Faktaboks

Hans Strøm
Født
25. januar 1726, Borgund (nå Ålesund), Møre og Romsdal
Død
1. februar 1797, Hokksund i Eiker (nå Øvre Eiker), Buskerud
Virke
Prest, naturforsker og topograf
Familie
Foreldre: Prost Peder Olsen Strøm (1682–1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687–1764). Gift 5.12.1764 med Helene Dorothea Meyer f. Grave (9.7.1734–1808 (begr. 27.5.)), datter av sogneprest Christian Grave (1700–63) og Maren Lerche (1708–43). Søstersønn av Eiler Hagerup (1685–1743); fetter av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717–81) og Christian Fredrik Hagerup (1731–97); farbror til Hanna Winsnes (1789–1872).
Hans Strøm

Stikk av Seehusen 1791, etter et maleri av Peder Pedersen Aadnes

Hans Strøm
Av /※.

Hans Strøm var prest i Volda og senere på Hokksund. Han er mest kjent for sin topografiske beskrivelse av Sunnmøre og en tilsvarende beskrivelse av Eiker, men han etterlot seg et omfattende forfatterskap med emner fra svært forskjellige fagfelt. En lang rekke skrifter er rent faglige zoologiske og botaniske arbeider, der han særlig har gitt grundige beskrivelser av norske insekter og moser, i flere tilfeller som den første. På bakgrunn av disse arbeidene må han karakteriseres som Norges første egentlige naturforsker. I tillegg skrev han et stort antall folkeopplysende skrifter med emner fra fiske og jordbruk, bergverk og mineralogi, meteorologi, helsespørsmål og samfunnsforhold.

Strøm vokste opp i Borgund, der faren var prost og medlem av den pietistiske prestegruppen “Syvstjernen”, sammen med bl.a. Strøms morbror Eiler Hagerup. Også en lang rekke andre slektninger på både fars- og morssiden var prester. Hans var nest eldst i en søskenflokk på fire med en eldre søster, en tvillingbror, Ole, og en yngre bror. Hans var interessert i naturen og likte å tegne. Faren hadde i en periode planer om å la ham gå på malerakademiet i København. Systematisk skoleundervisning fikk Ole og Hans først fra de var 10 år gamle. Faren døde da de var 15, og de ble sendt til Bergen og ble elever i øverste klasse ved katedralskolen. Året etter ble de begge “dimittert” til universitetet i København, der de tok teologisk embetseksamen 1745.

Hans Strøm hadde først ikke lyst til å bli prest. Han flyttet hjem til sin mor, som var formuende, studerte videre ved hjelp av farens etterlatte bibliotek og hadde planer om å reise tilbake til København og fortsette sine studier med sikte på en rent vitenskapelig løpebane. Det var klassiske studier som særlig fristet ham. Etter fem år bad farens etterfølger i Borgund ham imidlertid om å bli sin personlige kapellan, og Strøm følte at det var en plikt å svare ja, selv om han egentlig ikke fant seg “synderlig oplagt til at prædike”.

Ytre sett var resten av Strøms livsløp typisk for en norsk prest på 1700-tallet. Han var kapellan i 14 år. Deretter ble han sogneprest i Volda, ble samtidig gift med enken etter sin forgjenger og overtok ansvaret for en to år gammel stesønn. Ekteparet fikk fire egne barn som alle døde som små. Etter 15 år i Volda ble Strøm uten å søke sogneprest i Eiker, som var et “fetere” kall. Hans svigerfar hadde tidligere vært prest der, og hans hustru Helene hadde vokst opp på prestegården. Etter 18 år på Hokksund døde Strøm 1797, 71 år gammel.

Hans Strøm ble aldri glad i å preke, men han var interessert i mennesker og var trolig mer vellykket i sin prestegjerning som veileder og sjelesørger for enkeltmennesker. Allerede som kapellan reiste han svært mye omkring i sognet. I tillegg til prestegjerningen gjorde han på disse reisene observasjoner og, fra 1748, notater av naturvitenskapelige forhold og forhold knyttet til næringslivet. 1752 kom første bind av Erik Pontoppidans Et første Forsøg paa Norges naturlige Historie ut, og det inspirerte Strøm til å begynne det systematiske arbeidet som resulterte i Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge, som kom ut i to bind 1762 og 1766.

