Historiker. Foreldre: Arbeider Johannes Bjørkvik (1885–1978) og lærer Elisabeth Varland (1884–1965). Gift 1953 med lokalhistoriker Randi Kleiven (19.12.1918–), datter av kjøpmann Iver Kleiven (1881–1973) og Anne Knudsen (1883–1964).

Halvard Bjørkvik var en sentral skikkelse i norsk lokal- og kulturhistorie gjennom hele siste halvdel av 1900-tallet, som universitetslærer, som direktør for Norsk Folkemuseum, som forfatter og som organisasjonsmann.

Bjørkvik tok examen artium på Voss landsgymnas 1945, studerte filologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. der 1951 med fagkretsen tysk og norsk bifag og historie hovedfag. Samme år ble han knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning. Her arbeidet han, som forskningsassistent, senere konsulent, frem til 1961. Sammen med Andreas Holmsen ledet han arbeidet med instituttets stort opplagte undersøkelser av gården og gårdssamfunnet i Norge. Et omfattende utrykt materiale fra dette prosjektet ligger i dag i Riksarkivet.

1961 ble Bjørkvik utnevnt til dosent i historie, med spesielt ansvar for lokalhistorisk forskning, ved Norges lærerhøgskole (fra 1968 Universitetet i Trondheim); han satt i denne stillingen til 1975. Her gjorde han en betydelig organisasjonsmessig innsats, bl.a. som instituttstyrer og avdelingsformann ved oppbygging av institutt- og fakultetsnivåene.

1975–89 var Bjørkvik direktør for Norsk Folkemuseum i Oslo; fra 1984 var han samtidig professor II i historie ved Universitetet i Oslo. Han avsluttet sin yrkeskarriere som ordinær professor i historie samme sted 1990–92 og seniorforsker 1992–94.

Bjørkvik var styremedlem i Landslaget for bygde- og byhistorie 1964–70 og formann 1970–79. Han var redaktør for Landslagets tidsskrift Heimen i to perioder, 1952–54 (sammen med Randi Bjørkvik) og 1973–75. I tiden som direktør for Folkemuseet la han ned mye arbeid i styret for Norske kunst- og kulturhistoriske museer, der han var formann 1977–82. I perioden 1988–93 var han styreformann for Norsk Utvandrermuseum. Spesielt i de siste årene som direktør på Folkemuseet gikk mye tid og krefter med til interne utfordringer og problemer.

Tyngdepunktet i Bjørkviks vitenskapelige og faglige arbeid ligger på eldre agrarhistorie, eiendoms- og annen økonomisk historie i bondesamfunnet, på lokalhistorie i vid forstand og på kulturhistorie, bl.a. knyttet til kulturvern og museumsarbeid. Han har på sine spesialområder vært en meget flittig bidragsyter til det store fellesnordiske oppslagsverket Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Gjennom lengre tid arbeidet han med kartlegging av jordeiendomsforholdene i Norge i middelalder og tidlig nytid. Hit hører bl.a. hans hovedoppgave Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid, artikkelserien Kven åtte jorda i den gamle leiglendingstida? (sammen med A. Holmsen), og ikke minst studiene over det eldste norske krongodset. Resultatene fra de stort opplagte krongodsundersøkelsene er foreløpig ikke publisert samlet, men flere enkeltartikler og større utrykte manuskripter har vært flittig brukt av norske historikere.

Fra 1970- og 1980-årene foreligger en rekke artikler om kulturvern- og museumsspørsmål fra Bjørkviks hånd. Etter den tid utgav han flere ruvende bokverk, bl.a. bind 4 av Aschehougs Norgeshistorie og en gards- og ættesoge for fødebygda Finnøy. Da Norsk lokalhistorisk institutt feiret sitt 50-årsjubileum 2006, ble Halvard Bjørkvik tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for kulturvern og lokalhistorisk forskning og formidling.

  • Bibliografi (frem til 1986) i Opera Halvardi, 1986 (se nedenfor)
  • Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid. Fordelinga av jordeigedomen på Vestlandet og Agdesida i 1661 og i seinkatolsk tid, h.oppg. i historie, UiO, 1951, trykt utg. Stavanger 1958
  • Kven åtte jorda i den gamle leiglendingstida? Fordelinga av jordeigedomen i Noreg i 1661 (sm.m. A. Holmsen), oppr. trykt i Heimen 1952–54, samlet utg. Trondheim 1978
  • Dei kongelege kapella. Framvokster og økonomisk grunnlag, i BHFS 69–70, Bergen 1970, s. 45–82
  • Jämtlands och Härjedalens diplomatarium. 2: 1451–1519 (sm.m. K. Haarstad), Östersund 1974
  • Finnøy. Gard og ætt, 4 bd., Stavanger 1993–98
  • Folketap og sammenbrudd 1350–1520, bd. 4 av ANH, 1996
  • Opplysninger fra Halvard Bjørkvik 1998
  • HEH 1994
  • K. Osnes: Opera Halvardi. Ein tentativ bibliografi over Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap, 1984
  • Halvard Bjørkvik. 9. oktober 1984, utg. av Norske kunst- og kulturhistoriske museer og Landslaget for lokalhistorie, 1984