Arkitekt. Foreldre: Distriktslege Arnoldus Schytte Berg (1812–87) og Anne Dorthea Lorentzdatter (f. 1832). Gift 1920 med husbestyrerinne Mina Sofie Aarheim f. Ekrem (f. 1888), datter av gårdbruker Kristen Mikkelsen Ekrem (1849–1911) og Serine Madsdatter (f. 1865). Dattersønns sønn av Erik Gerhard Schytte (1729–1808).

Hagbarth Schytte-Bergs praksis som arkitekt gjenspeiler stilutviklingen fra 1800-tallets historisme, gjennom jugendstil, klassisisme og funksjonalisme. Han var en av de første arkitektene som tilførte norsk bygningskunst nye ideer omkring 1900.

Schytte-Berg tilbrakte de første barneårene i Buksnes i Lofoten. Familien bosatte seg i Trondheim 1870, da faren ble distriktslege i Strinda. I oppveksten var Hagbarth svært opptatt av frihåndstegning, og hans barndomslærer Balle Lund omtalte ham som meget gaverik. Studiekarrieren startet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1876. Her ble han uteksaminert ved den bygningstekniske linjen tre år senere. Som mange av sine samtidige kollegaer fortsatte han sine studier i Tyskland. 1882–83 studerte han arkitektur i Hannover under professor Conrad W. Haase, som var kjent for sine verker i nygotikk og teglstein.

Etter hjemkomsten arbeidet Schytte-Berg som arkitektassistent og tegner i både Trondheim og Kristiania før han 1887 etablerte sitt eget arkitektkontor i Skien, som året før hadde vært utsatt for en større bybrann. 1889–90 gikk ferden på nytt til Tyskland, for studier hovedsakelig av kirkearkitektur under professor Johannes Volmer ved høyskolen i Charlottenburg, Berlin.

Tilbake i Skien forsatte han sin praksis, kombinert med arbeidet som hovedlærer i tegning ved Skiens tekniske aftenskole. Hans viktigste bidrag her er Skien kirke, tegnet etter en arkitektkonkurranse. Kirken er inspirert av den samtidige tyske gotikken og er med sin beliggenhet og de to høye tårnene et svært dominerende innslag i byen. Det samme er Skien rådhus, som var et samarbeid med arkitekten Peter Lowzow.

1895 flyttet Schytte-Berg til Kristiania, hvor han praktiserte til 1904. Fagerborg kirke er blitt regnet som hans hovedverk. Kirken er inspirert av eldre norske kirkebygg, spesielt av romanske og gotiske former, men viser også påvirkning fra amerikansk huggensteinsarkitektur. Kirken ble regnet som et eksempel på en frigjøring fra den skjematiske, tyske kirkearkitekturen og som et tegn på en ny fase i den nasjonale arkitekturens utvikling. Bruken av norsk granitt var et element i denne frigjøringen.

Bybrannen i Ålesund 1904 førte på nytt Schytte-Berg på reisefot. Dette ble starten på en femårig praksis i byen, hvor han ble en av de sentrale arkitektene i gjenoppbyggingen. Her tegnet han hovedsakelig forretnings- og leiegårder og villaer. Det fredede Svaneapoteket var blant hans viktigste arbeider her, et tidlig eksempel på bruk av norsk granitt i bolighus. Interiør og deler av det opprinnelige møblementet var også utført etter hans egne tegninger. Fra 2002 har det gamle apoteket huset det nasjonale Jugendstilsenteret. Enkefru Devolds villa i samme by ble fredet 2003. Selv vurderte Schytte-Berg flere av bygningene her som noen av sine beste arbeider.

1908 reiste Schytte-Berg tilbake til barndomsbyen Trondheim. Også her ble han en meget markant arkitekt. Han var svært interessert i arkitektprofesjonen som sådan og var viseformann og formann i Trondhjems Arkitektforening i flere perioder. I Trondheim tegnet han både leiegårder, villaer og offentlige bygninger. Statsarkivet er en enkel nyklassisistisk bygning med granittkledning.

Schytte-Bergs arbeider viser et svært godt øye for detaljer. Bygningene er solide og gjerne enkle, men likevel svært karakterfulle. Hans forenklinger av eksteriørene var et viktig steg vekk fra 1800-tallets arkitektur med mye ytre dekor. Han var tidlig opptatt av å skape en ny, nasjonal byggestil med inspirasjon fra middelalderen. Dette gjorde han ved å kombinere en nøktern modernistisk byggestil med arkitektoniske elementer fra eldre tider. Slik skapte Schytte-Berg en rekke funksjonelle bygninger med symbolske og nasjonale særpreg.

    Bygninger (et utvalg)

  • Skien kirke (sm.m. P. Lowzow), 1887–94
  • Skien rådhus, 1888–94
  • Drammensveien 39, Oslo, villa for grosserer C. Andersen (nå Argentinas ambassade), 1896
  • Sagene Folkebad, Sandakerveien 3, Oslo, 1903
  • Fagerborg kirke, Pilestredet 72, Oslo, 1900–03
  • Svaneapoteket (nå Jugendstilsenteret), Apotekergata 16, Ålesund, 1905
  • Enkefru Devolds villa, Hans Strøms gate 2, Ålesund, 1907
  • Kleingården, forretningsgård, Olav Tryggvasons gate 2b, Trondheim, 1908
  • Nordlandet kirke, Kristiansund, 1914
  • Statsarkivet, Høgskolevegen 12, Trondheim, 1922–27
  • O. J. Alstad (red.): Trondhjemsteknikernes matrikkel, Trondheim 1916
  • HEH 1938
  • H. S. Tvinnereim: Arkitektur i Ålesund 1904–1907, Ålesund 1981
  • T. Indahl: “Slyng og stein”, i FMF Årbok 1984
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • R. Å. Håpnes: Det trondhjemske byggesystem 1899–1925. Omfang, organisering og finansiering av leiegårdsutbyggingen, h.oppg. NTNU, 2002
  • A. Gunnarsjaa: Arkitekturguide for Norge, 2002