Forskjellen mellom Pontoppidans verk og Strøms er slående. Pontoppidan fikk det meste av sin informasjon fra andre og skrev ned det han ble fortalt. Strøm skrev i flere av sine topografiske og naturvitenskapelige verker: “Jeg har desuden ikke villet anføre uden det, jeg selv har seet og erfaret,” el.l. Når han refererer andres observasjoner, gjør han det alltid klart: “Efter Bøndenes Beretning sees undertiden ...” Første bind inneholder først en kortfattet beskrivelse av fogderiets geografi. Der skriver han bl.a.: “Beskrivelsen vilde blive meget uforstaaelig, om den ei blev oplyst med et Land-Kort. Jeg har derfor paa alle mine Reiser, ved Hielp af et Compass afpælet Strækningerne saa godt som skee kunde, og allevegne aftegnet Landets Skabning. Dette har jeg samlet, og efter de sædvanlige Miile-Beregninger bragt til et Kort.” Han sammenligner så sitt kart mot “de almindelige Land-Korter over Norge, mod hvilke at regne dette bør kaldes nøiagtigt”. Kartet er publisert i første bind og er av høy kvalitet. Resten av bindet deles omtrent likt mellom en naturvitenskapelig beskrivelse av Sunnmøres planter og dyr og en beskrivelse av næringsveiene, der driftsmetodene og teknikkene i åkerdyrking, fedrift og fiske er detaljert skildret. Bindet avsluttes med en beskrivelse av innbyggerne, deres klesdrakt, dialekt og daglige føde og en fortegnelse over ektevidde, fødte og døde for perioden 1740 til 1760. I annet bind blir hvert enkelt prestegjeld og mange enkeltgårder omtalt.

Broren Ole Strøm, som var bosatt i København, sendte første bind av “Søndmørs Beskrivelse” til den svenske naturforskeren Carl von Linné. Strøm var da fortsatt bare kapellan i Borgund, men Linné skrev til ham: “Eder och Eders rettelig store Biskop Gunnerus bör få udödelig Pris som I varit de första som uptänt et stort Ljus blant det Folk som i mörket vandrat.” Søndmørs Beskrivelse ble skoledannende for topografiske forfattere i Norden, selv om etterfølgernes skrifter vanskelig kan måle seg med Strøms første bind i nøyaktighet og detaljrikdom. Det gjaldt for så vidt også hans egen beskrivelse av Eiker prestegjeld (1784).

I begynnelsen av 1750-årene hadde broren Ole sendt Hans et utvalg av skriftene til Linné, som han leste med stor begeistring: “Jeg fattede nu det Haab, at jeg ved Hielp af disse Skrifter kunne veilede mig selv; kort at sige, der paakom mig en Enthusiasme for denne Videnskab, som jeg aldrig i mine dage har følt Lige til.” Innflytelsen fra Linné var tydelig allerede i Søndmørs Beskrivelse, og etter at arbeidet med denne var avsluttet, ble zoologiske og botaniske undersøkelser Strøms hovedbeskjeftigelse til langt ut i 1790-årene. Broren Ole skaffet ham et mikroskop, trolig det første i sitt slag i Norge.

Resultatene av undersøkelsene publiserte Strøm i et 50-talls avhandlinger, de fleste ledsaget av fremragende tegninger. Hovedmengden av arbeidene omhandler insekter og moser. Av norske insekter har han beskrevet 470 arter, gitt detaljerte tegninger av 115 og beskrevet forvandlingen under individutviklingen hos 94 av artene. Det er uklart hvor mange av artene som er førstebeskrivelser, men svært mange av beskrivelsene inneholder anatomiske detaljer som ikke var beskrevet i den vitenskapelige litteraturen tidligere. Strøm tenkte seg at insektbeskrivelsene skulle inngå i en fremtidig Fauna norvegica, en parallell til Gunnerus' Flora norvegica. Av moser beskrev han 112 arter, hvorav 70 er førstebeskrivelser. I tillegg har Strøm levert glimrende anatomiske beskrivelser av rauåte og purpursnegle og en detaljert beskrivelse av atferden til lemen under en stor lemenvandring i Volda våren 1772.

