Trekkspiller, komponist og impresario. Foreldre: Maler Erik Eriksen (1853–1908) og Karen Emilie Jørgensen (1856–1947). Gift 1) 1925 med kontordame Jenny Bjerke (1902–1931), datter av ovnsstøper Karl Ludvig Bjerke (1874–1960) og Berte Jonsen (1881–1968), ekteskapet oppløst 1931; 2) 1934 med ekspeditrise Synnøve Majen Gulbrandsen (12.5.1912–), datter av vaktmann Kristian Gulbrandsen (1890–1951) og Anna Ragna Hagen (1883–1953/54).

Hans Erichsen var “Trekkspillkongen” som i første halvdel av 1900-tallet gjorde stor lykke som trekkspiller, komponist og arrangør av diverse underholdningsarrangementer.

Erichsen ble født på Grünerløkka i Kristiania. Faren arbeidet som maler, og de bodde på to små rom med 9 barn, hvorav fem døde unge.

I parken Birkelunden var det hornmusikk hver onsdag og lørdag, og her ble Hans Erichsens interesse for musikk vekket. Trekkspillet var på den tiden på vei til å bli allemannseie, og trekkspillinteressen ble ytterligere stimulert da han i 12–13-årsalderen arvet et enraders trekkspill fra en eldre bror.

Etter 7 års skolegang på Grünerløkka skole begynte han i malerlære 1903. Etter hvert begynte han å spille til dans på forskjellige lokaler på østkanten, og 1905 ble han engasjert til å spille i pausene på Edison Kinematograf. Han gikk likevel tiden ut som malerlærling, dog uten å avlegge svenneprøve.

1912 reiste han på sin første norgesturné, og 1913 turnerte han i Amerika som “Erichsen Brothers” sammen med Henry Erichsen, som han imidlertid ikke var i slekt med. De første plateinnspillingene skjedde på denne turen, og de neste 25 årene spilte han inn plater for en rekke forskjellige plateselskaper.

I oktober 1917 stod Erichsen i spissen for fem trekkspillere som inviterte kongeparet til konsert i Logens Store Sal. Konserten ble en suksess, som fikk rikelig presseomtale, og den ble senere kalt “Kongekonserten”.

Hans Erichsen var ikke notekyndig, men står likevel som opphavsmann til mer enn 100 marsjer, valser, masurkaer og reinlendere. Stilen var enkel og folkelig med en naturlig melodiføring som umiddelbart appellerte til det brede publikum. Tekstforfattere var kjente navn som Bias Bernhoft, Rolf Hiorth-Schøyen, Per Kvist, Arne Paasche Aasen og Erling Krogh. Flere komposisjoner ble dedisert medlemmer av kongefamilien, bl.a. sangvalsen Prinsesse Ragnhild og marsjen Vind i seila, tilegnet “seilerprinsen” kronprins Olav, som begge oppnådde stor popularitet. Av andre populære komposisjoner kan nevnes En sommerkveld på øya, Hun er bare 19 somre, Bli med i motorbåten min og Du skal få sukkertøy og du skal få lade.

Helt fra starten organiserte Hans Erichsen sine egne forestillinger og turneer, og 1918 startet han sitt eget konsertbyrå. 1921 ble han direktør for søndagsmatineene ved Cirkus Verdensteater. Her satte han opp forestillinger med tidens fremste underholdningsartister, konserter med Filharmonisk Selskaps Orkester eller Brigademusikken og konkurranser av forskjellige slag. Trekkspillkonkurranser var en stadig gjenganger, men det kunne også være skjønnhetskonkurranser, kåring av Oslos vakreste dameben, Oslos deiligste baby, eller “Hvem ligner mest på Shirley Temple?”.

Etter at Cirkus Verdensteater ble revet 1935, fortsatte Erichsen å organisere forestillinger på Eldorado kino, i Folketeatret og andre steder. I tillegg drev han utstrakt turnévirksomhet i hele Norge. Mange trekkspillere var bedre utøvere enn Hans Erichsen. Men ved stadig å spille og fokusere på trekkspillet i sine forestillinger, bidrog han til instrumentets popularitet, og i publikums øyne var han selveste “Trekkspillkongen”. Han var en mester i å utnytte de PR-muligheter som forelå. For eksempel turnerte han etter “Kongekonserten” 1917 med en gruppe under navn “Kongelige norske Trekkspillkunstnere”.

Hans Erichsen var kjent for sitt gode humør og sine slående replikker. Et typisk eksempel er hans forklaring på betegnelsen “Trekkspillkongen”: “Det er fordi Kongen og jeg har samme fornavn – Hans Erichsen og Hans Majestet.” 1961 ble han av oslopressen kåret som representant for en typisk oslogutt.

Hans Erichsen fortsatte å opptre helt til han døde i Oslo 1973.

    Komposisjoner (et utvalg)

  • Farmerliv (Du skal få sukkertøy og du skal få lade)
  • En sommerkveld på øya
  • Hun er bare 19 somre
  • Bli med i motorbåten min
  • Vind i seila
  • Bestemors masurka
  • Arbeidernes idrettsmarsj
  • Oslomarsjen
  • Ved den gamle mølle
  • Prinsesse Ragnhild
  • H. A. Veel: Skjebergslekter gjennom 300 år. Jon Erichsen Rød's etterkommere med slekten Erichsen,Halden 1944
  • R. Lindanger: Christiania Tivoli,h.oppg. UiO, 1997
  • div. avisintervjuer og -artikler