Faktaboks

Hans Jakob Horst
Født
7. november 1848, Hammerfest, Finnmark
Død
17. mars 1931, Oslo
Virke
Skolemann og politiker
Familie
Foreldre: Kjøpmann, senere undertollbetjent Hans Peder Figenschou Horst (1815–1904) og Grethe Kirstine Hauan (1819–1900). Gift 22.10.1891 i København med Pauline Elisabeth (“Pylle”) Thaulow f. Gad (21.2.1854–6.12.1929; enke etter apoteker Herman Thaulow, 1853–90), datter av herredsfoged Johan Henry Theodor Gad og Johanne Emilie Paulsen.

Hans Jakob Horst var en ledende skolepolitiker på Venstres radikale fløy i årene rundt 1900. Han var dypt engasjert i internasjonalt fredsarbeid og var i mange år medlem i Nobelkomiteen.

Horst ble student fra Tromsø Lærde- og Realskole 1867 og cand.philol. 1874. I studietiden i Christiania kom han med i den radikale kretsen rundt Olaus Fjørtoft og skrev skarpe artikler i tidsskriftene Fram og Tiraljøren. Dette kostet ham nesten en karriere i offentlig tjeneste. Sophus Bugge gikk imidlertid god for den radikale Horst da han 1875 fikk stilling som adjunkt ved Tromsø høyere skole. Her markerte han seg snart både innenfor det akademiske og politiske felt. Det nystartede Tromsø Museum nøt godt av hans interesse for historie og arkeologi. 1880–81 hadde han stipend for å studere språk- og skoleforhold i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. 1886 ble han overlærer, og 1892 overtok han som rektor. Han var aktivt med i Tromsø Arbeiderforening fra 1881 og i Tromsø Venstre da foreningen ble stiftet 1884. Han var medlem av bystyret fra 1883 og kom 1885 inn i formannskapet, der han satt helt til han forlot byen 1908. 1887–90 var han ordfører i Tromsø.

Horst ble valgt inn på Stortinget 1889 og var i de to neste tiårene den ledende Tromsø-politiker. Han satt på Stortinget frem til 1903 og igjen 1906–09, var formann i kirkekomiteen fra 1892, odelstingspresident 1892–99 og lagtingspresident 1900–03. Som stortingsrepresentant var han kjent for radikale synspunkter i utenrikspolitikken og når det gjaldt moderniseringen av det norske samfunnet. I unionsspørsmålet var han blant haukene innenfor Venstre. Det forhindret ham ikke i å engasjere seg sterkt i det mellomfolkelige fredsarbeidet. Han deltok på den første interparlamentariske fredskonferansen 1890 og på en rekke senere møter, og han var formann i Stortingets fredsforening 1900–03 og 1906–09. Horst var medlem av Stortingets Nobelkomité fra 1901 og frem til sin død og norsk medlem av Den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag 1906–29.

Som skolepolitiker ledet Horst avlatiniseringen og demokratiseringen av det norske skoleverket gjennom sin deltakelse i skolekomiteen av 1890 og i stortingsdebatten som førte frem til loven om den høyere skole 1896. Horst mente at middelskolen måtte bygge på en folkeskole som var åpen for alle (enhetsskoleideen). Latin, gresk og klassiske studier måtte også vike som dannelsesfag. Dannelse måtte nå bygges på nasjonsbyggende fag som norsk og historie, og forbindelsen til den europeiske kulturen skulle etableres gjennom studier av levende europeiske språk: engelsk, tysk og fransk. Sammen med naturvitenskap utgjorde disse fagene de moderne dannelseselementer. Reformen av den høyere skole representerte en radikal omlegging av det norske skolesystem.

Horst fikk gjennomslag for det meste han stod for innenfor skolepolitikken, men opplevde 1903 sitt bitreste politiske nederlag da han tapte stortingsvalget i bykretsene i Nordland og Troms etter en taktisk allianse mellom Venstres valgmenn fra Bodø og Arbeiderpartiets fra Narvik. Han kom igjen ved valget 1906, men var da på vei ut av politikken og skolen. November 1908 tok han farvel med Tromsø og rektorgjerningen, og 1909 sluttet han på Stortinget og lot seg velge inn i direksjonen i Hypotekbanken. Her avsluttet han sin karriere 1926, sterkt hemmet av dårlig syn. Selv om han var respektert også som bankdirektør, markerte han seg ikke som bankmann.

Verker

  • Arkæologiske Undersøgelser i Nordlands og Tromsø Amter, 1879 (først trykt i i FMF Årbok 1878)
  • Arkæologiske Undersøgelser paa Andøen 1877, Tromsø 1880

Kilder og litteratur

  • Stort.forh. I. Forh. i Odelstinget, 1896, s. 935–1119
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Stud. 1867, 1917
  • HEH 1930
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • E. Skard: Kulturkrisen og gymnasiet, 1946
  • N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bd. 1–2, 1946/62
  • E. Høigård og H. Ruge: Den norske skoles historie, 1947
  • A. Kaartvedt og L. C. Hartsang: Kongeriket Norges Hypotekbank 1852–1952, 1952
  • P. Christensen og G. Pedersen: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk 1900–1945, bd. 3 av Tromsø gjennom 10000 år, Tromsø 1995