Vognfabrikant. Foreldre: Skomakermester Hans Johannessen Schaboe (1775–1835) og Ane Alida Erichsen (1778–1860). Gift 5.8.1849 i Drammen med Kirstine Marie Hansen f. Fegth (28.5.1825–22.8.1884), enke etter blokkmakermester Jørgen Ørbæk Hansen (1821–48) og datter av kjøpmann Hans Fegth (f. 1789) og Marie Hendriksen (f. 1790). Svigerfar til Hans Gerhard Stub (1849–1931).

Hans Skabo var den første som produserte jernbanevogner i Norge.

Skabo vokste opp i Bergen. Som 12-åring begynte han i blokkmaker- og dreierlære, og han var utlært 1840. Etter å ha reist som svenn i Danmark, Tyskland og Nederland kom han tilbake til Bergen, hvor han utførte mesterstykket og fikk borgerskap som blokkmaker 1848. Deretter flyttet han til Drammen, hvor han ble mestersvenn hos blokkmakermester Jørgen Ørbæk Hansens enke. 11 måneder etter at Skabo kom til Drammen, giftet han seg med enken. Han overtok også forretningen, som på denne tiden leverte blokker og spill til skipsbyggeriene.

Virksomheten ble rammet av brann 1850, men ble gjenoppbygd. Skabo vant høy anseelse i Drammen og satt tre perioder i bystyret og formannskapet. 1864 stiftet han Drammen håndverkerforening, hvor han også ble valgt til formann. Firmaet, som nå het Schaboe & Luth, fikk samme år en ordre på 60 tømmervogner til Kongsvingerbanen. Dette var starten på norsk produksjon av jernbanevogner. Herrene Skabo og Luth utfylte hverandre. Skabo hadde god greie på metallarbeider, mens Luth var snekker.

Vognproduksjonen holdt først til i et skur ved Hovedbanen. Ganske snart fikk Skabo flere ordrer på jernbanevogner, og dette ble etter hvert bærebjelken i bedriften. Vognproduksjonen ble flyttet til et større verksted i Drammen, men her var det heller ikke nok plass, og 1874 kjøpte Skabo en tomt på Tyskestranden (Sjølyst) utenfor Christiania og flyttet virksomheten dit. Dette var starten på industriutviklingen i dette området; samtidig etablerte også fabrikkene A/S Thunes mekaniske verksted og NEBB seg ved siden av Skabo. Alle disse fabrikkene leverte utstyr til jernbanen og sporveisselskapene, og det ble også et nært samarbeid.

Hans Skabos nest eldste sønn Hans Henrik Skabo begynte i farens bedrift i begynnelsen av 1880-årene. Han hadde arbeidet flere år på jernbanevognfabrikken Pullman i USA og brakte nye ideer hjem til Norge. I USA bygde Pullman boggivogner, mens man i Europa stort sett bygde toakslede vogner. Skabo var tidlig ute med bygging av boggivogner, og dette gav bedriften et fortrinn. Foruten å dekke det norske markedet, lyktes det også Skabo å starte eksport av jernbanemateriell, og det ble solgt mange jernbanevogner til Sverige og Danmark.

1887 leverte fabrikken den første hestesporvognen, og 1895 konstruerte Skabo sammen med naboen Norsk Elektrisk (senere NEBB) den første norskbygde elektriske sporvogn. Etter dette leverte fabrikken mange sporvogner og motorvogner til både innenlandske og utenlandske sporveier og jernbaner. Foruten jernbanemateriell leverte Skabo også hestekjøretøyer, motorbåter, brannslukningsutstyr, tilhengere, busskarosserier og parkett.

Hans Skabo trakk seg tilbake fra bedriften 1898, og sønnen overtok. Selv flyttet han til Drøbak, hvor han døde 1903. Firmaet ble gjort om til aksjeselskap, A/S Skabo Jernbanevognfabrikk. 1960 kjøpte naboen NEBB aksjene i Skabo, og 1979 overtok NEBB også AS Strømmens Værksted, Skabos viktigste konkurrent. Etter hvert som aktiviteten i bransjen sank, ble Skabos og NEBBs virksomhet flyttet til Strømmen, og 1993 ble den siste virksomheten på Sjølyst nedlagt. Området er siden ombygd til forretnings- og boligstrøk, og en av veiene fikk 1999 navnet Skabos vei.

  • Litt om kommunikationer og industri gjennem 75 år. Skabo 1864–1939, 1939
  • E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 13, 1958