Dansk-norsk billedkunstner og designer. Foreldre: Gartner Aage Esbensen (død 1974) og hustru Rigmor (død 1995). Gift 1) 1956 med fotograf Lisbeth (“Beth”) Andersen (15.9.1939–1979), datter av ingeniør Richard Andersen (død 1987) og sydame Grethe Manders (død 1999); 2) ca. 1987 med keramiker Berit Hertzberg (25.10.1947–), ekteskapet oppløst; samboer med skuespiller Jorunn Kjellsby (7.4.1944–), datter av Tor Oliver Kjellsby (f. 1903) og hustru Ruth Synnøve (f. 1911); 3) 1995 med keramiker Margrethe Misund (1.3.1952–), datter av Sigurd Misund (1912–98) og hustru Betzy (1910–), separert 2000. Navneendring til Toming ca. 1958.

Danskfødte Hans Jørgen Toming bodde i Norge det meste av sitt voksne liv, og gjennom sitt arbeid med utgivelsene i Den norske Bokklubben gjennom 20 år fornyet han norsk bokkunst.

Toming vokste opp i Odense, der han etter vanlig skolegang gikk fire år på kunstakademiet før han bosatte seg i Norge 1956. Med unntak av noen år i Spania mot slutten av 1960-årene og noen i Danmark i begynnelsen av 1990-årene ble han boende i Norge resten av livet. Slektsnavnet var egentlig Esbensen, men i reklamebyrået Alfsen & Becker (senere Bates) i Oslo arbeidet han med en kampanje for Ming te sammen med sin kone Beth, og da skapte de kunstnernavnet Toming.

Toming begynte sin yrkeskarriere som tegner og designer i reklamebransjen. Men fast ansettelse passet ham ikke, og han arbeidet som frilanser det meste av livet. Det var slik han 1962 kom i kontakt med Den norske Bokklubben, som var forholdsvis nystartet og trengte talent til utforming av profil og utseende på bøker, medlemsblader og reklamemateriell. Toming viste seg å være utstyrt med nettopp den kreative oppfinnsomheten som skulle til for å nyvurdere utseendet på norske bøker. Her markerte han seg og oppdragsgiveren fra første stund. Hans første oppgave var utformingen av lyrikkboken Fasetter,og den ble belønnet med prisen “Årets vakreste bok”.

Hans Jørgen Toming nøyde seg ikke med idérik omslagsdesign. Han formgav bøkene fra innerst til ytterst når det gjaldt typografi, tittelark, kolofon og innbinding; slik kunne han gi bøkene et gjennomarbeidet og ikke minst originalt uttrykk som brakte Bokklubben stor heder. 14 ganger var han representert i kåringen av Årets vakreste bøker, og han vant en rekke norske og internasjonale priser for sin design. Stilen var særpreget ved at han rendyrket det visuelle poenget slik at det fungerte som et stikkord til bokens innhold. I årene 1962–80 skal han ha formgitt ca. 1500 bokutgivelser, de fleste for Den norske Bokklubben.

Også innenfor markedsføring skulle det vise seg at Toming var en ener. Med farger, form og typografi laget han annonse- og reklamemateriell som førte til at Bokklubben vokste til å bli en stor aktør innen norsk kulturformidling. Han skapte en rekke logoer for Bokklubben, bl.a. den røde marihøna som mange generasjoner medlemmer av Bokklubbens Barn kjenner. Denne klubben var han for øvrig en av initiativtakerne til, og i 10 år var han med på å bestemme klubbens utgivelsesprogram. Han illustrerte en rekke barnebøker, og 2002 gav han ut sin egen, Det var en gang en lang, lang lillebror.

Hans Jørgen Toming virket innenfor et vidt felt som designer, tegner, maler og grafiker. Han var kjent som politisk karikaturtegner i en periode, og to av hans malerier ble innkjøpt av Museo Modern i São Paulo i Brasil. Han hadde separatutstillinger og deltok i kollektivutstillinger i inn- og utland. Toming mottok en rekke utmerkelser, bl.a. Norsk Designpris 1963, Amandusprisen 1964, Den norske billedbokprisen 1968 og Leipzig bys sølvmedalje 1977, og han ble utnevnt til æreskunstner i kunstnerorganisasjonen Grafill 1994.

    Et utvalg

  • Ill. S. Lybeck: Da elefanten tok leketanten, 1967
  • red. N. Ferlin: Dikt, 1975
  • Det var en gang en lang, lang lillebror, 2002
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Det norske bokeventyret. DnB-gruppen gjennom 25 år, 1986
  • G. Gjessing: “Mannen med bokomslagene”, i Aftenp. 18.11.1994
  • E. Økland: Norske bokomslag 1880–1980, 1996
  • nekrologer i Aftenp. 27.11. og 29.11.2002
  • opplysninger fra Tomings sønn Sam Toming og fra Terje Kolstad (De norske Bokklubbene) 2004