Skolemann og speiderleder. Foreldre: Marinekaptein Hans Møller Gasmann (1839–86) og Gustava Jenny Octavia Garben (1846–1925). Ugift.

Hans Møller Gasmann var mesteparten av livet en populær lektor ved Frogner skole. Men landskjent ble han som speidersjefen, som fra speiderbevegelsens start i Norge satte sitt preg på dens ideologi og dens utforming.

Møller Gasmann, slik han alltid ble kalt, var født og oppvokst i det gamle Christiania. Etter examen artium 1890 studerte han teologi og ble cand.theol. 1896. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. 1898 ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra 1901 var lærer ved Christies skole. 1904 kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra 1919 også var sekretær og fra 1933 inspektør inntil han tok avskjed 1942.

Som lærer viste Møller Gasmann fort sin enestående evne til å få kontakt med de unge guttene, og engasjementet hans begrenset seg ikke til skoletimene. Han tok elevene med på turer i skog og mark og begynte også med skolegudstjenester for dem. Det var også elevene som nærmest tvang ham til å starte speiderarbeid for dem da de nye ideene dukket opp i Norge.

Lord Baden-Powell startet “scouting” med en liten gruppe gutter i Storbritannia 1907. Ideene hans fenget raskt, både i England og resten av Europa, og allerede 1909 startet rittmester James Grøttum (1866–1928; se NBL1, bd. 5) den første speidertropp i Norge. Men Grøttum hadde ikke fulgt Baden-Powell i alt og hadde bl.a. tatt bort det kristne element i bevegelsen. Da bankmannen Christian Dons (1886–1953) og Møller Gasmann, som begge var aktive i det kristne ungdomsarbeidet, tok opp de nye ideene, ville de ikke slutte seg til Grøttums speiderarbeid, men ønsket Baden-Powells modell. 1910 startet de sine tropper og dannet året etter Norsk Speidergutt-Forbund, som snart vokste med en enorm fart over hele landet. Dons var den første speidersjef, med Møller Gasmann som visesjef, men fra 1920 overtok Møller Gasmann. Da han gikk av 1945, ble han utnevnt til æresspeidersjef. Fra første stund hadde det også vært han som hadde formet den norske bevegelsen, ikke minst med sine store organisasjonsevner og sine meget allsidige kunnskaper om nær sagt alle sider ved friluftslivet.

1912 sendte Møller Gasmann ut den første av mange utgaver av Speiderguttboken. Der formet han målet: “Utdannelse av rettlinjede karakterer som er seg bevisst sitt ansvar overfor Gud og verden.” Så utfoldet han seg i beskrivelser av knuter og stikk, signalering, sopp og steiner, førstehjelp og livredning og mye mer. Men han fremhevet også fedrelandskjærligheten som grunnleggende sammen med kristentroen. Et år etter håndboken utkom bladet Speideren, som Møller Gasmann redigerte de første 20 årene, og hvor han skrev en andakt i hvert nummer.

Speiderbevegelsen grep om seg nær sagt overalt. Sverre Steen skrev i 1925: “1911 var alle gutter speidere. Nær sagt i hver klasse på skolen var det en speiderpatrulje med fører og kasserer og leven. En ny industri oppstod for pappbelter som kaltes skinn og for kosteskaft som kaltes speiderstaver. Og alle byens gløgge hoder og alle byens sure fedre hadde vittige og spydige bemerkninger om speiderne som vesentlig speidet etter enhver anledning til å gjøre ugagn.” Men ikke minst takket være speidersjefen Møller Gasmann fikk bevegelsen både anerkjennelse og respekt. Selv ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1922, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1947.

Hans Møller Gasmann var ungkar hele livet, ja speiderbevegelsen var på mange måter livet hans. Han døde 6. desember 1961, og ble bisatt 11. desember, da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.

  • Speiderguttboken, 1912 (og senere utg.)
  • Andakter for ungdom, 1942
  • Stud. 1890, 1915, 1942
  • S. Steen: Bergens ynglingeforening. K.F.U.M. gjennom 50 år. 1875–1925,1925
  • J. Hertzberg: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • artikler i Aftenp., 7.–12.12.1961
  • P. Voksø: I trekantens tegn. Norges kristelige ungdomsforbund gjennom hundre år (sm.m. E. Kullerud), 1980