Hanna Ouchterlony er en av pionerene i skandinavisk frelsesarméhistorie. Hun grunnla og ledet Frelsesarmeen i Sverige 1882–92. 1888 startet hun armeens arbeid her i landet, og hun var leder for Frelsesarmeen i Norge 1894–1900.
Ouchterlony vokste opp i Småland. Farsslekten kom opprinnelig fra Skottland, og moren var belgiskfødt. Barndomshjemmet var preget av religiøst frisinn; en av hennes fettere var en av de første svenske misjonærer i India. Etter konfirmasjonen arbeidet Hanna i noen år i huset hos slektninger i Stockholm, men 1864 flyttet hun tilbake til fødebyen, der hun først drev en filialbokhandel et års tid og deretter startet egen bokhandel, som hun drev til 1882.
Hanna Ouchterlony hadde et livlig og ildfullt temperament, men et ytterst følsomt sinn for alle som led overlast. I konfirmasjonsalderen hadde hun hatt en drøm hvor hun så et kjærlighetsfullt ansikt som sa til henne: “Følg meg!” Hun hevdet selv at dette var Jesus, men hun rakk å bli 40 år før hun fikk et åndelig gjennombrudd. Høsten 1878 kom Bramwell Booth, eldste sønn av Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, til Värnamo for et rekreasjonsopphold. Under besøket holdt han møter som frk. Ouchterlony besøkte. Hun ble grepet av den klare forkynnelsen og de livsbejaende sangene, ofte med fengende rytmer. 1881 reiste hun til Storbritannia for å sette seg nærmere inn i Frelsesarmeens arbeid. Under et møte falt hun på kne ved botsbenken og bestemte seg for å vie resten av sitt liv til Gud og armeen. Hun reiste hjem til Sverige, byttet omgangskrets og begynte å virke blant de forkomne i sitt nærmiljø.
Etter et nytt opphold i Storbritannia 1882, der hun ble innviet til major i Frelsesarmeen, reiste Ouchterlony til Stockholm for – i armeens språkbruk – “å åpne ild” i Sverige. Samme år hadde hun fått utgitt en svenskspråklig sangbok til bruk ved armeens møter, og året etter startet hun bladet Stridsropet. Fra 1890 fikk arbeidet også en ny, praktisk sosial dimensjon, da armeen åpnet et redningshjem for prostituerte i Stockholm, og året etter tok hun initiativet til å opprette en slumstasjon og et mannsherberge.
Ouchterlony ledet Frelsesarmeens virksomhet i Sverige til 1892, fra 1887 med rang av kommandør. Samme år begynte hun å sondere mulighetene for å starte frelsesarmévirksomhet i Norge, og 22. januar 1888 holdt hun det første armémøtet i Grønland 9 i Kristiania. Deretter fulgte en serie møter i andre byer på Østlandet, og allerede det første året ble det etablert 10 frelsesarmékorps i Norge. Etter noen år med hyppige norgesbesøk og 1 1/2 år som Frelsesarmeens internasjonale sekretær tok Ouchterlony avskjed med armeen i Sverige 1894 og gikk for fullt inn i arbeidet i Norge. Hun var territorial leder for Frelsesarmeen i Norge til 1900.
Med Hanna Ouchterlony hadde den norske Frelsesarmeen fått en sjelden leder, som stod på natt og dag. Spesielt var hun opptatt av det sosiale arbeidet, og hun vek ikke et øyeblikk tilbake for den saken hun trodde på og arbeidet for: forkomne menneskers sosiale velferd og deres tro på en makt som var høyere enn dem selv – Gud. Ouchterlony var et levende eksempel på Bibelens ord om at “Kristi kjærlighet tvinger meg”; til tross for angrep, misforståelser, bakvaskelser og arrestasjoner holdt hun hodet hevet og fortsatte sitt arbeid. Det skulle stort og dristig mot til å fortsette.
Det sosiale arbeidet i Norge ble drevet etter samme mønster som i Sverige. Slumsøstrene begynte sin virksomhet 1891, og 1896 åpnet Industrihjemmet Catherine Booth, et “redningshjem for falne kvinner”, i St. Halvards gate 2 i Kristiania. Det var oppkalt etter armégrunnleggerens hustru og hadde plass til 15 kvinner (senere ombygd og utvidet til det dobbelte). Det skapte stor oppmerksomhet da kommandør Ouchterlony gjorde offentligheten oppmerksom på den elendighet de husville og uteliggerne i hovedstaden levde under. Hun orket ikke sitte stille og se på at folk hadde det vondt, og hun refset borgerskapet med sine sosiale rapporter. 1895 fikk hun åpnet det første herberge for husville menn i Urtegata 16, med plass til 60 (senere 120) brukere. Frelsesarmeen driver fortsatt virksomhet her, nå det såkalte Fyrlyskorpsets kontaktsenter for rusmisbrukere og bostedsløse.
Det var også Ouchterlony som tok initiativet til Frelsesarmeens redningsskøyte, Catherine Booth, en Colin Archer-skøyte som ble sjøsatt 1900. De redningsskøytene som fantes, var ikke mange nok til å dekke behovet, og den handlekraftige kommandøren så muligheten til å skape noe nytt i Frelsesarmeens regi. Etter 30 års tjeneste for armeen ble skøyta overlatt til Redningsselskapet.
Hanna Ouchterlony kjempet kampen på mange fronter. Det var hun som sørget for at Frelsesarmeen fikk holde sine møter i friluft (1897), og det var hun som tok initiativet til armeens fengselsarbeid (1920). Hun trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste i Frelsesarmeen 1904 og levde de siste 20 år av sitt liv i Sverige.
I Smalgangen på Grønland i Oslo er det satt ned en minneplate av messing i bakken omtrent der lokalet stod hvor Hanna Ouchterlony holdt sine første møter. I Värnamo finnes det en byste av henne i byparken, og en gate bærer hennes navn.