Trelasthandler og offiser. Foreldre: Sogneprest Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) og Cathrine Kjeldsdatter Stub. Gift 1) 1703 med Dorothea Foeg (Fogt) (død 1716), datter av toller Ernst Nielssøn Foeg og Johanne Bjørn; 2) 8.1.1726 med Karen Knudsdatter Stang (4.2.1700–19.12.1727), datter av trelasthandler Knut Stang. Bror av Peder Colbjørnsen (1683–1738); halvbror av Anna Colbjørnsdatter Ramus (1665–1736).

Hans Colbjørnsen var trelasthandler og en av de rikeste menn i Fredrikshald. Han ble berømt for sin innsats for å forsvare byen mot svenskene 1716–18.

Hans Colbjørnsen ble født på prestegården i Sørum på Romerike. Både Hans og broren Peder bosatte seg tidlig i Fredrikshald, hvor de ble tatt inn i firmaet til den rike morbroren, assistensråd Niels Stub. Men brødrene drev også selvstendige forretninger i trelast, som de til dels utførte på egne skip. Gjennom arv og dyktig kjøpmannskap kom Hans Colbjørnsen etter hvert i besittelse av betydelige midler, og han ble en av Fredrikshalds rikeste menn. Han eide to større gårder i byen, eiendommen Eskeviken sør for Fredrikshald og flere gårdsbruk og skoger ellers i landet.

Under svenskenes angrep på Fredrikshald 1716 deltok brødrene Colbjørnsen energisk med å trygge byens forsvar. De opprettet et frikompani og ble selve sjelen i arbeidet med å bygge befestninger og sørge for vakthold av byen. De sendte speidere ut som fulgte fiendens bevegelser. Meldinger om dette ble gitt til København, og det gav støtet til at Tordenskjold ble sendt ut på den ekspedisjonen langs kysten av Bohuslän som endte med slaget i Dynekilen.

Under innfallet i Norge hadde svenskene slått en bro over Svinesund. Dette var angripernes eneste forbindelse med hjemlandet, og det var derfor av stor viktighet for nordmennene å få den ødelagt. Brødrene Colbjørnsen fikk da bygd den navngjetne “Defensionsprammen” – et underlig fartøy – et slags flytende blokkhus, bestykket med seks kanoner. Mannskapet om bord på prammen bestod av det frivillige korps og en del av borgerkompaniet i byen. Med på ekspedisjonen var også hundre soldater i båter, som skulle storme broen etter at kanonene var avfyrt. Sterk strøm i sundet og andre uheldige forhold førte imidlertid til at foretagendet mislyktes.

Etter at Fredrikshald var erobret (4. juli) oppsøkte Hans Colbjørnsen og konsumpsjonsforvalter Jens Munch Karl 12 i hans hovedkvarter og bad om beskyttelse for innbyggernes eiendeler og for de kvinner og barn som var flyktet ut av byen. Kongen ble rasende over denne henvendelsen og befalte at de norske utsendingene skulle settes i arrest. Det var da Hans Colbjørnsen kom med sitt berømte utsagn: “Når fienden er i landet, er hver undersått soldat.”

Da borgerne stakk byen i brann, måtte fienden trekke seg ut gjennom flammehavet. Blant fangene de tok med seg var Hans Colbjørnsen. I den ville tummelen på bybroen lot han som om han var truffet av et skudd, og styrtet i elven. Han svømte under et bolverk, der han holdt seg gjemt til faren var over. Deretter reddet han seg hjem til gården sin i utkanten av byen. Under denne dristige flukten ble han hardt skadet og bar mén av det resten av livet.

Etter svenskenes angrep drog Hans Colbjørnsen og Jens Munch til København og bad kongen om hjelp til å få bygd Fredrikshald opp igjen. Allerede samme år ble det skrevet ut en ekstraskatt i Danmark og deler av Norge til dette formål.

Hans Colbjørnsen arbeidet også ivrig for forsvaret av Fredrikshald 1718. Som påskjønnelse for sin innsats gjennom krigen fikk han 1717 tittelen kaptein, 1733 forfremmet Christian 6 ham til oberstløytnant, og 1749 ble han av Frederik 5 hedret med graden oberst.

  • H. P. S. Krag: Fredrikshalds krigshistorie 1658–1814, Fredrikshald 1893
  • O. A. Øverland: Borgerne paa Fredrikshald. Skildringer fra krigen aar 1716, 1897
  • H. Krog Steffens: Slægten Stang, 1905
  • C. O. Munthe: Fredrikshald og Fredriksstens Historie indtil 1720, 1906
  • O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 år, 2 bd., 1915
  • C. O. Munthe: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • O. Forstrøm: Fredrikssten og Fredrikshalds borgere, 1927
  • biografi i Ovenstad, bd. 1, 194?
  • E. Børke: Historiske hus i Halden, Halden 1987
  • F. Kiel Jacobsen: Fredriksten festning, 1988

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Haldens Minders museum (Halden historiske Samlinger)