Billedhugger. Foreldre: Skipsmegler Hans Jacob Meyer (1872–1941) og Solveig Olsen (1878–1951). Gift 1935 med fysioterapeut Elina Høstmark (3.12.1906–30.5.1993), datter av ingeniør Sverre Høstmark (1872–1927) og Mette-Malene Hillestad (1875–1960).

Hans Jacob Meyer var skipsmegleren som ble en av Bergens betydelige billedhuggere. De fleste av hans større skulpturer er i byens eie, bl.a. krigsminnesmerkene ved Arna kirke og ved Nonneseter kloster.

Meyer tilhørte en gammel kjøpmannsslekt. Hans far hadde et skipsmeglerfirma som sønnen skulle føre videre. Men allerede som gutt hadde Hans Jacob fått interesse for å forme små figurer med hendene. Like bak hjemmet arbeidet en italiensk gipsmaker, som lærte ham å støpe i gips. Mens han gikk på handelsgymnaset, hospiterte han på Bergen kunsthåndverkskole hos Christian Koren Wiberg, som overtalte faren til å gi gutten en sjanse som kunstner.

1926 ble Hans Jacob Meyer sendt til Paris, til det nyopprettede Maison Watteau, hvor han først var elev av Adam Fischer og mottok impulser fra en moderat kubisme. Dernest formidlet den Maillol-påvirkede Charles Despiau en mer naturalistisk form med vekt på den uttrykksfulle modellering. Meyer ble således innfanget i en fransk-dansk kulturkrets, med bl.a. Astrid Noack og Jean Osouf som medelever.

Etter to vintrer i Paris anså han fremtidsutsiktene som billedhugger for temmelig usikre, og allerede den gang var hans selvkritikk meget stor. Meyer tilbrakte derfor to år bl.a. med praksis på skipsmeglerkontorer i Antwerpen og London, før han kom hjem til Norge og gikk inn i sin fars forretning 1931. Han trivdes som skipsmegler, men drev også i fritiden en begrenset virksomhet med kavaletten. Han giftet seg og fikk barn, og hovedmotivet hans ble kvinnen og barnet. Han arbeidet mest med gips, men også terrakotta, støpte i bronse og sement, og han skar i tre.

Under den annen verdenskrig, da skipsmeglerne ble arbeidsløse, fikk Meyer muligheter til større kunstnerisk aktivitet. Han begynte å finne sin form og debuterte på Høstutstillingen 1945 med den store gruppen Arkitekt Georg Fasting og familie, modellert i gips. De sittende foreldrene med to barn er holdt innen blokkens omkrets, lett forenklet, kubistisk formet. Senere tok det ham flere år å skjære gruppen i tre – stadig ble noe forandret og forbedret for å gi hver av figurene et individuelt preg.

Fra 1948 stilte Meyer gjerne ut i København, hvor han holdt kontakten med sine danske venner, Fischer og Noack. Han fikk gode kritikker og var i noen år mer kjent i Danmark enn i Norge. Den første separatutstillingen i Norge var i Kunstnernes Hus, Oslo 1959. Han viste 62 arbeider, de fleste småskulpturer og alle preget av enkel inderlighet, og kritikken var overstrømmende. 1962, 55 år gammel, gav han opp megleryrket og begynte sitt nye liv med en rundreise til Egypt og Hellas.

Kvinnetorso, et av Meyers mest vellykkede arbeider, er utkast til den store gruppen Mor og barn, monumentet over de falne i Bergen, hvor samspillet mellom mor og barn gir uttrykk for ømhet og ordløs kontakt. Knelende kvinne til krigsminnesmerket foran Arna kirke er preget av indre ro og styrke. Liggende poet er ment som en apoteose av poesien, og bronseskulpturen Yngling i Vestre Vika er et av Meyers få arbeider i hovedstaden. Blant portretter og portrettbyster fremheves gjerne den kraftige og karakterfulle bysten av Dr. Inger Haldorsen, og flere følsomme og sårbare barneansikter og skulpturer, som Spebarn, Helge på brønnen og Truls.

Meyer laget også relieffer i marmor og gips, men han står i en særklasse som medaljekunstner, som en av de få norske kunstnere som har arbeidet med dette i etterkrigstiden. Spesielt fremheves hans medaljer over museumsdirektør Einar Lexow, komponisten Harald Sæverud og billedhuggerne Adam Fischer og Astrid Noack. 1968–93 var han bl.a. medlem av den permanente pregkomité for Den Kongelige Mynt.

Meyer fikk aldri noen stor produksjon. Han arbeidet langsomt og med stor selvkritikk – det gikk ofte flere år før han klarte å slippe tingene fra seg. Hans andre store utstilling kom først 1984 i Galleri Langegaarden i Bergen. Han omtalte seg selv som “naturalist”, men hans form er nesten arkaisk i sin formstrenghet, med en grunntone av primitiv enkelhet.

En mindre kjent side ved Meyer var hans rolle som kunstorganisator, og bl.a. var det takket være hans helhjertede innsats at Bergen fikk Studieatelieret, som han selv ledet 1948–59. Han talte kunstens sak hos de bevilgende myndigheter, skaffet kunstnerne kontakter med omverdenen og formidlet dyktige lærerkrefter utenfra til atelieret.

    Skulpturer (et utvalg)

  • Spebarn (bronse), 1937, p.e.
  • Helge på brønnen (kleberstein), 1939, p.e.
  • Arkitekt Georg Fasting og familie, gruppe (tre), 1939–58, NG
  • Dr. Inger Haldorsen, 1946–48, byste (sement), NG (og marmor, p.e.)
  • Truls (terrakotta), 1948, p.e.
  • Knelende kvinne, monument over falne (bronse), 1951, ved Arna kirke, Bergen (kopi ved Elsesro, Bergen, 1974)
  • Liggende poet (bronse), 1951–55, Ole Bulls plass, Bergen, og NG
  • Mor og barn, monument over falne (bronse), 1954, Nonneseter kloster, Bergen
  • Kvinnetorso (bronse), 1955, NG
  • Yngling (bronse), 1972, Ruseløkkveien/Cort Adelers gate, Oslo

    Minnetavler

  • A/S J. Ludvig Mowinckels rederi, Bergen, 1946
  • Westfal Larsen & Co A/S, Bergen, 1948
  • Haukeland sykehus, Bergen, 1954
  • Jacob Kjøde A/S, Bergen, u.å

    Medaljer

  • Medaljer i myntkabinetter i Oslo, Stockholm, København og Krakow
  • E. B. Andersson: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 2, 1983
  • E. Wiig: Billedhuggeren Hans Jacob Meyer, 1997
  • Tegning (usignert); gjengitt i Mgbl. 1.4.1957
  • Maleri av Alf-Jørgen Aas, 1962; p.e