Fotograf. Foreldre: Sorenskriverfullmektig Jacob Andreas Krum (1781–1847) og Mette Helene Heiberg Schriver (1790–1835). Gift 1) 1859 med Betzy Chatarine Haabjørn (1822–71), datter av James Christian Haabjørn og Dorothea Hennum; 2) 1872 med Ragnhild Olsen (f. 1847), datter av Johannes Olsen og Anne Arensdatter.

Hans Krum var en av de store personlighetene i gründerperioden innen norsk fagfotografi fra begynnelsen av 1850-årene. Ved siden av sitt virke som portrettfotograf, hovedsakelig i Trondheim, utmerket han seg med sine by- og landskapsprospekter og som en ivrig forkjemper for fotografenes rettigheter.

Krum vokste opp på Vestlandet og oppholdt seg deretter flere år i utlandet, bl.a. i København og Tyskland. Etter all sannsynlighet lærte han seg daguerreotypikunsten i denne perioden. Fotografiene var på den tid kostbare unika fremstilt på forsølvede kobberplater, oppkalt etter oppfinneren av teknikken, franskmannen Louis-Jacques Mandé Daguerre (1787–1851). 1851 dukker Krum for første gang opp i kildene som daguerreotypist i Tromsø, og han var dermed en av de første som fotograferte i Nord-Norge. Året etter portretterte han i Bergen, og 1853 dukker han for første gang opp i Trondheim. 1854 vurderte han markedet som så stort og stabilt at han 36 år gammel avsluttet sin tid som omreisende daguerreotypist og slo seg ned. I de kommende år fotograferte han sine nye bysbarns skiftende kontrafeier frem til sin død 1882. Hans atelier lå først i Munkhaugveita 3, 1865 flyttet han inn i nye lokaler i Nordre gate 6. 1907 ble “Krumgården” overtatt av fotograf Schrøder. Schrøder foto har fremdeles tilhold på denne adressen.

Ved overgangen til våtplateteknikken rundt 1860 ble det mulig for fotografene å kopiere et ubegrenset antall kopier fra sine negativer. Dette betydde et kraftig oppsving for fotografyrket: Prisen på portretter kunne settes dramatisk ned, og nye kundegrupper strømmet til atelierene. En annen konsekvens var at et nytt markedssegment åpnet seg for fotografene – by- og landskapsprospekter. Krum tok også opp denne sjangeren og utviklet i 1860-årene en prospektserie med hovedvekt på motiver fra Trondheim og nordover. Han var ikke ukjent med prospektsjangeren, allerede 1854 hadde han benyttet daguerreotypiteknikken til å ta de eldste byprospektene fra Trondheim. Sammen med bergensfotografen Marcus Selmer og christianiafotografen Per Adolf Thorén (1830–1909) var han toneangivende innen det vi kan kalle første generasjon norske landskapsfotografer, som allerede i første halvdel av 1860-årene hadde dokumentert store deler av landet.

I 1860-årene økte konkurransen blant fotografene, med overetablering og konkurser som følge. Dette aksentuerte profesjonsmessige spørsmål for å regulere yrket. Et av disse spørsmålene var lovmessig vern av fotografenes produkter. Hans Krum var en av fire fremtredende trondhjemsfotografer som i oktober 1865 henstilte til sin lokale stortingsmann om å arbeide for å bedre fagets lovmessige vern. Et utkast til en fotolov, stort sett identisk med den danske loven som var vedtatt samme år, var vedlagt brevet. Initiativet var den direkte bakgrunnen til fotografiloven av 12. mai 1877, Norges første i sitt slag. Dette initiativet er også det første eksempelet vi har på at norske fotografer opptrådte samlet og organisert profesjonsmessig. I dette første nordafjelske fagmiljøet spilte Krum en sentral rolle. Historisk går det en direkte linje fra dette miljøet til etableringen av den første organisasjonen for fagfotografer utenfor Christiania: Nordenfjeldske Fotografers Krets ca. 1910 og senere den første norske fagskolen for fotografi i Trondheim i 1920-årene.

Hans Krum var en aktet mann i byen og innen den fotografiske profesjon. Hans portretter prydet album og vegger hos et betydelig antall trondhjemere. Nasjonalt fikk nok hans prospekter størst betydning, idet de var med på å forme begrepet om norsk natur slik dette ble meislet ut både for å dekke de hjemlige behov og for å lokke den voksende skare turister.

    Representert i

  • UBT (portretter samt store deler av arkivet befinner seg her), UBB, NBO
  • E. Krum-Hjersing: Familien Krum i Norge, Kristiania 1914
  • F. B. Wallem: “Fra fotografikunstens barndom i Trondheim”, i Trondheim Adresseavis 11.03.1939
  • S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980
  • R. Erlandsen: Frå kunstnar til handverkar. Fotografane i Bergen 1840–65, Bergen 1982
  • d.s.: “Frå fotografiets barndom i Trondheim”, i Norsk Fotohistorisk Årbok 1983/84
  • I.-J. Glasø Røkke: Trondhjems første fotografer, Trondhjemske samlinger, 1990
  • R. Erlandsen: Pas nu paa. Nu tar jeg fra hullet. Om fotografiens første hundre år i Norge, Milano 2000