Næringslivsleder og politiker. Foreldre: Kunstmaler Håkon Stenstadvold (1912–77) og Ingeborg Anvik (1921–). Gift 29.12.1971 med studierektor Siri Moursund (20.11.1945–), datter av direktør Karl-Arne Moursund (1918–) og Else Høegh-Omdahl (1919–2002). Brorsønn av Karl Stenstadvold (1915–97).

Halvor Stenstadvold har gjennom flere tiår spilt en sentral rolle på flere felter i samfunnslivet, spesielt innen bankvesen, forskning og mediepolitikk.

Stenstadvold vokste opp i Bærum og tok examen artium ved Valler gymnas 1962. Etter studier ved Universitetet i Oslo (UiO) og School of International Affairs ved Columbia University i New York tok han magistergraden i statsvitenskap ved UiO 1971 med avhandlingen Det norske Studentersamfund. En debattanalytisk studie; han hadde selv vært aktiv i Studentersamfundet og var formann der vårsemesteret 1969. Etter eksamen var han i et par år vitenskapelig assistent ved UiO.

1972–79 var Stenstadvold informasjonssjef i Norges Industriforbund og markerte seg sterkt som en varm talsmann for industrien som verdiskaper i samfunnet. 1979 ble han ansatt som banksjef i Kreditkassen i Oslo, med hovedansvar for strategi og kommunikasjon. Fra midten av 1970-årene var han dessuten aktiv kommunepolitiker i Bærum, der han representerte Høyre i kommunestyret og var varaordfører 1975–77 og ordfører 1977–78. I 1970- og 1980-årene var han i flere perioder medlem av Kringkastingsrådet, og han var formann i NRKs styre 1986–91.

Stenstadvold var statssekretær hos statsråd Astrid Gjertsen i Forbruker- og administrasjonsdepartementet fra 1981 til 1984, da han gikk tilbake til stillingen som banksjef i Kreditkassen, og 1988 ble han ansatt som adm. direktør i Orkla ASA, der han siden har hatt flere sentrale posisjoner. Som medlem av direksjonen i Orkla-konsernet, som er en stor eier på avis- og mediesiden i Norge, var det naturlig at Stenstadvold, med sin mediekompetanse bl.a. som styreformann i NRK, ble sterkt involvert i selskapets mange mediestrategiske saker. Han eksponerte seg i artikler og foredrag som motstander av pressestøtten, som han mente virket mot sin hensikt og hindret produktutvikling i avisene. Stenstadvold var styreformann i TVNorge 1991–94 og er medlem av styrene i Storebrand (fra 2002) og Statkraft (fra 2003).

Forskningen er et annet viktig felt hvor Stenstadvold gjorde seg sterkt gjeldende i siste halvdel av 1990-årene. Som leder av hovedstyret i Norges Forskningsråd 1994–2000 måtte han først foreta en ryddesjau i forsknings- og brukermiljøene. Norges Forskningsråd var etablert 1993 som erstatning for fem separate, fagrelaterte forskningsråd, men modellen førte til interne stridigheter. Stenstadvold, som selv hadde karakterisert det nye forskningsrådet som “en vågal konstruksjon”, tok grep om organisasjonen og la opp et langsiktig mål for norsk forskning: Alt måtte gjøres for at Norge ikke skulle sakke lenger akterut som kunnskapsnasjon. Forskningens rammer og innhold måtte tilpasse seg en ny fase, preget av internasjonalisering og globalisering.

Halvor Stenstadvolds brede kunnskapsbase og store arbeidskapasitet har gjort ham ettertraktet som medlem av flere offentlige utredningsutvalg. Det finnes lite negativt om ham i avisenes klipparkiver. Stikkord som går igjen i omtaler av ham, er kunnskap, erfaring og intellektuell kapasitet.

  • Det norske Studentersamfund. En debattanalytisk studie, mag.avh. UiO, 1971
  • An approach to political interlocutions (sm.m. K. Midgaard og A. Underdal), 1973
  • Om bruk av styrer i statlige virksomheter, NOU 1991:26, 1991
  • Håkon Stenstadvold – far, kunstner, Rakkestad 1994
  • Forskning ved et tidsskille, tale ved Norges Forskningsråds årsmiddag 12.4.2000, http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/filer/pub-81812.pdf
  • HEH 1994
  • Halvor Stenstadvolds CV, 2003
  • Aftenpostens tekstarkiv