Faktaboks

Halvor Roll
Født
30. mars 1929, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
30. mars 2008, Vestby.
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Tannlege Reidar Roll (1886–1975) og Sara Sellæg (1891–1975). Gift 1) i Stockholm mars 1960 med førskolelærer Elna (Lena) Bengtson (7.2.1934–), datter av fabrikør Henrik Bengtson og hustru Elsa, ekteskapet oppløst 1964; 2) 1968 (samboerskap fra 1966) med tekstilkunstner Gro Jessen (1938–2003), ekteskapet oppløst 1977; 3) 1986 (samboerskap fra 1981) med keramiker Randi Duborgh (20.5.1933–), datter av sivilingeniør Peter Duborgh (1889–1960) og Ragnhild Friche (1898–1984).

Halvor Roll er en særegen lyriker i norsk sammenheng. Merkelappen “surrealist” er ofte, og med rette, klebet til ham. Billedbruken er vilter og barokk, med mange paradoksale og “meningsløse” sammenstillinger av ord, uttrykk og bilder. Samtidig opptrer Roll ofte som politisk satiriker med raljerende spissformuleringer.

Selv om han bryter radikalt med det tradisjonelle poesispråket, holder han seg til normale syntaktiske regler. Det er de semantiske strukturene som brytes ned. Stilen er ofte messende og repeterende, med mange gjentakelser. Bøkene har gjerne et syklusaktig preg, med narrative og til dels også biografiske trekk. I noen av dem viker den surrealistiske formen for en mer naivistisk holdning og skrivemåte.

Roll er født og oppvokst i Trondheim, og i Guttene. Bilder fra en barndom gir han mange fine impresjoner fra sin oppveksttid. Etter examen artium 1948 studerte han filologi og ble 1956 cand.mag. med fagkretsen fransk, tysk og historie. Etter et år ved Associated Press i Oslo flyttet han 1958 til Stockholm, der han var miljøarbeider og spesiallærer før han 1963 ble ansatt som reiselektor i Foreningen Norden. 1970 ble han tilknyttet NRK som frilansjournalist, og 1973–75 var han daglig leder av Norsk Forfattersentrum. Senere ble han forfatter på heltid. 1980–81 var han redaktør for Poesimagasinet.

Roll var godt voksen da han debuterte 1967 med romanen Barnekrigen. Allerede her er den surrealistiske påvirkningen tydelig. Det er den også i hans første diktsamling, Den gamle krokodillen, der han slipper ordene løs på samfunnet: “Ordmassakrer griper om seg /og elvene er fulle av råtne substantiv. / Godstog med stinkende ord / går i en uavbrutt strøm til avfallsplassene.”

I Fra mannens bok og Guttene er Roll mer konkret og hverdagsaktig i sin skrivemåte. Begge kan leses som bidrag til tidens problematisering av mannsrollen. I den første finnes flere sarkastiske kommentarer til den moderne kvinnefrigjøringen (“Har vi ikke snart fått nok / av disse kåte jomfruene / som kniper med kompetansen / såsnart de møter motstand?”), men de fleste diktene handler om mannlig sårbarhet og er åpne for ulike tolkninger i kjønnspolitisk sammenheng. I Guttene veksler han mellom dikt og korte prosatekster.

I en rekke diktsamlinger i 1980-årene befestet Roll sin stilling som en av våre fremste surrealistiske lyrikere. I Fandens skriftemål heter det med en direkte henspilling på kjente verk innenfor surrealistisk billedkunst at “et dikt uten pissoar / er som et eple uten munn”. Mer personlige er diktene i Jorden står ensom på himmelen, som bl.a. rommer en rekke metapoetiske dikt, der Roll pukker på sin rett til å skrive på den “rare” måten han gjør. Gresset er et annet sted inneholder en rekke reisedikt fra Nord-Afrika samt gjendiktninger av René Char og den tyrkiske poeten Nazim Hikmet.

I En neve av lys, Med en kniv løper mulattkvinnens ansikt amok og Det hellige ansiktet fra Luni er stilen knappere og mer imagistisk, men billedspråket er fortsatt overveiende surrealistisk. Tett omslynget aske skildrer en ung gutts vei mot et sammenbrudd som også reflekteres i språket, og i Vimplene farer til værs som rasende fugler taler en dikterstemme fra det hinsidige. Både i denne og Ormens tørst etter varmt regn (1998) rendyrker Roll den messende stilen med stor effekt i et forsøk på å tydeliggjøre sin poetikk: “Han er ordene når de kommer / Han unnfanger dem / Han setter dem til verden / Leende kommer han ut / av sin egen munn.”

Halvor Roll ble tildelt Wildenvey-prisen 1998.

Verker

  • Barnekrigen, roman, 1967
  • Den gamle krokodillen, dikt, 1969
  • Fra mannens bok, dikt, 1976
  • Guttene. Bilder fra en barndom, dikt, 1978
  • Fandens skriftemål, dikt, 1980
  • Aimé Césaire. Halshugget sol, gjendiktning, 1982
  • Jorden står ensom på himmelen, dikt, 1983
  • Gresset er et annet sted, dikt, 1984
  • Adonis: Mihyars sanger, gjendiktning, 1985
  • En neve av lys, dikt, 1986
  • Med en kniv løper mulattkvinnens ansikt amok, dikt, 1987
  • Det hellige ansiktet fra Luni, dikt, 1989
  • Pablo Neruda: Den store sangen, gjendiktning, 1991
  • Tett omslynget aske, dikt, 1994
  • Vimplene farer til værs som rasende fugler, dikt, 1995
  • Undre meg fordundre, dikt for barn, 1995
  • Ormens tørst etter varmt regn, dikt, 1998
  • Samlede dikt, 1999

Kilder og litteratur

  • J. E. Vold: “Kollisjon mellom språket og verden. Halvor Roll i samtale med J.E.V.”, i Samtiden 96, 1987, s. 69–80
  • Ø. Rottem: “Surrealisme på norsk: H.R.”, i NLH/Beyer, bd. 7, 1998, s. 286–290
  • A. Christiansen: “Undervisning i rovdyr og himmelsk hysteri”, etterord i H. Roll: Samlede dikt, 1999, s. 263–270