Gårdbruker og eidsvollsmann. Foreldre: Gårdbruker John Hansen Haslum (1759–1823) og Elisabeth Madsdatter Mo (f. 1753). Gift 4.9.1816 med Anne Kristine Eriksdatter Ås (død 21.11.1834), datter av gårdbruker Erik Hansen Nordre Ås (1765–1841) og Karen Halvorsdatter (1755–1829).

Hans Haslum er et godt eksempel på en eidsvollsmann av bondestand. På sine eldre dager ble han den første oppsynsmann ved Eidsvollsbygningen og et symbol på de historiske hendingene der.

Hans Haslum vokste opp i et solid bondemiljø i Bærum. Faren var leilending på gården Haslum, som tilhørte kirkegodset, og kom dit ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hun kom fra Mo i Hole på Ringerike og var søster av folkeminnesamleren Jørgen Moes morfar. Den unge Hans ble undervist hjemme av en huslærer som faren og onkelen, Jørgen Moe, holdt for sine barn.

En av Hans Haslums farbrødre var militær, en yrkeskarriere som også Haslum valgte. 1805, 16 år gammel, ble han korporal i dragonkompaniet, hvor han fortsatte til 1807, da han gikk over til Artilleribrigaden, hvor han avanserte til sersjant. Under krigen mot Sverige sommeren 1814 deltok han i trefningen ved Kjølberg bro 9. august.

Haslum fortsatte i det militære til 1816, da han giftet seg og overtok konas gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Han drev gården godt og fikk en fremtredende stilling i bygda; han var blant annet poståpner og dessuten fungerende lensmann 1821–23, og han var bygdas første ordfører 1838–41. Haslum solgte Nordre Ås 1841 og kjøpte Opsal i Ski, men den beholdt han bare til 1843, da han flyttet til sønnen på Prinsdal i Aker. Her ble han boende til han 1857 ble ansatt av staten som den første oppsynsmann ved Eidsvollsbygningen, en stilling han innehadde til sin død.

Som 25-åring ble Hans Haslum 1814 valgt som en av de to deputerte fra Artilleribrigaden til Riksforsamlingen på Eidsvoll; den andre var kaptein Peter Motzfeldt. På Eidsvoll gjorde Haslum seg ikke bemerket; det kan virke som om han, i likhet med flere av representantene av bondestanden, ikke deltok aktivt i forhandlingene. Det er ikke notert at han holdt noe innlegg. Han var imidlertid en utpreget selvstendighetsmann, og det er blitt hevdet at hans velgere hadde pålagt ham å arbeide mot en forening med Sverige.

Ved sin død 1875 var Hans Halsum den nest siste gjenlevende av eidsvollsmennene. Det var bare den enda yngre Thomas Konow som overlevde ham.

  • Ny illustreret Tidende 1875, s. 225–226
  • Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • C. W. Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914, s. 213, 366, 424
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Hedevig Lund, 1854; Eidsvollsbygningen