Skipsreder. Foreldre: Skipsreder Hagbart Waage (1858–1909) og Ada Johanne Wang (1874–1939). Gift 1939 med Randi Marie Peterson (f.18.5.1900), datter av skipsreder Richard Momme Peterson (f. 1876) og Aggie Margarethe Røsholm.

Hagbart Waage var gjennom 50 år knyttet til et av landets fremste tankrederier, fikk lede dets utvikling og oppleve dets fall. Han stod som en av etterkrigstidens ledende rederskikkelser i Norge, hadde en tilbakeholden livsførsel og var kjent som en korrekt og rettskaffen person. Hans samfunnsengasjement kom til syne gjennom betydelige donasjoner til humanitære formål, bl.a. til medisinsk utstyr og forskning, til krigsseilerne og til Redningsselskapet.

Waage vokste opp i Kristiania som den yngste av fire barn. Faren kom opprinnelig fra Kopervik på Karmøy og hadde etablert sitt rederi i Kristiania 1896. Ved hans død 1909 gikk ledelsen over til broren Hjelm Waage (1866–1947). I oppveksten kom Hagbart Waage inn i en krets som bl.a. omfattet brødrene Johan Martin og Rolf Stenersen, og han fulgte på nært hold aksjemeglerfirmaet Stenersen & Waage, etablert 1916 av hans bror Ragnar Waage (1896–1961) og Johan M. Stenersen (1895–1943), som slo seg opp under jobbetiden.

Etter eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1921 hadde Waage to år shippingpraksis i Hamburg og to år i London. Han vendte hjem 1925 og begynte på rederikontoret under sin onkel. Samme år bestilte Hjelm Waage et tankskip på 7900 dødvekttonn fra Götaverken for regning av Rederi-A/S Ruth, et av de første skip som ble kontrahert uten å være sikret certeparti. Det gav gode resultater i løsmarkedet og førte til flere bestillinger. Hagbart Waage ble 1. april 1937 tatt opp som medeier i disponentfirmaet Hagb. Waage og overtok den daglige ledelse etter sin onkel. Rederiet mistet sine skip under den annen verdenskrig og stod 1945 uten tonnasje.

Johan M. Stenersen og Ragnar Waage hadde 1927 etablert Waages Tankrederi A/S, fulgt av Waages Tankrederi II A/S 1930. Disse selskapene fikk sin egen organisasjon med Stenersen som reder, mens Ragnar Waage ble skjøvet ut av styrene 1936. Inntil sin død 1943 var Stenersen den ledende nazist i rederstanden, og hans bo ble 1945 tatt under offentlig bobehandling. Hans aksjeposter ble solgt, og disponentfirmaet Hagb. Waage ble juni 1945 valgt til disponent i Waages Tankrederi og mai 1946 også i Waages Tankrederi II.

Etter Hjelm Waages død 1947 ble det Hagbart Waage som stod for gjenreisingen og den videre utvikling av rederiet. Nye tankskip som ble satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning befraktet i løsfart eller på kortere reisecertepartier, en befraktningspolitikk som under Korea- og Suez-boomen gav store inntekter.

Den neste generasjon ble tatt opp som partnere i disponentfirmaet i 1960-årene, med Hagbart Waages nevø Finn J. Stephansen-Smith 1961 og Peter Christensen (gift med en niese) 1967. Et byggeprogram for fem store tank- og kombinasjonsskip levert 1967–68 innbrakte betydelige inntekter på det sterke markedet frem mot 1970. Dette gav finansielle ressurser til kontrahering av 8 tankskip i 200 000-tonnsklassen 1968–71 og 1971 til to borerigger for selskapet Waage Drilling, foruten oppføring av en ny forretningsgård i Tordenskiolds gate 8/10 i Oslo.

Hagbart Waage fylte 70 år 1969 og overlot nå den daglige ledelse av virksomheten til sine medredere. Året før hadde han opprettet “Ada og Hagbart Waages humanitære og veldedige stiftelse” og overført sin formue dit. 1968 hadde han og hustruen også bekostet byggingen av en redningsskøyte, RS 78 “Hagbart Waage”, for Redningsselskapet, og 1971 og 1975 finansierte de ytterligere to skøyter, RS 81 “Hjelm Waage” og RS 85 “Ada Waage”.

Waage hadde en rekke verv innen næringslivet og var bl.a. medlem av rådet i Skibsfartens Arbeidsgiverforenings råd 1951–61 og styremedlem i Oslo Rederiforening 1953–57, Skibsassuranseforeningen Unitas 1951–71 og Andresens Bank AS 1959–69. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1969 og var kommandør av den svenske Vasaorden.

Under den kraftige oppgangen i shippingmarkedet 1973 inngikk Waage-rederiene nye kontrakter for tankskip på til sammen 2 milliarder kroner. Da tankmarkedet falt sammen og verdensøkonomien slo om i stagnasjon 1974, fikk rederiselskapene snart finansielle problemer med synkende inntekter og skipsverdier. I denne situasjonen måtte den 75 år gamle Waage igjen ta over ledelsen og forsøke å redde rederiet. Alle forpliktelser og kanselleringsgebyr ble dekket frem til 1976, mens medrederne gikk ut. Vinteren 1976 ble det nødvendig å refinansiere flåten ved hjelp av Garantiinstituttet for skip og borerigger AS (GI). Waage Drilling ble i mai samme år overført til Kristian Jebsens Rederi, mens Waage forgjeves søkte ny egenkapital til tankskipene.

Maktesløs måtte Hagbart Waage nå være vitne til at det en gang så solide rederiet ble avviklet. Midt oppe i prosessen ble han syk og døde på Lillehammer sykehus på nyåret 1977 etter et kort sykeleie. Han etterlot seg ingen barn. Fire måneder etter hans død ble tankskipene solgt til AS Nortank KS i Oslo og rederiet deretter avviklet.

  • H. Sethne (red.): Norske rederier gjennom 50 år, 1956
  • HEH 1973
  • S. Aurmark: nekrolog i NHST 4.1.1977
  • E. Søbye: Rolf Stenersen. En biografi, 1995
  • SNL, bd. 15, 1998
  • artikler i NHST og Norwegian Shipping News
  • årsrapporter fra Rederi-A/S Ruth, Waages Tankrederi A/S og Waages Tankrederi II A/S