Politiker. Foreldre: Vaktmester Bjarne K. Bakke (1909–?) og Anne Ranvik (1916–?). Gift 1) 1969 med skuespiller Anne Karine Skaanes (7.10.1945–), ekteskapet oppløst 1979; 2) 1986 med programsekretær Gunvor Hals (16.4.1953–).

Hallvard Bakke tilhører den radikale fløy i Arbeiderpartiet, både som stortingsrepresentant i 20 år, som statsråd i to perioder og som konsekvent motstander av norsk EU-medlemskap.

Hallvard Bakke var et typisk barn av det nye utdanningssamfunnet, som i tiårene etter den annen verdenskrig åpnet skoleportene for vanlig arbeiderungdom som ville ha en høyere utdanning. Han vokste opp i Flesberg i Numedal der faren var skogsarbeider, inntil han ble vaktmester på sentralskolen i Svene. Så lenge han svingte øksa i skogen, var faren formann for skog- og landarbeiderne i dalen, og ofte sendte han sønnen sin til skogsarbeiderstuene for å kreve inn fagforeningskontingenten. Han var også aktivt med i Arbeiderpartiet, og han var viseordfører i kommunen i noen år.

Alt dette gjorde at sønnen tidlig ble sterkt interessert i politikk. Og straks han var gammel nok til det, ble han aktivt med i Arbeidernes Ungdomsfylking. Etter en god examen artium på Kongsberg 1962 reiste han over fjellet til Bergen, der han kom seg inn på Handelshøyskolen, og avla siviløkonomeksamen 1968. I studieårene var han sterkt engasjert på venstresiden i det politiske studentmiljøet.

Etter endt utdanning var han journalist i Bergens Arbeiderblad en kort stund, før han ble ansatt ved Den Nationale Scene, først som informasjonssekretær, og deretter økonomisjef 1969–76.

Bakkes politiske engasjement gjorde at han snart kom aktivt med i det politiske livet i Bergen. 1968–77 var han medlem av bystyret, og var også en tid kommunalråd. Selv om Bergen er kjent for å være en meget selvbevisst by, har bergenserne ofte vist en fin evne til å ta vare på unge talenter som kom til byen fra ulike kanter av landet. Slik gikk det også med Hallvard Bakke. Arbeiderbevegelsen i Bergen adopterte den unge akademikeren som gjerne ville ta vare på sin proletariske sjel.

1977 ble han valgt inn på Stortinget, der han ble i tjue år, avbrutt av to perioder som statsråd. Først var han handelsminister i Odvar Nordlis og Gro Harlem Brundtlands regjeringer 1976–79, og siden ble han Gro Harlem Brundtlands kulturminister i tre år fra 1986. Han var formann i Massemedieutvalget av 1977, som la frem innstillinger om videogram (1981) og mediepolitikk (1983). Som sjef for Kulturdepartementet var han politisk ansvarlig for å oppheve NRK-monopolet, men med fast vilje til å bevare seriøsiteten og kulturen i eteren, erklærte han.

Men det som kanskje er Hallvard Bakkes mest markerte politiske bidrag, er hans ubrutte motstand mot norsk medlemskap i en europeisk union. Foran folkeavstemningen 1994 var han leder for den sosialdemokratiske aksjonen mot norsk EU-medlemskap.

Etter at han etter eget ønske gikk ut av Stortinget 1997, er Hallvard Bakke frilanser, bl.a. som økonomisk-politisk kommentator i Dagsavisen. Ellers er han fast engasjert medarbeider i Europaprogrammet, en politisk nøytral stiftelse som tar sikte på å utrede og spre opplysning om den politiske og økonomiske utviklingen i vår verdensdel. Fra 2006 er han styreleder i NRK.

  • Står NRK-monopolet for fall?, 1981
  • Videogram. Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23.desember 1977, NOU 1981:26, 1981
  • Massemedier og mediepolitikk. Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23.desember 1977, NOU 1983:3, 1983
  • Arbeidsløsheten — hvordan redusere den?, 1992
  • Ut av Europa?, 1992
  • Biografiske opplysninger i Nordby, bd. 1, 1985
  • HEH 1994
  • O. C. Torp: Stortinget i navn og tall 1993–1997, 1994