Hans Rotmo er bl.a. kjent som låtskriver og frontfigur i grupper som Vømmøl Spellmannslag, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget og som den litt skakk-kjørte figuren Ola Uteligger. 1990 la han artist-karrieren på hyllen, og han har siden arbeidet som dramatiker på heltid med en stor produksjon av folkekomedier og historiske skuespill.
Hans Rotmo vokste opp i Verdal, studerte senere ved Universitetet i Oslo og ble cand.mag. 1973. Deretter satset han på musikken, og hans navn vil for alltid være forbundet med historien om Vømmøldalen, en fiktiv bygd som han skapte i 1970-årene, der livet gikk sin skjeve gang med fraflytting og nedleggelse av fjøsdrift og andre arbeidsplasser; en dyster historie fortalt med mye humor og svært sangbare melodier. Vømmøl Spellmannslag, med Rotmo alias Kristian Schravlevold i spissen, oppnådde enorm popularitet, og platene Vømmøl'n og Vømlingen ble store salgssuksesser, selv om de inneholdt mange sanger med et svært politisk radikalt budskap som ble sunget på trønderdialekt. Mange vil huske “Høvlerivisa”, “Peder og Hamarforsens brus”, “Førarkortet” eller “Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl”. Rotmo tilhørte miljøet rundt AKP m-l-bevegelsen i disse årene og var kompromissløs i sin kritikk av kapitalismen. Samtidig skildret han livet i Vømmøl-bygda slik at vi klart ser paralleller til vårt eget virkelige liv. Han skapte figurer som er troverdige og levende og som vi lett kan kjenne igjen uansett hvor i landet vi kommer fra. Og han gjorde det med vekt på humor. Samme hvor håpløst det er, så er latteren til stede.
Vømmøl Spellmannslag ble oppløst 1975. Rotmo fortsatte med ny besetning i en ny gruppe, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, som på et vis viderefører prosjektet om Vømmøl-bygda, men i sangene til Arbeidslaget er humoren tonet ned, mens det radikale politiske engasjementet nesten er overtydelig. Gruppen var ingen ubetinget suksess. Platene de gav ut (Grovarbeid og Varsku her!, begge 1976) nådde ikke samme salgsnivå som Vømmøl-platene, selv om førstnevnte ble tildelt Spellemannprisen. Rotmo startet raskt nok et nytt band, Heimevernslaget. Heller ikke denne gruppen oppnådde noen videre suksess, selv om det politiske innholdet i tekstene var moderert.
1980 utgav Rotmo Vårres jul, sammen med Henning Sommerro. Med sitt voldsomme angrep på den kristne julefeiringen og temmelig klare oppgjør med handelsstanden og kommersialiseringen av julen skapte den sterke reaksjoner i mange miljøer.
Noen år senere fremstod han som figuren Ola Uteligger og oppnådde en viss fornyet popularitet. Men etter tre album var det slutt, og Rotmo tok et bittert farvel med sin artistvirksomhet. Han gikk offentlig ut i intervjuer og kritiserte sine venner i den “progressive musikkrørsla”, som jobbet for norsk, progressiv, folkelig musikk. Han beskyldte dem for svik og forflatning og for bare å tenke på egen vinning og kommersiell fremgang. 1990 snudde han hele platebransjen ryggen og ofret seg fullt og helt for sin dramatikergjerning.
Som dramatiker har Rotmo skrevet manus til en mengde historiske spill og teaterstykker. Han har skrevet for amatørteater, og han har skrevet på oppdrag fra kommuner og diverse institusjoner. Stykket Bønder i solnedgang ble oppført på Trøndelag Teaters hovedscene 2000. Året etter debuterte han som romanforfatter med samfunnssatiren Sendebudet.
Rotmo har mottatt Verdal kommunes kulturpris (1993), Nord-Trøndelag fylkes kulturpris (1995), Fellesforbundets kulturpris (1999) og LOs kulturpris (2001).