Arbeideragitator. Foreldre: Arbeider Knud Halstensen og Aase Maria Andersdatter. Gift 23.7.1836 med Ellen Kirstine Ridder (1803 (døpt 1.5.)–4.5.1867), datter av sagfogd Ole Hansen Ridder (f. 1758) og Lucie Marie Jørgensdatter Stabel (f. 1771).

Halsten Knudsen var en av Marcus Thranes viktigste medarbeidere og den lokale lederen for thranittbevegelsen på Ringerike 1849–51.

Knudsen ble ifølge kildene døpt i Drammen, men etnologen og historikeren Andreas Ropeid hevder at han var fra Valdres. Omkring 1835 kom han til Hønefoss og ble svenn hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde, giftet Knudsen seg med enken Ellen og overtok hattemakervirksomheten. På denne tiden var hattemakeryrket i vansker, bl.a. fordi folk hadde gått over til å bruke luer i stedet for hatter.

Da Marcus Thrane gikk i gang med å stifte arbeiderforeninger i slutten av 1840-årene, ble Knudsen en av hans viktigste medarbeidere. Sammen med Gulbrand Sundløkken stiftet han foreninger på Hadeland, Land, Toten og Ringerike allerede 1849. Hønefoss arbeiderforening, som Knudsen ble overformann for, hadde sommeren 1850 hele 336 medlemmer og var en av de største i landet. Foreningen utviste stor aktivitet. 17. mai 1850 ble markert med en stor fest. En skriveskole for voksne kom i gang, likeledes Hønefoss Laaneindretning (den senere Hønefoss Sparebank). Foreningen henvendte seg også til departementet med en søknad om å gjøre Hønefoss til kjøpstad.

Halsten Knudsen tilhørte thranittbevegelsens venstreside. Utålmodig gikk han inn for at bevegelsen ved egen innsats skulle skaffe seg samfunnsmakt. Stortinget ventet han seg lite av; arbeiderne måtte stole på egne krefter, om nødvendig ved å bruke fysisk makt. Knudsen deltok aktivt på thranittenes “Lilleting” i Christiania sommeren 1851, men nektet i politiavhør at han der hadde gått inn for vedtaket om å gjøre revolusjon. 21. juli 1851 ble han befridd av arbeiderne fra arresten i Hønefoss.

Det gikk rykter om at thranittene ventet på “Nordmagten”, en folkelig forestilling om hvordan urettferdigheten i samfunnet skulle avskaffes av arbeiderne selv. Knudsen fikk samlet en gruppe arbeidere fra Ådalen. Lokale myndigheter vurderte dette som opprør, og 26. juli ble det sendt soldater til Ringerike – tre infanterikompanier, en artilleriavdeling med to kanoner og en kavalerienhet. 87 personer ble arrestert et par dager senere, og 80 av disse ble senere dømt. Hendelsen er blitt betegnet som “Hattemakerfeiden” (av Henrik Ibsen i bladet Andhrimner) etter hovedpersonen, hattemakeren Halsten Knudsen.

Blant de dømte fikk Knudsen den strengeste straffen. Underretten gav ham 15 år, en dom som overretten reduserte til 9 år 1855. Umiddelbart etterpå døde Knudsen i fengselet. Dødsårsaken er usikker: En versjon er at han døde av kolera, en annen at han begikk selvmord. Tradisjonen på Ringerike vil ha det til at han i raseri over dommen rente hodet i en kakkelovn.

  • H. Ibsen: “Hattemagerfeiden paa Ringerike”, i Andhrimner, 3. kvartal 1851, s. 75–80
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • A. Ropeid: Hønefoss, bd. 2, 1965, s. 123–183
  • d.s.: “Hattemakarkrigen på Hønefoss”, i T. Pryser (red.): Thranerørsla i norske bygder, 1977
  • Arbeiderpionerer, Rundtom Drammen nr. 4/1999