Strøms teologiske bakgrunn var pietismen, men han var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer og utarbeidet en lang rekke folkeopplysende skrifter fra de forskjelligste emner. Ingen av disse skriftene har imidlertid den originalitet og varige kvalitet som vi finner i første bind av Søndmørs beskrivelse og i de zoologiske og botaniske arbeidene. Strøm hadde stor tro på frihet og på menneskets fornuft og arbeidet for bedre skoler og for et norsk universitet. Den franske revolusjonen skremte ham imidlertid, og i sine siste år var han betydelig mer konservativ i sitt samfunnssyn.

Verker

  • Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge, Sorø 1762 (bd. 1), 1766 (bd. 2) (transkribert utg. Volda 2002)
  • Beskrivelse over Norske Indsecter, Første Stykke, i Det Trondhiemske Selskabs Skrifter, bd. 3, København 1765, s. 376–435
  • Beskrivelse over Ti Norske Søe-Væxter, i Det Kiøbenhavnske Selskab af Lærdoms og Videnskabers Elskere, Skr., bd. 10, København 1770, s. 249–259 (faksimileutg. Trondheim 1969)
  • Tilskueren paa Landet. I-II Deel, København 1775
  • Purpur-Sneglen (Buccinum Lapillus) beskreven efter dens ud- og indvortes Dele, samt dens Leve- og Yngle-Maade, i Det Kongelige Videnskabers Selskabs Skr., bd. 11, København 1777, s. 1–46
  • Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger – Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge, København 1784 (faksimileutg., Oslo 1980)
  • Om Silde- eller Rød-Aat, i DKNVS Skr. Nye Samling, bd. 1, København 1784, s. 185–192
  • Beskrivelse over Norske Indsecters, Femte Stykke, i Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skr., bd. 3, København 1788, s. 264–300
  • Fortegnelse over endeel Norske Væxter, især Cryptogamister, som et Tillæg til Gunneri Flora Norvegica, Første Stykke, ibid., s. 348–382
  • Nogle Indsect-Larver med deres Forvandlinger, DKNVS Skr. Nye Samling, bd. 2, København 1788, s. 375–400
  • Bemerkninger om Oprettelsen af et Universitet i Norge, anonymt vedlegg til Norske Intelligentz-Sedler, 24.7.1793
  • Fortegnelse over endeel Norske Væxter, især Cryptogamister, som et Tillæg til Gunneri Flora Norvegica, i Annet Stykke, Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skr., bd. 4, København 1793, s. 369–397

Kilder og litteratur

  • H. Strøm: Selvbiografi, i Magazin for Religionslærere nr. 4, København 1796, s. 636–644
  • H. J. Wille: Sørge-Tale over Hans Strøm, i Samling af Minde-Taler, DKNVS, København 1805, s. 239–292
  • I. Hagen: Norges bryologi i det 18de århundrede, DKNVS skr., Trondheim 1897
  • O. Riste: Hans Strøm – eit 200 års minne, i SogS 1926, s. 237–255
  • H. Broch: Zoologiens historie i Norge til annen verdenskrig, 1954
  • R. Fladby og K. Valkner: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • H. O. Christophersen: Innledning til Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld (i faksimileutgave), 1980
  • A. Apelseth: Hans Strøm (1726–1797). Ein kommentert bibliografi, Volda 1995
  • A. Apelseth: http://www.hivolda.no/ahf/hansstrom/
  • Hans Strøms egne skrifter

Portretter m.m.

  • Maleri av Peder Aadnes, ca. 1785, stukket i kobber av Seehusen 1791; gjengitt i I. Hagen: Norges bryologi, DKNVS Skr. 3, 1897, s. 29