Kjøpmann og legatstifter. Foreldre: Kjøpmann Niels Hansen Nissen (1695–1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705–60). Gift med Marie Boysen (26.6.1724–26.4.1787), datter av kjøpmann Diderik Boysen (1681–1751) og Mette Elisabeth Drejer (1687–1759). Bror av Martinus Lind Nissen (1744–95).

Hans Nissen var en av Trondheims mange velstående kjøpmenn på 1700-tallet. Han etterlot sin store formue til velgjørende institusjoner og er en god representant for 1700-tallets velgjørende borgere.

Nissen tilhørte en av de mange kjøpmannsslekter av sønderjysk opprinnelse som kom til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Faren var formuende, og den unge Hans fikk en grundig handelsutdannelse som blant annet omfattet et langvarig opphold i Dublin. Tilbake i fødebyen startet han 1750 sitt eget firma i en gård som faren kjøpte ved Ravnkloa i Trondheim. Magistraten krevde samme år at han tok borgerskap, noe han i likhet med mange andre handelsmenn hadde unnlatt, da de på denne måten kunne spare skatt og dermed også slapp å bli valgt til forskjellige kommunale verv.

Nissens handel omfattet et svært stort assortiment, blant annet finere kolonialvarer som gammel rom, kirsebærbrennevin, florentinerolje (fin olivenolje), ordinær bomolje (olivenolje), konfektfiken, kapers og korktopper, dessuten “nürnbergervarer” som børster, garn, isenkram, leketøy, messingvarer, nåler, stålvarer, tråd, ur osv. Dessuten drev Nissen kjøp og salg av eiendommer, samt pengeutlån med pant i forskjellige eiendommer på landet og i byen. Som bror av Adresseavisens grunnlegger var han en av de første næringsdrivende som annonserte i avisen da den startet 1767.

Nissen ble 1753 eier av bygården ved Ravnkloa og ble boende der til sin død. Gården gikk i arv til Nissens søsterdatter, og 1914 ble den flyttet til Trøndelag folkemuseum, hvor den den dag i dag kan sees. Han eide også enkelte bondegårder utenfor Trondheim.

Det barnløse ekteparet Nissen ble svært velstående, og de bestemte ved gjensidig testament av 4. november 1757 at den lengstlevende fritt kunne disponere over formuen. Det ble Hans Nissen som levde lengst, og han skjenket sin farsarv til byens fattighus, foruten at han 1787 opprettet et testament som tilgodeså en rekke gode formål. Ved sin død 1807 etterlot han 1200 riksdaler til en kjøpmannsbørs i Trondheim og 1500 riksdaler til allmueskolene i Lade sogn, men mesteparten av formuen gikk til stiftelsen Hans Nissen og Hustrus Stiftelse og Arbeidshus.

Stiftelsen fikk en grunnkapital på nesten 69 000 riksdaler. Myntreduksjonen 1813 gikk hardt ut over stiftelsen, men etter krigen ble kapitalen bygd opp igjen, og 1851 kunne stiftelsen oppføre en stor steinbygning på Kalvskinnet i Trondheim. Nissen ville ikke opprette et fattighjem, men en fabrikk eller industri som kunne skaffe trengende av begge kjønn arbeid på frivillig basis. Stiftelsen drev vedutsalg, fjærrenseri, snekkerverksted og produksjon av klær og leketøy.

Utbyggingen av velferdsstaten etter den annen verdenskrig gjorde stiftelsen overflødig, og virksomheten ble nedlagt og eiendommen solgt. 1967 oppførte stiftelsen et stort hybelhus på Bakklandet i Trondheim. Huset har plass til 80 beboere og en forstanderleilighet. Den bokførte kapitalen er (2003) ca. 10 millioner kroner.

Det ble 1907 reist et monument over Hans Nissen og hans hustru ved Vår Frue kirke i Trondheim, hvor de også er gravlagt. Nissen ble også hedret 1878, da en gate på Ila i Trondheim ble oppkalt etter ham.

  • Adr.av. nr. 1/1767
  • N. Nicolaysen (red.): Norske Stiftelser, bd. 1, 1858, s. 564–565, bd. 2, 1858, s. 10–21, bd. 3, 1858, s. 736 og 767
  • H. A. Angell: Samling af kongelige og andre anordninger for Trondhjems milde stiftelser og fattigvæsen, Trondheim 1859
  • K. Koren: Hans Nissen og hustrus stiftelse og arbeidshus, Trondheim 1907
  • M. Lie og B. M. Tvete: Stiftelser og legater i Trondhjem, Trondheim 1922
  • B. Sogner: Kjøpstad og stiftsstad 1537–1807, bd. 2 i Trondheim bys historie, Trondheim 1962
  • T. Bratberg: “Nissens stiftelse”, i Trondheim byleksikon, 1996
  • Portrettrelieff (bronse; dobbeltportrett av Hans og Maren Nissen) av Jens Munthe Svendsen, 1907; på minnesmerke over ekteparet Nissen ved Vår Frue kirke, Trondheim