Teolog og geistlig. Foreldre: Prost Theodor Ording (1837–1908) og Johanne Gabrielle Gustava Andrea Hauge (1851–90). Gift 28.12.1916 i Berlin med Annelise Fechter (26.10.1890–28.4.1984), datter av gartnerbestyrer Hugo Fechter (1860–1952) og Anna Bühler (1862–1921). Sønnesønn av Andreas Hauge (1815–92); fetter av (og svoger til) Johannes Ording (1869–1929).

Hans Nielsen Hauge Ording var en meget kjent og aktet prest og sjelesørger. Han var dessuten en dyktig teolog og avsluttet sin karriere som professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo.

Ording var prestesønn og fulgte i sin fars fotspor. Han tok examen artium på reallinjen ved katedralskolen i Kristiania 1902 og ble cand.theol. 1909. Han var så i ett år stiftskapellan i Hålogaland bispedømme og deretter kateket i Hammerfest. Fra 1914 virket han som norsk prest i Berlin, hvor han 1916 giftet seg med Annelise Fechter. Samme år ble han universitetsstipendiat ved Det teologiske fakultet, og de flyttet til Kristiania.

1922 tok Ording den teologiske doktorgrad og var så igjen prest i flere år: residerende kapellan i Berg i Østfold fra 1922, deretter residerende kapellan i Frogner menighet i Oslo fra 1928 og sogneprest samme sted 1935.

Da professoratet i systematisk teologi ved Det teologiske fakultet ble ledig 1938, ønsket man Hans Ording i denne stilling. Men etter avhandlingen Untersuchungen über Entwicklungslehre und Teleologi 1921 og boken Estetikk og kristendom 1929 hadde han ikke skrevet noe særlig mer. Han ble derfor faktisk presset til å levere ytterligere et meriterende bidrag, og dette ble boken Dogmatisk metode 1939. Å skrive denne, under tidspress og ved siden av arbeidet som sogneprest i Frogner, ble en meget stor belastning, og det er ingen tvil om at dette bidrog til at han hadde en svekket helse i årene som fulgte.

Disse tre større arbeider behandler de grunnleggende spørsmål om prinsippene for å kunne tolke og fremstille innholdet i den kristne tro. Ording står her klart i tradisjonen innen den systematiske teologi i vårt land, som bare i liten grad har skapt større, omfattende fremstillinger av selve troens innhold.

Av disse tre bøker er Estetikk og kristendom hans mest originale bidrag, fordi disse spørsmål inntil da, og også senere, har vært påfallende lite drøftet innen nordisk teologi – inntil de i våre dager har fått en ny oppblomstring.

Hans Ording var selv en kunstnernatur. Han var meget musikalsk, spilte både fiolin og bratsj og utgjorde sammen med sin kone, som var utdannet fiolinist, og barna en fin “familie-kvartett”. Han bar en bredbremmet, svart hatt og istedenfor vanlig slips et smalt, langt, svart silkebånd, som var knyttet med en vanlig, enkel knute under den hvite snippen.

Ordings sjelesørgeriske holdning og fine lederegenskaper var også grunnen til at han ble bedt om å være leder for en privat, liten gruppe teologiske studenter og prester, som 1933 sluttet seg sammen for å styrke bønnelivet og gi hverandre hjelp og sjelesorg (Ordo Crucis). Her var Ording leder til sin død 1952.

På morssiden var Hans Ording oldebarn av den “store” Hans Nielsen Hauge. Han var stolt av dette og skrev gjerne navnet helt ut, ikke bare initialene N. H. Han tok også initiativet til og var den drivende kraft i det krevende arbeidet med å få en samlet, vitenskapelig utgave av Hauges Skrifter; de 8 bind utkom i årene 1947–54.

  • Untersuchungen über Entwicklungslehre und Teleologi, dr.avh., 1921
  • Estetikk og kristendom, 1929
  • Dogmatisk metode, 1939
  • utg. Hans Nielsens Hauges Skrifter, 8 bd., 1947–54
  • Stud. 1902, 1927, 1952
  • R. Bolling: Norges prester, 1949
  • HEH 1950