Faktaboks

Hans Rustad
Født
11. april 1759, Vinger (nå Kongsvinger), Hedmark
Død
16. mai 1832, København
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Gårdbruker Ole Torkildsen Rustad (1726–1804) og Inger Hansdatter Rolstad (1724–1811). Ugift.

Hans Rustad var offiser i den dansk-norske hær og tjenestegjorde et år i den franske hær som observatør for kronprins Frederik. Han var med på Napoleons felttog over Alpene 1800 og deltok i slaget ved Marengo.

Helt fra svært ung alder la Rustad for dagen et uvanlig vitebegjær og en imponerende evne til å tilegne seg kunnskap. Moren lærte ham å lese og skrive, siden studerte han på egen hånd og leste alle de bøkene han kunne få tak i. Han var samtidig et ivrig friluftsmenneske. Alt som 11-åring vant han en lokal premie i skiløp. Han skal dessuten ha vært en ivrig jeger og en dyktig fjellklatrer.

Læremulighetene i Kongsvinger ble snart for begrensede for den kunnskapstørste unggutten. Tidlig i tenårene reiste han til Christiania for å bli offiser. Han gjorde det svært godt på Den frie matematiske skole (Krigsskolen) og var dessuten uvanlig flink til å tegne. 19 år gammel reiste han til København for å begynne på artilleriskolen der. Året etter tok han offiserseksamen og ble løytnant i artilleriet. I tiden som fulgte, fikk han en rekke stabsposter og underviste i tegning på artilleriskolen. 1783 og 1784 vant han i rask rekkefølge den lille og store sølvmedalje samt den lille gullmedalje ved kunstakademiet i København for sine arkitektoniske utkast. 1795 ble han utnevnt til stabskaptein. Sosialt fant han seg ikke helt til rette, og han giftet seg aldri. Dessuten slet han med en alvorlig øyebetennelse som plaget ham store deler av hans voksne liv.

Utover i 1790-årene ble øyesykdommen stadig verre. 1798 reiste Rustad til Berlin for å få behandling. Her fikk han kong Fredrik Wilhelm 3s gullmedalje for et utkast til minnesmerke over Fredrik den store. Men de tyske legene klarte ikke å kurere øyesykdommen, så Rustad reiste videre til Paris. Foruten å få behandling for øyesykdommen rapporterte han til den danske kronprinsregenten om militære forhold i Frankrike. Han var i Paris da Napoleon Bonaparte ledet et statskupp og tok makten som førstekonsul november 1799.

Våren 1800 søkte Rustad audiens hos førstekonsulen og bad om å få følge den franske hæren som frivillig kaptein under felttoget mot østerrikerne i Italia. Han var med under Bonapartes berømte alpeovergang og i slaget ved Marengo 14. juni 1800. Høsten 1800 ble han overført til general Macdonalds Armée des Grisons, som han fulgte under en ny alpeovergang vinteren 1800–01. Macdonalds fjellovergang midt på vinteren var en vel så stor bedrift som Bonapartes overgang, men Macdonalds felttog endte ikke med noe skikkelig feltslag og ble overskygget av store slag på andre krigsskueplasser. Rustad syntes dette var urettferdig og kritiserte i sin rapport dem som kun dømmer felttog etter antallet døde og sårede fiender. Selv syntes han at han hadde vært heldig som hadde fått være med på en så sjelden og lærerik operasjon.

Rustad vendte tilbake til Danmark våren 1801, men allerede samme høst drog han igjen til Paris. De neste 15 årene oppholdt han seg mest i Frankrike. Under korte besøk i Danmark ble han forfremmet til major 1805, oberstløytnant 1810, og oberst 1814. Han reiste hjem til Danmark for godt 1817, bosatte seg i København og ble værende der til sin død 1832. I sine siste leveår var han kjent som en sjenerøs og diskré velgjører, som ofte gav hjelp og støtte til vanskeligstilte.

Verker

  • Breve til Kronprinds Fredrik fra Løitnant Rustad, i Norsk Militært Tidsskrift, bd. 34, 1871

Kilder og litteratur

  • N. C. Øst: Hædersminde over Hans von Rustad, 1832
  • DBL1, bd. 14, 1914
  • J. Nordentoft: Under Dannebrog og Tricoloren, 1926
  • K. J. Skarstein: Under Fremmede Flagg, Forsvarsmuseets småskrift nr. 30, 2002

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde, på gruppebilde av Karl Johans kroning i domkirken i Trondheim) av Jacob Munch, 1818; Det kgl. Slott, Oslo