Embetsmann og boksamler. Foreldre: Anders Olsen Balke (1701–70) og Kari Halvorsdatter Hammerstad (1713–98). Ugift.

Halvor Andersen var en av de store boksamlerne på 1700-tallet. Han levde det meste av livet i Danmark, men testamenterte sine samlinger til et fremtidig universitet i Christiania.

Andersens karriere er på flere måter typisk for den tid han levde i. Han var født på storgården Vestre Balke på Toten. Som ung var han i noen år ansatt i en underordnet stilling hos sorenskriver D. C. Sommerfeldt, men flyttet 1771 til København, der han avla dansk juridisk eksamen samme høst. Etter eksamen ble han ansatt som kopist ved Københavns skifterett, og avanserte 1777 til fullmektig samme sted. 1793 ble han utnevnt til revisor i Danske kanselli. 1805 fikk han tittelen kanselliråd.

Bøker var hans altoppslukende interesse, og det samme var tilfelle med manuskripter. Samlingene utgjorde til slutt 15 000 bind, og de var konsentrert om dansk-norsk historie. De omfatter så vel sjeldne verker som originale manuskripter, dessuten egenhendige avskrifter. Det eldste manuskriptet er fra 1501.

Halvor Andersen brukte sine bøker flittig, og i mange av dem har han føyd sine egne språklige og historiske bemerkninger til originalteksten. Han publiserte ikke mye selv, men skrev noen artikler i tidsskrifter som Astræa, Nye danske Magasin og Minerva, om husmannsforholdene i Norge, om Christian 4s krigsartikler, om gamle dokumenter fra Ribe – og om maskerader!

Halvor Andersen interesserte seg sterkt for sitt hjemland, selv om han kom til å tilbringe størstedelen av sitt voksne liv i Danmark. Han hadde svak helse, og allerede 1786 – 41 år gammel – skrev han sitt testament, der han bestemte at de store samlingene av bøker, manuskripter, naturalier, antikviteter m.m. ikke skulle splittes etter hans død, men sendes til Christiania. Der skulle de katalogiseres og oppbevares som en separat samling ved Deichmanske Bibliotek inntil den tid kom (noe Andersen nok tvilte på) at det ble opprettet et universitet i Norge. I et tillegg til testamentet 1807 bestemte han at bare de bøker og manuskripter som Deichmanske Bibliotek ikke hadde fra før, eller hvor Andersens eksemplar inneholdt supplerende informasjon eller var i bedre stand enn bibliotekets, skulle sendes til Norge.

Andersen ble aldri gift, men hadde en datter med sin tjenestepike, og sørget godt for dem begge i et tillegg til testamentet 1798. Ett år etter hans død ble det etterlengtede universitetet opprettet i Christiania, og i arveoppgjøret ble det strid mellom universitetet og biblioteket om hvem som skulle ha samlingene. Samtidig påpekte de etterlatte at boets aktiva utenom samlingene ikke var tilstrekkelige til å gi dem det utkomme Andersen hadde tiltenkt dem i testamentet. Skifteretten avgjorde 1812 at universitetet skulle ha samlingene. En del avskrifter av kongebrev kom likevel til Riksarkivet. De andre arvingene ble 1813 tilkjent en årlig livrente fra det norske universitetsfond. Andersens samlinger er i dag i Nasjonalbiblioteket avd. Oslo, der Håndskriftsamlingen har manuskriptene samlet med en egen katalog.

Da Norge skulle etablere de institusjoner som hører en kulturstat til, herunder et universitetsbibliotek også med funksjon som nasjonalbibliotek, var Halvor Andersens samlinger til uvurderlig nytte. Slik har denne embetsmann som ofret all fritid på sin store interesse, fått en plass i Norges tidlige lærdomshistorie.

  • En Laugtings og en Ober-Hofrets Dom i en norsk Tiende-Tvistighed imellem en Huusmand og hans Sognepræst, i Astræa, bd. 3, København 1800, s. 427–443
  • Noget om at masqvere sig, formumme eller forklæde sig, og om Masqverader, som en Nutidens giængse Fornøielse, i Minerva,nr. 1 1803, København, s. 192–221
  • Adskillige gamle Documenter Ribe Bye vedkommende, i Nye Danske Magazin, bd. 2, København 1806, s. 257–285
  • Kong Christian den 4des Artickle for det Danske Krigsfolk eller Landsknegte, dateret 10. April 1611 tilligemed hans Krigs-Ordning eller Rytter-Ret, samt Ridder-Ret, uden Aar og Dag, begge af Cancelliets Arkiv, i Nye Danske Magazin, bd. 3, København 1810, s. 161–197
  • N. Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 2, 1858, s. 3–5, bd. 3, 1858, s. 57–58
  • L. Daae: “Jakob Langebeks første Besøg hos Fredrik Rostgaard”, i HT, 1872, s. 299–300.
  • T. Høverstad: “Halvor Andersen og det norske universitet”, i SoS, 1916, s. 433–444
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924