Geistlig. Foreldre: Prest og indremisjonsleder Johan Martin Wisløff (1873–1944) og Tora Hansen (1874–1957). Gift 4.1.1927 med Astrid Elisabeth Wærum (17.10.1903–28.12.2002), datter av kjøpmann Thomas Wærum (1867–1961) og Petra Holstad (1871–1911). Bror av Fredrik Wisløff (1904–86); fetter av Carl Fredrik Wisløff (1908–2004).

Med dype røtter i indremisjonsbevegelsen ble Hans Edvard Wisløff en brobygger til den offisielle kirkelige fornyelse som skjedde i årene etter den annen verdenskrig. Han var inspirert og påvirket av sin far, indremisjonshøvdingen Johan Martin Wisløff, som satte varige spor i norsk kirkeliv ved sitt organisasjonstalent i mellomkrigsårene.

Hans Edvard Wisløff tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i Kristiania 1921 og teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet 1926. Han fikk sin første prestetjeneste i Oppegård, den gang anneks til Nesodden, hvor han bygde opp et aktivt menighetsliv i det gryende forstadsmiljøet til Oslo og bidrog sterkt til reisingen av Kolbotn kirke, slik at folk kunne samles i sitt nærmiljø i stedet for å dra til det gamle kirkestedet Oppegård i Svartskog.

Wisløffs folkelige appell og sterke forkynnelse gjorde ham bemerket, og han ble 1932 ansatt som prest i Tøyen småkirke i Oslo sentrum. Her ble hans sosiale bevissthet skjerpet, bl.a. ved flittige husbesøk, og hans kirkelige program ble meislet ut i et miljø som forbandt indremisjonens vekt på personlig tro og legfolks engasjement med en ordnet menighetsstruktur. Denne linje førte han videre også etter at han 1940 ble utnevnt til residerende kapellan i Trefoldighet menighet i Oslo, hvor han i de første krigsårene samlet mange ved sin forkynnelse, inntil han av NS-myndighetene ble forvist fra sitt embete sammen med en rekke andre prester. Han hadde da noen tid vært med i ledergruppen i “Den midlertidige kirkeledelse” (DMK).

Etter krigen ble Wisløff kalt til å overta etter sin far som generalsekretær i Indremisjonsselskapet. Han ble i denne stillingen i 9 år, en periode preget av fornyelse og konsolidering av indremisjonsarbeidet over hele landet. Han førte videre sin fars linje med vekt på skolearbeid og institusjoner og initierte et eget arbeid blant soldater i en tid hvor Feltpresttjenesten ennå ikke var skikkelig utbygd. Som redaktør av indremisjonens organ For Fattig og Rik tok han stilling til mange kirkepolitiske spørsmål som var oppe i tiden.

Etter en tid som sogneprest i Markus menighet i Oslo ble Wisløff 1959 utnevnt til biskop i Sør-Hålogaland bispedømme. Han hadde lenge vært aktuell som bispekandidat. I sin bispegjerning la han vekt på å komme nær menighetene i det vidstrakte bispedømmet, og han inspirerte og begeistret mange ved sin forkynnelse. Han stod for en ryddig og effektiv organisasjon av bispedømmets saker i en tid med lite kontorhjelp til de geistlige tjenester. Sammen med sin hustru førte han et gjestfritt hus for de mange reisende som la veien om bispeboligen i Bodø.

Wisløff døde mens han ennå var i tjeneste, etter kort tids sykdom 1969. Hans ettermæle tegnes ikke minst gjennom hans oppbyggelige forfatterskap. Midt i sin travle gjerning som prest og sjelesørger fant han tid til å skrive noen av de mest leste andaktsbøker og åndelige skrifter i denne perioden. Særlig stor utbredelse fant andaktsbøkene Stille stunder på veien hjem (1952), Hvile for trette tanker (1954) og Trygg tross alt (1965), som har kommet i titalls opplag og er oversatt til flere språk.

Wisløff var med i en rekke styrer og verv som viste hans allsidige kirkelige interesse, fra misjon og diakoni til utdanningsinstitusjoner av forskjellig slag.

    Et utvalg

  • Aldri alene, 1936
  • Fatt nytt mot, 1938
  • Nød og nåde, 1940
  • Herren har bruk for deg, 1944
  • red. Kristent ansvar, 1946
  • På sikker grunn, 1950
  • Stille stunder på veien hjem. Andaktsbok for hver dag i året, 1952
  • Hvile for trette tanker. Noen ord til syke, 1954
  • Seier til sist. Sendebrevene i Johannes Åpenbaring, 1954
  • Det hender så mangt. Noen småtrekk fra selve livet, 1957
  • red. Hva livet har lært meg, 1957
  • Under åpen himmel, 1959
  • Gud først, 1959
  • Fred som varer, 1961
  • I Guds omsorg, 1964
  • Fatt nytt mot, 1964
  • Trygg tross alt. Andakter for eldre, 1965
  • Barnetro. Prekener for barn, 1967
  • Aldri alene, 1967
  • Under løftenes stjernehimmel, 1969
  • Den trygge veien, 1972
  • H. E. Wisløff: Det hender så mangt og Hva livet har lært meg (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • d.s.: Vita ved bispevigslingen, Desember 1959, i Årbok for Den norske kirke 1960, s. 12–16
  • HEH 1968
  • A. Aarflot: “Biskop H. E. Wisløff”, i Luthersk Kirketidende, 1969, s. 393f.
  • A. Prøis (red.): H. E. Wisløff. En minnebok, 1970
  • O. Rudvin: Indremisjonsselskapets historie, bd. 2, 1970, flere steder
  • Stud. 1921, 1971
  • H. Stene Dehlin: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • Maleri av Elsa Lystad, 1961; Markus menighetshus, Oslo
  • Maleri av Dick Gabor, 1970; Bodø domkirke