges historie.

1825 opprettet Winther et leiebibliotek – ikke helt uvanlig blant bokhandlere på denne tiden – med 400 bind og like mange notetrykk. Til tider kunne hans virksomhet bli så mangfoldig og vekslende at han hadde problemer med å holde styr på det hele. Flere av hans tiltak fikk kort varighet, mens andre ikke ble satt ut i livet. Subskripsjonsplaner ble lagt til side fordi det ikke meldte seg mange nok interesserte. En del konkurrenter så på ham med ublide øyne. Han var velstående og drev enkelte deler av forretningen bare fordi han hadde glede av det. Han kunne dyrke kunst og musikk og hadde omgang med ledende kunstnere. Halfdan Kjerulf var en av hans venner.

Winther utviklet flere metoder til fotografisk gjengivelse og utgav 1845 landets første fotobok, Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir. Det var en av verdens tidligste bøker på dette området, men arbeidet fikk mindre betydning, siden andre metoder, daguerreotypi og kalotypi, ble grunnlag for utviklingen videre.

Gradvis trakk Winther seg ut av sin virksomhet. En av hans sønner, Edvard, overtok den lithografiske anstalten 1841, og drev den til 1878. Sønnen var teologisk kandidat, og arbeidet også som kopist i Kirkedepartementet. En annen sønn, Wiktor Julius, gikk i boktrykkerlære hos faren, var i ung alder en kort tid faktor og flyttet så til Tønsberg, der han 1839 startet byens første trykkeri, men allerede året etter utvandret han til Tyskland. Etter at Winther døde, giftet hans datter seg med bokhandler Joh. Chr. Hoppe, som kjøpte eiendommen i Øvre Slottsgate, fikk den revet og oppførte en ny bygning, som 1854 ble overtatt av boktrykker W. C. Fabritius.

  • Anmeldelser, Literatur og Kunst vedkommende, 1827–29
  • Bien. Et Maanedsskrift for moerskabslæsning, 1832–38
  • Norske Læsefrugter, 1839–40
  • Ny Hermoder. Et esthetisk Ugeskrift, 1841–43
  • Norsk Penning-Magazin, et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskabers Udbredelse, 1834–42
  • Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, 1845
  • NFL, bd. 6, 1908
  • Finne-Grønn, bd. 1, 1932
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 1, 1950
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer. 1640–1940, 1983
  • SNL, bd. 15, 1998